¹A Psalm of Asaph. Surely God is good to Israel, [Even] to such as are pure in heart.

¹En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.

²But as for me, my feet were almost gone; My steps had well nigh slipped.

²Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.

³For I was envious at the arrogant, When I saw the prosperity of the wicked.

³For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.

⁴For there are no pangs in their death; But their strength is firm.

⁴For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.

⁵They are not in trouble as [other] men; Neither are they plagued like [other] men.

⁵De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.

⁶Therefore pride is as a chain about their neck; Violence covereth them as a garment.

⁶Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.

⁷Their eyes stand out with fatness: They have more than heart could wish.

⁷Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.

⁸They scoff, and in wickedness utter oppression: They speak loftily.

⁸De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.

⁹They have set their mouth in the heavens, And their tongue walketh through the earth.

⁹De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.

¹⁰Therefore his people return hither: And waters of a full [cup] are drained by them.

¹⁰Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig*. / {* d.e. de nyter stor lykke.}

¹¹And they say, How doth God know? And is there knowledge in the Most High?

¹¹Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?

¹²Behold, these are the wicked; And, being alway at ease, they increase in riches.

¹²Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.

¹³Surely in vain have I cleansed my heart, And washed my hands in innocency;

¹³Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;

¹⁴For all the day long have I been plagued, And chastened every morning.

¹⁴jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.

¹⁵If I had said, I will speak thus; Behold, I had dealt treacherously with the generation of thy children.

¹⁵Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således*, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt. / {* SLM 73, 13. 14.}

¹⁶When I thought how I might know this, It was too painful for me;

¹⁶Og jeg tenkte efter for å forstå dette*; det var en plage i mine øine / {* SLM 73, 3-14.}

¹⁷Until I went into the sanctuary of God, And considered their latter end.

¹⁷- inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.

¹⁸Surely thou settest them in slippery places: Thou castest them down to destruction.

¹⁸Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.

¹⁹How are they become a desolation in a moment! They are utterly consumed with terrors.

¹⁹Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.

²⁰As a dream when one awaketh, So, O Lord, when thou awakest, thou wilt despise their image.

²⁰Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.

²¹For my soul was grieved, And I was pricked in my heart:

²¹Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,

²²So brutish was I, and ignorant; I was [as] a beast before thee.

²²da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.

²³Nevertheless I am continually with thee: Thou hast holden my right hand.

²³Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.

²⁴Thou wilt guide me with thy counsel, And afterward receive me to glory.

²⁴Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.

²⁵Whom have I in heaven [but thee]? And there is none upon earth that I desire besides thee.

²⁵Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.

²⁶My flesh and my heart faileth; [But] God is the strength of my heart and my portion for ever.

²⁶Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.

²⁷For, lo, they that are far from thee shall perish: Thou hast destroyed all them that play the harlot, [departing] from thee.

²⁷For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor*. / {* d.e. i utroskap bryter pakten med dig.}

²⁸But it is good for me to draw near unto God: I have made the Lord Jehovah my refuge, That I may tell of all thy works.

²⁸Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.