¹A song. A Psalm of Asaph. O God, keep not thou silence: Hold not thy peace, and be not still, O God.

¹En sang, en salme av Asaf.

²For, lo, thine enemies make a tumult; And they that hate thee have lifted up the head.

²Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold dig ikke rolig, Gud!

³Thy take crafty counsel against thy people, And consult together against thy hidden ones.

³For se, dine fiender larmer, og de som hater dig, løfter hodet.

⁴They have said, Come, and let us cut them off from being a nation; That the name of Israel may be no more in remembrance.

⁴Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner.

⁵For they have consulted together with one consent; Against thee do they make a covenant:

⁵De sier: Kom og la oss utslette dem, så de ikke mere er et folk, og Israels navn skal ikke mere kommes i hu.

⁶The tents of Edom and the Ishmaelites; Moab, and the Hagarenes;

⁶For de har av hjertet rådslått med hverandre; mot dig inngår de pakt,

⁷Gebal, and Ammon, and Amalek; Philistia with the inhabitants of Tyre:

⁷Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagarenene,

⁸Assyria also is joined with them; They have helped the children of Lot. Selah

⁸Gebal og Ammon og Amalek, Filistea tillikemed innbyggerne av Tyrus.

⁹Do thou unto them as unto Midian, As to Sisera, as to Jabin, at the river Kishon;

⁹Også Assur har gitt sig i lag med dem, de er blitt Lots barns arm. Sela.

¹⁰Who perished at Endor, Who became as dung for the earth.

¹⁰Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison!

¹¹Make their nobles like Oreb and Zeeb; Yea, all their princes like Zebah and Zalmunna;

¹¹De blev ødelagt ved En-Dor, de blev til gjødsel for jorden.

¹²Who said, Let us take to ourselves in possession The habitations of God.

¹²La det gå dem, deres ypperste menn, som Oreb og som Se'eb, og alle deres fyrster som Sebah og som Salmunna,

¹³O my God, make them like the whirling dust; As stubble before the wind.

¹³dem som sier: Vi vil ta oss Guds boliger til eie!

¹⁴As the fire that burneth the forest, And as the flame that setteth the mountains on fire,

¹⁴Min Gud, gjør dem som en støvhvirvel, som agner for vinden!

¹⁵So pursue them with thy tempest, And terrify them with thy storm.

¹⁵Som en ild som tender en skog, og som en lue som setter fjell i brand,

¹⁶Fill their faces with confusion, That they may seek thy name, O Jehovah.

¹⁶således forfølge du dem med din storm og forferde du dem med ditt stormvær!

¹⁷Let them be put to shame and dismayed for ever; Yea, let them be confounded and perish;

¹⁷Fyll deres åsyn med skam, så de søker ditt navn, Herre!

¹⁸That they may know that thou alone, whose name is Jehovah, Art the Most High over all the earth.

¹⁸La dem blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under!

¹⁹Og la dem kjenne at du alene har navnet Herre, den Høieste over all jorden!