¹I say then, Did God cast off his people? God forbid. For I also am an Israelite, of the seed of Abraham, of the tribe of Benjamin.

¹Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme;

²God did not cast off his people which he foreknew. Or know ye not what the scripture saith of Elijah? how he pleadeth with God against Israel:

²Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet I ikke hvad Skriften sier på det sted om Elias, hvorledes han treder frem for Gud mot Israel:

³Lord, they have killed thy prophets, they have digged down thine altars; and I am left alone, and they seek my life.

³Herre! dine profeter drepte de, dine alter rev de ned, og jeg blev alene tilbake, og de står mig efter livet.

⁴But what saith the answer of God unto him? I have left for myself seven thousand men, who have not bowed the knee to Baal.

⁴Men hvad sier Guds svar til ham? Jeg har levnet mig syv tusen menn som ikke har bøiet kne for Ba'al.

⁵Even so then at this present time also there is a remnant according to the election of grace.

⁵Således er det da også i denne tid blitt en levning tilbake efter nådens utvelgelse;

⁶But if it is by grace, it is no more of works: otherwise grace is no more grace.

⁶men er det av nåde, da er det ikke mere av gjerninger, ellers blir nåden ikke mere nåde.

⁷What then? that which Israel seeketh for, that he obtained not; but the election obtained it, and the rest were hardened:

⁷Hvorledes altså? Det som Israel attrår, det har det ikke nådd; men de utvalgte har nådd det, de andre er blitt forherdet,

⁸according as it is written, God gave them a spirit of stupor, eyes that they should not see, and ears that they should not hear, unto this very day.

⁸som skrevet er: Gud gav dem en treghets ånd, øine til ikke å se med og ører til ikke å høre med, inntil den dag idag.

⁹And David saith, Let their table be made a snare, and a trap, And a stumblingblock, and a recompense unto them:

⁹Og David sier: La deres bord bli dem til en strikke og en snare og en felle og en gjengjeldelse for dem!

¹⁰Let their eyes be darkened, that they may not see, And bow thou down their back always.

¹⁰la deres øine bli formørket, så de ikke ser, og bøi alltid deres rygg!

¹¹I say then, Did they stumble that they might fall? God forbid: but by their fall salvation [is come] unto the Gentiles, to provoke them to jealousy.

¹¹Jeg sier altså: Har de da snublet for å falle? Langt derifra! men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, forat dette skal vekke dem til nidkjærhet;

¹²Now if their fall, is the riches of the world, and their loss the riches of the Gentiles; how much more their fulness?

¹²men er deres fall en rikdom for verden, og er tapet av dem en rikdom for hedninger, hvor meget mere da deres fylde!

¹³But I speak to you that are Gentiles. Inasmuch then as I am an apostle of Gentiles, I glorify my ministry;

¹³For til eder taler jeg, I hedninger! Så sant som jeg er hedningenes apostel, priser jeg mitt embede,

¹⁴if by any means I may provoke to jealousy [them that are] my flesh, and may save some of them.

¹⁴om jeg bare kunde vekke mine kjødelige frender til nidkjærhet og få frelst nogen av dem.

¹⁵For if the casting away of them [is] the reconciling of the world, what [shall] the receiving [of them be], but life from the dead?

¹⁵For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hvad annet vil da deres antagelse bli enn liv av døde?

¹⁶And if the firstfruit is holy, so is the lump: and if the root is holy, so are the branches.

¹⁶Men er førstegrøden hellig, da er deigen det også, og er roten hellig, da er grenene det også.

¹⁷But if some of the branches were broken off, and thou, being a wild olive, wast grafted in among them, and didst become partaker with them of the root of the fatness of the olive tree;

¹⁷Om nu allikevel nogen av grenene blev avbrutt, og du som var en vill oljekvist, blev innpodet iblandt dem og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme,

¹⁸glory not over the branches: but if thou gloriest, it is not thou that bearest the root, but the root thee.

¹⁸da ros dig ikke mot grenene! men hvis du roser dig, så er det dog ikke du som bærer roten, men roten som bærer dig.

¹⁹Thou wilt say then, Branches were broken off, that I might be grafted in.

¹⁹Du vil da si: Grenene blev avbrutt forat jeg skulde bli innpodet.

²⁰Well; by their unbelief they were broken off, and thou standest by thy faith. Be not highminded, but fear:

²⁰Vel! ved sin vantro blev de avbrutt, men du står ved din tro; vær ikke overmodig, men frykt!

²¹for if God spared not the natural branches, neither will he spare thee.

²¹for sparte Gud ikke de naturlige grener, da vil han heller ikke spare dig.

²²Behold then the goodness and severity of God: toward them that fell, severity; but toward thee, God's goodness, if thou continue in his goodness: otherwise thou also shalt be cut off.

²²Så se da Guds godhet og strenghet: Strenghet er over dem som er falt, men over dig er Guds godhet, såfremt du holder dig til hans godhet, ellers skal også du bli avhugget.

²³And they also, if they continue not in their unbelief, shall be grafted in: for God is able to graft them in again.

²³Men hine skal også bli innpodet, såfremt de ikke holder ved i sin vantro; for Gud er mektig til å innpode dem igjen.

²⁴For if thou wast cut out of that which is by nature a wild olive tree, and wast grafted contrary to nature into a good olive tree; how much more shall these, which are the natural [branches], be grafted into their own olive tree?

²⁴For blev du avhugget av det oljetre som er vilt av naturen, og mot naturen innpodet i et godt oljetre, hvor meget mere skal de da bli innpodet i sitt eget oljetre, disse som av naturen hører det til.

²⁵For I would not, brethren, have you ignorant of this mystery, lest ye be wise in your own conceits, that a hardening in part hath befallen Israel, until the fulness of the Gentiles be come in;

²⁵For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om denne hemmelighet - forat I ikke skal tykkes eder selv kloke - at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn,

²⁶and so all Israel shall be saved: even as it is written, There shall come out of Zion the Deliverer; He shall turn away ungodliness from Jacob:

²⁶og således skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal bortrydde ugudelighet fra Jakob,

²⁷And this is my covenant unto them, When I shall take away their sins.

²⁷og når jeg borttar deres synder, da er dette min pakt med dem.

²⁸As touching the gospel, they are enemies for your sake: but as touching the election, they are beloved for the fathers' sake.

²⁸Efter evangeliet er de fiender for eders skyld, men efter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld;

²⁹For the gifts and the calling of God are not repented of.

²⁹for sine nådegaver og sitt kall angrer Gud ikke på.

³⁰For as ye in time past were disobedient to God, but now have obtained mercy by their disobedience,

³⁰For likesom I før var ulydige mot Gud, men nu har fått miskunn ved disses ulydighet,

³¹even so have these also now been disobedient, that by the mercy shown to you they also may now obtain mercy.

³¹så har også disse nu vært ulydige, forat de også skal få miskunn ved den miskunn som er blitt eder til del;

³²For God hath shut up all unto disobedience, that he might have mercy upon all.

³²for Gud har overgitt dem alle til ulydighet forat han kunde miskunne sig over dem alle.

³³O the depth of the riches both of the wisdom and the knowledge of God! how unsearchable are his judgments, and his ways past tracing out!

³³O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!

³⁴For who hath known the mind of the Lord? or who hath been his counsellor?

³⁴For hvem kjente Herrens sinn? eller hvem var hans rådgiver?

³⁵or who hath first given to him, and it shall be recompensed unto him again?

³⁵Eller hvem gav ham noget først, så han skulde få vederlag igjen?

³⁶For of him, and through him, and unto him, are all things. To him [be] the glory for ever. Amen.

³⁶For av ham og ved ham og til ham er alle ting; ham være æren i evighet! Amen.