¹Let every soul be in subjection to the higher powers: for there is no power but of God; and the [powers] that be are ordained of God.

¹Hver sjel være lydig mot de foresatte øvrigheter! for det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som er, de er innsatt av Gud,

²Therefore he that resisteth the power, withstandeth the ordinance of God: and they that withstand shall receive to themselves judgment.

²så at den som setter sig imot øvrigheten, står Guds ordning imot; men de som står imot, skal få sin dom.

³For rulers are not a terror to the good work, but to the evil. And wouldest thou have no fear of the power? do that which is good, and thou shalt have praise from the same:

³For de styrende er ikke til redsel for den gode gjerning, men for den onde. Men vil du slippe å frykte for øvrigheten? Gjør det som godt er, så skal du ha ros av den;

⁴for he is a minister of God to thee for good. But if thou do that which is evil, be afraid; for he beareth not the sword in vain: for he is a minister of God, an avenger for wrath to him that doeth evil.

⁴for den er Guds tjener, dig til gode. Men gjør du det som ondt er, da frykt! for den bærer ikke sverdet for intet; for den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det som ondt er.

⁵Wherefore [ye] must needs be in subjection, not only because of the wrath, but also for conscience' sake.

⁵Derfor er det nødvendig å være lydig mot den, ikke bare for straffens skyld, men også for samvittighetens.

⁶For this cause ye pay tribute also; for they are ministers of God's service, attending continually upon this very thing.

⁶Derfor betaler I jo også skatt; for de er Guds tjenere, som nettop tar vare på dette.

⁷Render to all their dues: tribute to whom tribute [is due]; custom to whom custom; fear to whom fear; honor to whom honor.

⁷Gi alle det I er dem skyldige: den skatt som skatt tilkommer, den toll som toll tilkommer, den frykt som frykt tilkommer, den ære som ære tilkommer!

⁸Owe no man anything, save to love one another: for he that loveth his neighbor hath fulfilled the law.

⁸Bli ingen noget skyldige, uten det å elske hverandre! for den som elsker den annen, har opfylt loven.

⁹For this, Thou shalt not commit adultery, Thou shalt not kill, Thou shalt not steal, Thou shalt not covet, and if there be any other commandment, it is summed up in this word, namely, Thou shalt love thy neighbor as thyself.

⁹For det ord: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, og hvad andre bud det kan være, det samles til ett i dette ord: Du skal elske din næste som dig selv.

¹⁰Love worketh no ill to his neighbor: love therefore is the fulfilment of the law.

¹⁰Kjærligheten gjør ikke næsten noget ondt; derfor er kjærligheten lovens opfyllelse.

¹¹And this, knowing the season, that already it is time for you to awake out of sleep: for now is salvation nearer to us than when we [first] believed.

¹¹Og dette må vi gjøre, da vi kjenner tiden, at timen er kommet da vi skal våkne op av søvne; for frelsen er oss nærmere nu enn dengang vi kom til troen.

¹²The night is far spent, and the day is at hand: let us therefore cast off the works of darkness, and let us put on the armor of light.

¹²Det lider med natten, og det stunder til dag; la oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men iklæ oss lysets våben!

¹³Let us walk becomingly, as in the day; not in revelling and drunkenness, not in chambering and wantonness, not in strife and jealousy.

¹³La oss vandre sømmelig, som om dagen, ikke i svir og drikk, ikke i løsaktighet og skamløshet, ikke i kiv og avind,

¹⁴But put ye on the Lord Jesus Christ, and make not provision for the flesh, to [fulfil] the lusts [thereof].

¹⁴men iklæ eder den Herre Jesus Kristus, og bær ikke således omsorg for kjødet at det vekkes begjærligheter!