¹Now we that are strong ought to bear the infirmities of the weak, and not to please ourselves.

¹Vi som er sterke, er skyldige til å bære de svakes skrøpeligheter og ikke være oss selv til behag;

²Let each one of us please his neighbor for that which is good, unto edifying.

²enhver av oss være sin næste til behag, til hans gagn, til opbyggelse!

³For Christ also pleased not himself; but, as it is written, The reproaches of them that reproached thee fell upon me.

³For Kristus levde heller ikke sig selv til behag, men, som skrevet er: Deres hån som hånte dig, falt på mig.

⁴For whatsoever things were written aforetime were written for our learning, that through patience and through comfort of the scriptures we might have hope.

⁴For alt som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom, forat vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir.

⁵Now the God of patience and of comfort grant you to be of the same mind one with another according to Christ Jesus:

⁵Men tålmodets og trøstens Gud gi eder å ha ett sinn innbyrdes efter Kristi Jesu forbillede,

⁶that with one accord ye may with one mouth glorify the God and Father of our Lord Jesus Christ.

⁶så at I enige, med én munn, kan prise Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader!

⁷Wherefore receive ye one another, even as Christ also received you, to the glory of God.

⁷Derfor ta eder av hverandre, likesom og Kristus tok sig av eder til Guds ære!

⁸For I say that Christ hath been made a minister of the circumcision for the truth of God, that he might confirm the promises [given] unto the fathers,

⁸Jeg mener: Kristus er blitt en tjener for de omskårne for Guds sanndruhets skyld, for å stadfeste løftene til fedrene,

⁹and that the Gentiles might glorify God for his mercy; as it is written, Therefore will I give praise unto thee among the Gentiles, And sing unto thy name.

⁹men hedningene skal prise Gud for miskunnhet, som skrevet er: Derfor vil jeg prise dig iblandt hedninger og lovsynge ditt navn.

¹⁰And again he saith, Rejoice, ye Gentiles, with his people.

¹⁰Og atter sier Skriften: Gled eder, I hedninger, sammen med hans folk!

¹¹And again, Praise the Lord, all ye Gentiles; And let all the peoples praise him.

¹¹Og atter: Lov Herren, alle hedninger, og pris ham, alle folk!

¹²And again, Isaiah saith, There shall be the root of Jesse, And he that ariseth to rule over the Gentiles; On him shall the Gentiles hope.

¹²Og atter sier Esaias: Det skal komme det Isais rotskudd, han som reiser sig for å herske over hedninger; på ham skal hedningene håpe.

¹³Now the God of hope fill you with all joy and peace in believing, that ye may abound in hope, in the power of the Holy Spirit.

¹³Men håpets Gud fylle eder med all glede og fred i eders tro, så I kan være rike på håp ved den Hellige Ånds kraft!

¹⁴And I myself also am persuaded of you, my brethren, that ye yourselves are full of goodness, filled with all knowledge, able also to admonish one another.

¹⁴Men også jeg, mine brødre, har den visse tro om eder at I av eder selv er fulle av godhet, fylt med all kunnskap, i stand til også å formane hverandre;

¹⁵But I write the more boldly unto you in some measure, as putting you again in remembrance, because of the grace that was given me of God,

¹⁵men allikevel har jeg til dels skrevet eder noget djervt til for atter å påminne eder, efter den nåde som er mig gitt av Gud,

¹⁶that I should be a minister of Christ Jesus unto the Gentiles, ministering the gospel of God, that the offering up of the Gentiles might be made acceptable, being sanctified by the Holy Spirit.

¹⁶at jeg skal være Kristi Jesu offerprest for hedningene, idet jeg prestelig forvalter Guds evangelium, forat hedningene kan bli et velbehagelig offer, helliget ved den Hellige Ånd.

¹⁷I have therefore my glorifying in Christ Jesus in things pertaining to God.

¹⁷Derfor har jeg min ros i Kristus Jesus, i min tjeneste for Gud;

¹⁸For I will not dare to speak of any things save those which Christ wrought through me, for the obedience of the Gentiles, by word and deed,

¹⁸for jeg vil ikke driste mig til å tale om annet enn det som Kristus har virket ved mig for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning,

¹⁹in the power of signs and wonders, in the power of the Holy Spirit; so that from Jerusalem, and round about even unto Illyricum, I have fully preached the gospel of Christ;

¹⁹ved tegns og underes kraft, ved Åndens kraft, så at jeg fra Jerusalem og rundt omkring like til Illyria har fullt kunngjort Kristi evangelium,

²⁰yea, making it my aim so to preach the gospel, not where Christ was [already] named, that I might not build upon another man's foundation;

²⁰dog så at jeg satte min ære i å forkynne evangeliet, ikke der hvor Kristus allerede var nevnt, forat jeg ikke skulde bygge på fremmed grunnvoll,

²¹but, as it is written, They shall see, to whom no tidings of him came, And they who have not heard shall understand.

²¹men, som skrevet er: De som ikke har fått budskap om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå.

²²Wherefore also I was hindered these many times from coming to you:

²²Derved især er jeg blitt hindret fra å komme til eder;

²³but now, having no more any place in these regions, and having these many years a longing to come unto you,

²³men nu, da jeg ikke lenger har rum i disse land, men i mange år har hatt lengsel efter å komme til eder,

²⁴whensoever I go unto Spain (for I hope to see you in my journey, and to be brought on my way thitherward by you, if first in some measure I shall have been satisfied with your company)--

²⁴håper jeg å få se eder på gjennemreisen når jeg drar til Spania, og få følge av eder dit når jeg først i nogen mon har hatt godt av eder.

²⁵but now, I [say], I go unto Jerusalem, ministering unto the saints.

²⁵Men nu drar jeg til Jerusalem i de helliges tjeneste.

²⁶For it hath been the good pleasure of Macedonia and Achaia to make a certain contribution for the poor among the saints that are at Jerusalem.

²⁶For Makedonia og Akaia har villet gjøre et sammenskudd for de fattige blandt de hellige i Jerusalem.

²⁷Yea, it hath been their good pleasure; and their debtors they are. For if the Gentiles have been made partakers of their spiritual things, they owe it [to them] also to minister unto them in carnal things.

²⁷De har så villet, og de står også i gjeld til dem; for har hedningene fått del i deres åndelige goder, da er de også skyldige til å tjene dem med de timelige.

²⁸When therefore I have accomplished this, and have sealed to them this fruit, I will go on by you unto Spain.

²⁸Når jeg da har fullført dette og lagt denne frukt i deres hender, vil jeg dra derfra gjennem eders by til Spania,

²⁹And I know that, when I come unto you, I shall come in the fulness of the blessing of Christ.

²⁹og jeg vet at når jeg kommer til eder, skal jeg komme med en fylde av Kristi velsignelse.

³⁰Now I beseech you, brethren, by our Lord Jesus Christ, and by the love of the Spirit, that ye strive together with me in your prayers to God for me;

³⁰Men jeg formaner eder, brødre, ved vår Herre Jesus Kristus og ved Åndens kjærlighet at I strider sammen med mig i eders bønner for mig til Gud,

³¹that I may be delivered from them that are disobedient in Judaea, and [that] my ministration which [I have] for Jerusalem may be acceptable to the saints;

³¹forat jeg må utfries fra de vantro i Judea, og mitt ærend til Jerusalem må tekkes de hellige,

³²that I may come unto you in joy through the will of God, and together with you find rest.

³²så jeg kan komme til eder med glede, om Gud så vil, og få vederkvege mig sammen med eder.

³³Now the God of peace be with you all. Amen.

³³Fredens Gud være med eder alle! Amen.