¹Goude-se, Jezuz a dremenas en tu all da vor Galilea, pe vor Tiberiaz.

¹Derefter drog Jesus bort til hin side av den Galileiske Sjø, Tiberias-sjøen;

²Ur bobl vras a heulie anezhañ, abalamour ma welent ar mirakloù a rae war ar re glañv.

²og meget folk fulgte ham, fordi de så de tegn han gjorde på de syke.

³Jezuz a bignas war ar menez, hag eno ec'h azezas gant e ziskibien.

³Men Jesus gikk op i fjellet, og han satte sig der med sine disipler.

⁴Setu, ar Pask, gouel ar Yuzevien, a oa tost.

⁴Og påsken, jødenes høitid, var nær.

⁵Jezuz eta, o vezañ savet e zaoulagad, hag o welout ul lod bras a dud o tont d'e gavout, a lavaras da Filip: Pelec'h e prenimp bara evit m'o devo an dud-mañ da zebriñ?

⁵Da nu Jesus løftet sine øine og så at meget folk kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få mat?

⁶Met, eñ a lavare kement-se evit amprouiñ anezhañ, rak gouzout a rae ar pezh edo o vont d'ober.

⁶Men dette sa han for å prøve ham; for han visste selv hvad han vilde gjøre.

⁷Filip a respontas dezhañ: Daou c'hant diner a vara ne vefe ket a-walc'h evit reiñ un tammig da bep hini.

⁷Filip svarte ham: Brød for to hundre penninger er ikke nok for dem så hver av dem kan få et lite stykke.

⁸Unan eus e ziskibien, Andrev, breur Simon-Pêr, a lavaras dezhañ:

⁸En av hans disipler, Andreas, Simon Peters bror, sier til ham:

⁹Bez' ez eus amañ ur paotrig en deus pemp bara heiz, ha daou besk; met petra eo kement-se evit kement a dud?

⁹Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker; men hvad er det til så mange?

¹⁰Koulskoude Jezuz a lavaras: Grit d'an dud azezañ. Bez' e oa kalz a c'heot el lec'h-se. Ar wersed eta a azezas, en niver a war-dro pemp mil.

¹⁰Jesus sa: La folket sette sig ned! Det var meget gress på stedet, og mennene satte sig da ned, omkring fem tusen i tallet.

¹¹Jezuz a gemeras ar baraoù, hag o vezañ trugarekaet, o roas [d'an diskibien, hag an diskibien] d'ar re a oa azezet; en hevelep doare e rojont eus ar pesked, kement ha ma fellas dezho.

¹¹Da tok Jesus brødene og takket, og delte dem ut til dem som satt der, likeledes av småfiskene, så meget de vilde ha.

¹²Goude m'o devoe bet o gwalc'h, e lavaras d'e ziskibien: Dastumit an tammoù a zo manet, evit na vo kollet netra.

¹²Men da de var blitt mette, sier han til sine disipler: Sank sammen stykkene som er blitt tilovers, forat ikke noget skal spilles!

¹³Dastum a rejont eta anezho hag e leugnjont daouzek paner gant an tammoù eus ar pemp bara heiz, chomet a zilerc'h gant ar re o devoa debret.

¹³Da sanket de sammen, og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrød, som var blitt tilovers efter dem som hadde ett.

¹⁴An dud-se, o welout ar mirakl en devoa Jezuz graet, a lavare: Hemañ eo e gwirionez ar profed a dlee dont er bed.

¹⁴Da nu folket så det tegn han gjorde, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden.

¹⁵Jezuz, oc'h anavezout ez aent da zont d'e gemer evit e lakaat da roue, en em dennas adarre e-unan war ar menez.

¹⁵Da nu Jesus skjønte at de vilde komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, gikk han fra dem og op i fjellet igjen, han selv alene.

¹⁶Pa voe deuet an abardaez, e ziskibien a ziskennas betek ar mor,

¹⁶Men da det blev aften, gikk hans disipler ned til sjøen,

¹⁷hag o vezañ aet er vag, e fellas dezho mont en tu all d'ar mor, da Gafarnaoum; dija e oa teñval, ha Jezuz ne oa ket c'hoazh deuet d'o c'havout.

¹⁷og de gikk i en båt og fór over til hin side av sjøen, til Kapernaum. Og det var allerede blitt mørkt, og Jesus var enda ikke kommet til dem.

¹⁸Dre ma oa kreñv an avel, koummoù ar mor a save.

¹⁸Og sjøen gikk høit, for det blåste en sterk vind.

¹⁹Ha, p'o devoa roeñvet war-dro pemp war-n-ugent pe tregont stadenn, e weljont Jezuz a valee war ar mor hag a dostae ouzh ar vag; hag o devoe aon.

¹⁹Da de nu hadde rodd en fem og tyve eller tretti stadier, ser de Jesus gå på sjøen og komme nær til båten, og de blev redde.

²⁰Met eñ a lavaras dezho: Me eo, n'ho pet ket aon.

²⁰Men han sa til dem: Det er mig, frykt ikke!

²¹Degemer a rejont anezhañ eta gant joa er vag, ha kerkent ar vag en em gavas el lec'h ma'z aent.

²¹Nu vilde de ta ham op i båten, og straks kom båten til landet som de fór til.

²²An deiz war-lerc'h, ar bobl, hag a oa chomet en tu all d'ar mor, a welas ne oa bet eno bag ebet, nemet an hini ma oa aet e ziskibien enni, ha penaos Jezuz ne oa ket aet e-barzh ganto, met penaos e ziskibien a oa aet kuit o-unan;

²²Den næste dag så folket som stod på hin side av sjøen, at det ikke var nogen annen båt der, og visste at det bare hadde vært én, og at Jesus ikke var gått i båten sammen med sine disipler, men at hans disipler hadde faret bort alene.

²³koulskoude bagoù all a oa erruet eus Tiberiaz, tost ouzh al lec'h m'o devoa debret ar bara, goude m'en devoe Jezuz trugarekaet.

²³Imens kom det andre båter fra Tiberias nær til det sted hvor de hadde fått mat efter Herrens takkebønn.

²⁴Pa welas eta ar bobl ne oa na Jezuz nag e ziskibien eno, e pignjont er bagoù hag ez ejont da Gafarnaoum da glask Jezuz.

²⁴Da nu folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke hans disipler, gikk de i båtene, og kom til Kapernaum og søkte efter Jesus.

²⁵Hag o vezañ e gavet en tu all d'ar mor, e lavarjont dezhañ: Mestr, pegoulz out en em gavet amañ?

²⁵Og da de fant ham på hin side av sjøen, sa de til ham: Rabbi! når er du kommet hit?

²⁶Jezuz a respontas dezho hag a lavaras: E gwirionez, e gwirionez, me a lavar deoc'h, c'hwi am c'hlaske, neket abalamour m'hoc'h eus gwelet mirakloù, met abalamour m'hoc'h eus debret bara ha m'hoc'h eus bet ho kwalc'h.

²⁶Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I søker mig, ikke fordi I så tegn, men fordi I åt av brødene og blev mette.

²⁷Labourit, neket evit ar boued a ya da goll, met evit an hini a chom betek ar vuhez peurbadus, hag a vo roet deoc'h gant Mab an den; rak Doue, an Tad, en deus e verket gant e siell.

²⁷Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi eder! for på ham har hans Fader, Gud, satt sitt innsegl.

²⁸Lavarout a rejont eta dezhañ: Petra a raimp evit labourat da oberoù Doue?

²⁸De sa da til ham: Hvad skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger?

²⁹Jezuz a respontas dezho: Hemañ eo ober Doue, ma kredot en hini en deus kaset.

²⁹Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at I skal tro på den han har utsendt.

³⁰Neuze e lavarjont dezhañ: Peseurt mirakl a rez eta, evit m'en gwelimp ha ma kredimp ennout? Peseurt labour a rez?

³⁰De sa da til ham: Hvad tegn gjør da du, så vi kan se det og tro dig? hvad gjerning gjør du?

³¹Hon tadoù o deus debret ar mann el lec'h distro, hervez ma'z eo skrivet: Roet en deus dezho da zebriñ bara an neñv.

³¹Våre fedre åt manna i ørkenen, som skrevet står: Han gav dem brød fra himmelen å ete.

³²Ha Jezuz a lavaras dezho: E gwirionez, e gwirionez, me a lavar deoc'h, Moizez n'en deus ket roet deoc'h bara an neñv, met va Zad a ro deoc'h gwir vara an neñv.

³²Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Moses har ikke gitt eder brødet fra himmelen, men min Fader gir eder det sanne brød fra himmelen;

³³Rak bara Doue eo an hini en deus diskennet eus an neñv, hag a ro ar vuhez d'ar bed.

³³for Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.

³⁴Int a lavaras dezhañ: Aotrou, ro deomp atav eus ar bara-se.

³⁴De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brød!

³⁵Ha Jezuz a respontas dezho: Me eo ar bara a vuhez; an hini a zeuio da'm c'havout n'en devo biken naon, hag an hini a gred ennon n'en devo biken sec'hed.

³⁵Jesus sa til dem: Jeg er livsens brød; den som kommer til mig, skal ikke hungre, og den som tror på mig, skal aldri nogensinne tørste.

³⁶Met e lavaret em eus deoc'h, gwelet hoc'h eus ac'hanon, ha ne gredit ket.

³⁶Men jeg har sagt eder at I har sett mig og tror dog ikke.

³⁷Kement a roio an Tad din a zeuio da'm c'havout, ha ne lakain ket er-maez an hini a zeuio davedon.

³⁷Alle de som Faderen gir mig, kommer til mig, og den som kommer til mig, vil jeg ingenlunde støte ut;

³⁸Rak diskennet on eus an neñv, neket evit ober va bolontez, met bolontez an hini en deus va c'haset.

³⁸for jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt mig,

³⁹Ha setu amañ bolontez an Tad en deus va c'haset, na gollin hini eus ar re a zo bet roet din, met ma'c'h adsavin anezho a varv en deiz diwezhañ.

³⁹og dette er hans vilje som har sendt mig, at jeg ikke skal miste noget av alt det han har gitt mig, men opreise det på den ytterste dag.

⁴⁰Houmañ eo bolontez an hini en deus va c'haset, penaos piv bennak a wel ar Mab hag a gred ennañ, en devo ar vuhez peurbadus; ha me en adsavo a varv en deiz diwezhañ.

⁴⁰For dette er min Faders vilje at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og at jeg skal opreise ham på den ytterste dag.

⁴¹Ar Yuzevien a c'hrozmole eta a-enep dezhañ, abalamour ma lavare: Me eo ar bara diskennet eus an neñv.

⁴¹Da knurret jødene over ham fordi han sa: Jeg er det brød som er kommet ned fra himmelen,

⁴²Hag e lavarent: N'eo ket hemañ Jezuz, mab Jozef, a anavezomp e dad hag e vamm? Penaos eta e lavar: Me a zo diskennet eus an neñv?

⁴²og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, hvis far og mor vi kjenner? Hvorledes kan han nu si: Jeg er kommet ned fra himmelen?

⁴³Jezuz a respontas hag a lavaras dezho: Na c'hrozmolit ket etrezoc'h.

⁴³Jesus svarte og sa til dem: Knurr ikke eder imellem!

⁴⁴Den ne c'hell dont da'm c'havout ma ne vefe sachet gant an Tad en deus va c'haset; ha me en adsavo a varv en deiz diwezhañ.

⁴⁴Ingen kan komme til mig uten at Faderen, som har sendt mig, drager ham, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag.

⁴⁵Skrivet eo er brofeded: Kelennet e vint holl gant Doue. Piv bennak en deus selaouet an Tad hag en deus desket digantañ, a zeu da'm c'havout.

⁴⁵Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Hver den som hører av Faderen og lærer, han kommer til mig.

⁴⁶N'eo ket en defe un den gwelet an Tad; nemet an hini a zeu eus Doue, hennezh nemetken en deus gwelet an Tad.

⁴⁶Ikke så at nogen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen.

⁴⁷E gwirionez, e gwirionez, ma a lavar deoc'h: An hini a gred ennon en deus ar vuhez peurbadus.

⁴⁷Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tror, har evig liv.

⁴⁸Me eo ar bara a vuhez.

⁴⁸Jeg er livsens brød.

⁴⁹Ho tadoù o deus debret ar mann el lec'h distro, hag int a zo marv.

⁴⁹Eders fedre åt manna i ørkenen og døde;

⁵⁰Amañ eo ar bara a zo diskennet eus an neñv, evit na varvo ket an hini a zebro dioutañ.

⁵⁰dette er det brød som kommer ned fra himmelen, forat en skal ete av det og ikke dø.

⁵¹Me eo ar bara bev a zo diskennet eus an neñv; mar debr unan bennak eus ar bara-mañ, e vevo da viken; hag ar bara a roin eo va c'hig. Reiñ a rin anezhañ evit buhez ar bed.

⁵¹Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om nogen eter av dette brød, skal han leve evindelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv.

⁵²Ar Yuzevien a dabute eta etrezo, o lavarout: Penaos e c'hell an den-mañ reiñ deomp e gig da zebriñ?

⁵²Jødene trettet da med hverandre og sa: Hvorledes kan han gi oss sitt kjød å ete?

⁵³Jezuz a lavaras dezho: E gwirionez, e gwirionez, me a lavar deoc'h: Ma ne zebrit ket kig Mab an den, ha ma n'evit ket e wad, n'ho po ket ar vuhez ennoc'h hoc'h-unan.

⁵³Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Dersom I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder.

⁵⁴An hini a zebr va c'hig hag a ev va gwad, en deus ar vuhez peurbadus; hag ec'h adsavin anezhañ a varv en deiz diwezhañ.

⁵⁴Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag;

⁵⁵Rak va c'hig a zo e gwirionez ur boued, ha va gwad a zo e gwirionez un evaj.

⁵⁵for mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke.

⁵⁶An hini a zebr va c'horf hag a ev va gwad a chom ennon, ha me ennañ.

⁵⁶Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i mig og jeg i ham.

⁵⁷Evel m'en deus an Tad, hag a zo bev, kaset ac'hanon, ha ma vevan dre an Tad, evel-se an hini a zebr ac'hanon a vevo drezon.

⁵⁷Likesom den levende Fader har utsendt mig, og jeg lever ved Faderen, således skal også den som eter mig, leve ved mig.

⁵⁸Amañ eo ar bara a zo diskennet eus an neñv. N'eo ket evel ho tadoù; debret o deus ar mann hag int a zo marv; an hini a zebro ar bara-mañ a vevo da viken.

⁵⁸Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen; ikke således som fedrene åt og døde; den som eter dette brød, skal leve evindelig.

⁵⁹Jezuz a lavaras an traoù-mañ, o kelenn e sinagogenn Gafarnaoum.

⁵⁹Dette sa han mens han lærte i en synagoge i Kapernaum.

⁶⁰Kalz eus e ziskibien, o vezañ e glevet, a lavaras: Ar ger-se a zo kalet; piv a c'hell e selaou?

⁶⁰Mange av hans disipler sa nu, da de hørte det: Dette er en hård tale; hvem kan høre den?

⁶¹Met Jezuz, oc'h anavezout ennañ e-unan e c'hrozmole e ziskibien a gement-se, a lavaras dezho: Skouer fall a gemerit a gement-se?

⁶¹Men da Jesus visste med sig selv at hans disipler knurret over dette, sa han til dem: Volder dette eder anstøt?

⁶²Petra eta e vo, mar gwelfec'h Mab an den o pignat el lec'h ma oa kent?

⁶²Enn når I får se Menneskesønnen fare op dit hvor han var før?

⁶³Ar spered eo a vuhezeka; ar c'hig ne servij da netra. Ar gerioù a lavaran deoc'h a zo spered ha buhez.

⁶³Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv.

⁶⁴Met, bez' ez eus en ho touez lod ha ne gredont ket. Rak Jezuz a ouie adalek ar penn-kentañ pere a oa ar re na gredent ket, ha piv e oa an hini en gwerzhje.

⁶⁴Men det er nogen av eder som ikke tror. For Jesus visste fra først av hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulde forråde ham.

⁶⁵Hag e lavare: Abalamour da gement-se eo, em eus lavaret deoc'h penaos den ne c'hell dont da'm c'havout, ma n'eo ket roet kement-se dezhañ gant va Zad.

⁶⁵Og han sa: Det var derfor jeg sa eder at ingen kan komme til mig uten at det er gitt ham av Faderen.

⁶⁶Adalek neuze kalz eus e ziskibien en em dennas, ha n'aent ket ken gantañ.

⁶⁶Derfor drog mange av hans disipler sig tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.

⁶⁷Jezuz a lavaras eta d'an daouzek: Ha c'hwi, ne fell ket deoc'h mont kuit ivez?

⁶⁷Jesus sa da til de tolv: Vil også I gå bort?

⁶⁸Simon-Pêr a respontas dezhañ: Aotrou, da biv ez afemp? Te ac'h eus komzoù ar vuhez peurbadus,

⁶⁸Simon Peter svarte ham: Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,

⁶⁹ha ni hon eus kredet, hag hon eus anavezet out [ar C'hrist,] Mab an Doue bev.

⁶⁹og vi tror og vet at du er Guds hellige.

⁷⁰Jezuz a respontas dezho: Ne'm eus ket ho tibabet, ho taouzek? Hag unan ac'hanoc'h a zo un diaoul.

⁷⁰Jesus svarte dem: Har ikke jeg utvalgt eder tolv? Og én av eder er en djevel.

⁷¹Komz a rae diwar-benn Judaz-Iskariod, mab Simon, rak hemañ eo a dlee e werzhañ, evitañ da vezañ unan eus an daouzek.

⁷¹Men han talte om Judas, Simon Iskariots sønn; for det var han som skulde forråde ham, enda han var en av de tolv.