¹Goude an traoù-se, Jezuz a valee dre C'halilea, rak ne felle ket dezhañ chom e Judea, abalamour ma klaske ar Yuzevien e lazhañ.

¹Og derefter gikk Jesus omkring i Galilea; for han vilde ikke gå omkring i Judea, fordi jødene stod ham efter livet.

²Met, gouel ar Yuzevien, galvet an Teltennoù, a dostae.

²Og jødenes høitid, løvsalenes fest, var nær.

³E vreudeur a lavaras dezhañ: Kae ac'han, ha kae e Judea, evit ma welo ivez da ziskibien an oberoù a rez.

³Hans brødre sa da til ham: Dra bort herfra og gå til Judea, forat også dine disipler kan få se de gjerninger som du gjør!

⁴Rak den ne ra netra e-kuzh, pa glask bezañ anavezet. Mar rez an traoù-se, en em ziskouez da-unan d'ar bed.

⁴for ingen gjør noget i lønndom og attrår dog selv å være almindelig kjent; gjør du sådanne ting, da åpenbar dig for verden!

⁵Rak e vreudeur memes ne gredent ket ennañ.

⁵For heller ikke hans brødre trodde på ham.

⁶Jezuz a lavaras dezho: Va amzer n'eo ket c'hoazh deuet; met hoc'h amzer-hu a zo atav deuet.

⁶Jesus sier til dem: Min tid er ennu ikke kommet; men eders tid er alltid forhånden.

⁷Ar bed ne c'hell ket ho kasaat; met kasaat a ra ac'hanon, abalamour ma roan testeni anezhañ, penaos eo fall e oberoù.

⁷Verden kan ikke hate eder; men mig hater den fordi jeg vidner om den at dens gjerninger er onde.

⁸Evidoc'h-c'hwi, pignit d'ar gouel-mañ; evidon-me, ne bignin ket c'hoazh dezhañ, rak va amzer n'eo ket c'hoazh deuet.

⁸Dra I op til høitiden! jeg drar ikke op til denne høitid; for min tid er ennu ikke fullkommet.

⁹Hag o vezañ lavaret kement-se dezho, e chomas e Galilea.

⁹Da han hadde sagt dette til dem, blev han i Galilea.

¹⁰Met, pa voe aet e vreudeur, e pignas ivez d'ar gouel, neket a-wel d'an holl, met evel e-kuzh.

¹⁰Men da hans brødre hadde draget op til høiden, da drog også han der op, dog ikke åpenbart, men som i lønndom.

¹¹Ar Yuzevien eta a glaske anezhañ e-pad ar gouel, hag a lavare: Pelec'h emañ?

¹¹Jødene lette da efter ham på høitiden og sa: Hvor er han?

¹²Hag e voe ur brud diwar e benn e-touez ar bobl. Darn a lavare: Un den mat eo; ha darn all a lavare: Nann, met touellañ a ra ar bobl.

¹²Og det blev mumlet meget om ham blandt folket; nogen sa: Han er en god mann, men andre sa: Nei, han fører folket vill.

¹³Koulskoude, den ne gomze frank anezhañ, gant aon rak ar Yuzevien.

¹³Dog talte ingen fritt ut om ham, av frykt for jødene.

¹⁴War-dro hanter ar gouel, Jezuz a bignas en templ, hag a gelenne.

¹⁴Men da det allerede var midt i høitiden, gikk Jesus op i templet og lærte.

¹⁵Ar Yuzevien a oa souezhet hag a lavare: Penaos ec'h anavez an den-mañ ar skriturioù, o vezañ n'en deus ket o desket?

¹⁵Jødene undret sig da og sa: Hvor har han sin lærdom fra, han som ikke er oplært?

¹⁶Jezuz a respontas dezho: Va c'helennadurezh n'eo ket ac'hanon, met eus an hini en deus va c'haset.

¹⁶Jesus svarte dem og sa: Min lære er ikke min, men hans som har sendt mig;

¹⁷Mar fell da unan bennak ober bolontez Doue, ec'h anavezo hag-eñ eo va c'helennadurezh eus Doue, pe ha me a gomz ac'hanon va-unan.

¹⁷vil nogen gjøre hans vilje, han skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av mig selv.

¹⁸An hini a gomz anezhañ e-unan, a glask e c'hloar e-unan; met an hini a glask gloar an hini en deus e gaset, a dle bezañ kredet, ha n'eus ket a zireizhder ennañ.

¹⁸Den som taler av sig selv, søker sin egen ære; men den som søker hans ære som har sendt ham, han er sanndru, og det er ikke urettferdighet i ham.

¹⁹N'en deus ket Moizez roet al lezenn deoc'h? Hag hini ac'hanoc'h ne vir anezhi. Perak e klaskit va lazhañ?

¹⁹Har ikke Moses gitt eder loven? Og ingen av eder holder loven. Hvorfor står I mig efter livet?

²⁰Ar bobl a respontas dezhañ: Un diaoul ac'h eus; piv eo an hini a glask da lazhañ?

²⁰Folket svarte: Du er besatt; hvem står dig efter livet?

²¹Jezuz a respontas hag a lavaras dezho: Un oberenn am eus graet, hag oc'h holl souezhet a gement-se.

²¹Jesus svarte og sa til dem: En gjerning gjorde jeg, og I undrer eder alle over den.

²²Moizez en deus gourc'hemennet deoc'h an amdroc'h (n'eo ket ma teu eus Moizez, met eus an Tadoù), ha c'hwi a amdroc'h un den deiz ar sabad.

²²Moses har gitt eder omskjærelsen - ikke så at den er fra Moses, men fra fedrene - og I omskjærer et menneske på sabbaten;

²³Mar bez amdroc'het un den deiz ar sabad, evit na vo ket torret lezenn Voizez, perak en em fulorit a-enep ac'hanon abalamour ma em eus yac'haet un den penn-da-benn deiz ar sabad?

²³når nu et menneske blir omskåret på sabbaten, forat Mose lov ikke skal brytes, harmes I da på mig fordi jeg har gjort et helt menneske friskt på sabbaten?

²⁴Na varnit ket hervez an doare, met barnit hervez ar reizhder.

²⁴Døm ikke efter synet, men døm en rettferdig dom!

²⁵Hag ur re bennak eus Jeruzalem a lavare: n'eo ket an hini a glasker da lakaat da vervel?

²⁵Nogen av dem som hørte hjemme i Jerusalem, sa da: Er det ikke ham de står efter livet?

²⁶Ha setu aze e komz frank, ha ne lavarer netra dezhañ. Ar mestroù, hag anavezet o defe ez eo e gwirionez ar C'hrist?

²⁶Og se, han taler fritt ut, og de sier ikke et ord til ham; skulde virkelig våre rådsherrer være blitt overtydet om at han er Messias?

²⁷Koulskoude, ni a oar a-belec'h eo hemañ; e-lec'h pa zeuio ar C'hrist, den n'anavezo a-belec'h eo.

²⁷Men om denne mann vet vi hvor han er fra; men når Messias kommer, vet ingen hvor han er fra.

²⁸Ha Jezuz a grie en templ eta, o kelenn, hag o lavarout: C'hwi a anavez ac'hanon, hag ec'h ouzoc'h a-belec'h on. N'on ket deuet ac'hanon va-unan, met an hini en deus va c'haset a zo gwirion, ha c'hwi n'anavezit ket anezhañ.

²⁸Mens nu Jesus lærte i templet, ropte han ut: Både kjenner I mig, og I vet hvor jeg er fra; og av mig selv er jeg dog ikke kommet; men det er i sannhet en som har sendt mig, han som I ikke kjenner.

²⁹Me a anavez anezhañ, rak dont a ran eus e berzh, hag eñ eo en deus va c'haset.

²⁹Jeg kjenner ham; for fra ham er jeg, og han har utsendt mig.

³⁰Klask a raent kregiñ ennañ; met den ne grede lakaat e zorn warnañ, abalamour e eur ne oa ket c'hoazh deuet.

³⁰De søkte da å få grepet ham; men ingen la hånd på ham, for hans time var ennu ikke kommet.

³¹Koulskoude, kalz eus ar bobl a gredas ennañ, hag a lavare: Pa zeuio ar C'hrist, hag ober a raio brasoc'h mirakloù eget ma ra hemañ?

³¹Men av folket var det mange som trodde på ham, og de sa: Når Messias kommer, mon han da vil gjøre flere tegn enn denne har gjort?

³²Ar farizianed, o vezañ klevet ar pezh a lavare ar bobl anezhañ e-kuzh, a gasas, a-unvan gant ar veleien vras, serjanted evit kregiñ ennañ.

³²Fariseerne hørte folket mumle dette om ham, og yppersteprestene og fariseerne sendte tjenere avsted for å gripe ham.

³³Setu perak Jezuz a lavaras dezho: Me a zo ganeoc'h c'hoazh evit un nebeut amzer, ha mont a ran da gavout an hini en deus va c'haset;

³³Jesus sa da: Ennu en kort tid er jeg hos eder, så går jeg bort til ham som har sendt mig.

³⁴klask a reot ac'hanon, ha ne'm c'havot ket; ha c'hwi, ne c'hellit ket dont e-lec'h ma'z on.

³⁴I skal lete efter mig og ikke finne mig, og der hvor jeg er, kan I ikke komme.

³⁵Ar Yuzevien eta a lavare etrezo: Pelec'h ez aio, na c'hellimp ket kavout anezhañ? Mont a raio etrezek ar re a zo strewet e-touez ar C'hresianed, ha kelenn a raio ar C'hresianed?

³⁵Jødene sa da til hverandre: Hvor vil han gå bort, siden vi ikke skal finne ham? Mon han vil gå til dem som er spredt omkring blandt grekerne, og lære grekerne?

³⁶Petra eo ar pezh en deus lavaret: C'hwi am c'hlasko, ha ne'm c'havot ket; ha c'hwi ne c'hellit ket dont e-lec'h ma'z on?

³⁶Hvad er dette for et ord han sa: I skal lete efter mig og ikke finne mig, og der hvor jeg er, kan I ikke komme?

³⁷An deiz diwezhañ ha brasañ eus ar gouel, Jezuz en em gave eno, hag a grie: Mar en deus unan bennak sec'hed, ra zeuio da'm c'havout, ha ra evo.

³⁷Men på den siste, den store dag i høitiden stod Jesus og ropte ut: Om nogen tørster, han komme til mig og drikke!

³⁸An hini a gred ennon, stêrioù dour a vuhez a redo eus e askre, evel ma lavar ar Skritur.

³⁸Den som tror på mig, av hans liv skal det, som Skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann.

³⁹Met eñ a lavare kement-se eus ar Spered a dlee resev ar re a gredje ennañ; rak ar Spered-Santel ne oa ket bet c'hoazh roet, abalamour na oa ket bet c'hoazh roet da Jezuz e c'hloar.

³⁹Dette sa han om den Ånd som de skulde få som trodde på ham; for Ånden var ennu ikke kommet, fordi Jesus ennu ikke var herliggjort.

⁴⁰Kalz eus ar bobl, o vezañ klevet ar gerioù-se, a lavare: Hemañ eo e gwirionez ar profed.

⁴⁰Nogen av folket sa nu, da de hørte disse ord: Dette er i sannhet profeten.

⁴¹Reoù all a lavare: Ar C'hrist eo. Ha reoù all a lavare: Met ar C'hrist, ha dont a ra eus Galilea?

⁴¹Andre sa: Dette er Messias. Andre igjen sa: Messias kommer da vel ikke fra Galilea?

⁴²Ar Skritur, ha ne lavar ket e teuio ar C'hrist eus lignez David hag eus bourc'h Betlehem, a-belec'h e oa David?

⁴²Har ikke Skriften sag at Messias kommer av Davids ætt og fra Betlehem, den by hvor David var?

⁴³Ar bobl eta a oa lodennet diwar e benn.

⁴³Det blev da splid iblandt folket for hans skyld.

⁴⁴Hag ur re bennak anezho a c'hoantae kregiñ ennañ, met den ne lakaas e zaouarn warnañ.

⁴⁴Og nogen av dem vilde gripe ham; men ingen la hånd på ham.

⁴⁵Ar serjanted eta a zistroas etrezek ar veleien vras hag ar farizianed; ar re-mañ a lavaras dezho: Perak n'hoc'h eus ket e zegaset?

⁴⁵Tjenerne kom da til yppersteprestene og fariseerne, og disse sa til dem: Hvorfor har I ikke ført ham hit?

⁴⁶Ar serjanted a respontas: Biskoazh den n'en deus komzet evel an den-se.

⁴⁶Tjenerne svarte: Aldri har noget menneske talt således som denne mann.

⁴⁷Ar farizianed a lavaras dezho: Bet oc'h-hu ivez touellet?

⁴⁷Fariseerne svarte dem da: Har også I latt eder dåre?

⁴⁸Ha bez' ez eus unan bennak eus ar mestroù pe eus ar farizianed hag en defe kredet ennañ?

⁴⁸Har vel nogen av rådsherrene trodd på ham, eller nogen av fariseerne?

⁴⁹Met ar bobl villiget-mañ n'anavez ket al lezenn.

⁴⁹Men denne hop som ikke kjenner loven, er forbannet.

⁵⁰Nikodem, an hini a oa deuet en noz da gavout Jezuz hag a oa unan anezho, a lavaras dezho:

⁵⁰Nikodemus, han som før engang var kommet til ham, og som var en av dem, sier til dem:

⁵¹Ha barn a ra hol lezenn un den hep bezañ e glevet hag hep anavezout ar pezh en deus graet?

⁵¹Vår lov dømmer da vel ikke nogen uten at de først har hørt ham og fått vite hvad han har gjort?

⁵²Int a respontas dezhañ: Bez' out ivez Galileat? Evesha ha gwel: profed ebet a zo deuet eus Galilea.

⁵²De svarte ham: Kanskje du også er fra Galilea? Ransak, så skal du se at ingen profet kommer fra Galilea!

⁵³Ha pep hini en em dennas en e di.

⁵³Og de gikk hver til sitt.