¹Kalz o vezañ kemeret ar garg da skrivañ istor an traoù c'hoarvezet, hag anavezet mat evit bezañ gwir en hon touez,

¹Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss,

²hervez m'o deus degaset deomp ar re o deus o gwelet adalek ar penn-kentañ, hag a zo bet ministred ar Ger,

²således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det,

³kredet em eus ivez, Teofil mat-meurbet, e tleen o skrivañ dit dre urzh, goude bezañ graet un enklask pizh warno holl, gant evezh,

³så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus,

⁴evit ma'c'h anavezi ar wirionez diwar-benn ar pezh a zo bet desket dit.

⁴forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.

⁵En amzer Herodez, roue Judea, e oa ur beleg anvet Zakaria, eus lignez Abia; e wreg a oa eus lignez Aaron, hag en em c'halve Elizabed.

⁵I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.

⁶Reizh e oant o-daou dirak an Aotrou, hag e heulient holl gourc'hemennoù hag urzhioù an Aotrou, en un doare divlam.

⁶De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.

⁷N'o devoa ket a vugale, rak Elizabed a oa gaonac'h, hag o-daou, e oant aet war an oad.

⁷Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.

⁸Erruout a reas, evel ma rae Zakaria e garg a veleg dirak Doue, hervez urzh e dro,

⁸Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte,

⁹ma voe galvet dre ar sord, hervez giz ar velegiezh, da vont e-barzh templ an Aotrou, evit deviñ an ezañs.

⁹at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse;

¹⁰An holl bobl a oa er-maez o pediñ, d'an eur ma teved an ezañs.

¹⁰og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.

¹¹Neuze un ael eus an Aotrou en em ziskouezas dezhañ en e sav, en tu dehou da aoter an ezañs.

¹¹Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.

¹²Zakaria, o welout anezhañ, a voe trubuilhet, hag ar spont a grogas ennañ.

¹²Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham.

¹³Met an ael a lavaras dezhañ: Zakaria, na'z pez ket aon, rak da bedenn a zo bet selaouet, Elizabed a c'hano dit ur mab, hag e roi dezhañ an anv a Yann.

¹³Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes;

¹⁴Bez' e vo evidout un abeg a joa hag a laouenidigezh, ha kalz en em laouenaio eus e c'hanedigezh.

¹⁴og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel.

¹⁵Rak bras e vo dirak an Aotrou; n'evo na gwin, nag evaj kreñv ebet, ha leuniet e vo eus ar Spered-Santel adalek kof e vamm;

¹⁵For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv;

¹⁶distreiñ a raio kalz eus bugale Israel d'an Aotrou o Doue,

¹⁶og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud,

¹⁷hag e valeo dirazañ e spered hag e nerzh Elia, evit treiñ kalonoù an tadoù ouzh ar vugale, hag ar re disentus ouzh furnez ar re reizh, evit aozañ d'an Aotrou ur bobl tuet mat.

¹⁷og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.

¹⁸Zakaria a lavaras d'an ael: A betra ec'h anavezin kement-se? Rak me a zo kozh, ha va gwreg a zo aet war an oad?

¹⁸Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.

¹⁹An ael a respontas dezhañ: Me eo Gabriel, an hini a chom dirak Doue; degaset on bet evit komz ouzhit ha disklêriañ dit ar c'heloù mat-mañ.

¹⁹Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap;

²⁰Ha setu, te a ya da vezañ mut, ha ne c'helli ken komz, betek an deiz ma c'hoarvezo an traoù-mañ, abalamour ne'c'h eus ket kredet da'm c'homzoù, hag a erruo en o amzer.

²⁰og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.

²¹Koulskoude, ar bobl a c'hortoze Zakaria, hag a oa souezhet ma talee en templ.

²¹Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet.

²²Pa voe deuet er-maez, ne c'helle ket komz outo, hag ec'h anavezjont en devoa bet ur welidigezh en templ, rak dre sinoù en roe da gompren dezho; hag e chomas mut.

²²Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum.

²³Pa voe echuet deizioù e garg, ez eas d'e di.

²³Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus.

²⁴Un nebeut amzer goude, Elizabed, e wreg, en em gavas dougerez, hag en em guzhas e-pad pemp miz, o lavarout:

²⁴Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:

²⁵Evel-se eo, en deus graet an Aotrou em c'heñver en deizioù-mañ, m'en deus sellet ouzhin, evit lemel an dismegañs a oa warnon dirak an dud.

²⁵Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.

²⁶Er c'hwec'hvet miz, Doue a gasas an ael Gabriel en ur gêr a C'halilea galvet Nazared,

²⁶Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,

²⁷d'ur werc'hez a zlee dimeziñ d'un den anvet Jozef, eus tiegezh David; ar werc'hez-se a oa anvet Mari.

²⁷til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.

²⁸An ael, o vezañ aet el lec'h ma oa, a lavaras dezhi: Da saludiñ a ran, te a zo bet resevet en gras, an Aotrou a zo ganit. [Benniget out e-touez ar gwragez.]

²⁸Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!

²⁹O vezañ gwelet an ael, e voe trubuilhet gant e gomzoù, hag e soñje enni ec'h-unan petra a c'helle ar salud-se bezañ.

²⁹Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen.

³⁰Neuze an ael a lavaras dezhi: Mari, na'z pez ket aon, rak kavet ec'h eus gras dirak Doue.

³⁰Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud;

³¹Setu, te a vo dougerez, hag e c'hani ur mab, hag e c'halvi e anv Jezuz.

³¹og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.

³²Bras e vo, hag e vo galvet mab an Uhelañ-Meurbet, hag an Aotrou Doue a roio dezhañ tron David e dad.

³²Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,

³³Ren a raio da virviken war diegezh Jakob, hag e ren n'en devo ken a fin.

³³og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.

³⁴Neuze Mari a lavaras d'an ael: Penaos e c'hoarvezo kement-se, pa n'anavezan gwaz ebet?

³⁴Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?

³⁵An ael a respontas dezhi: Ar Spered-Santel a zeuio warnout, ha galloud an Uhelañ-Meurbet a c'holoio ac'hanout gant e skeud; dre-se ar bugel santel a vo ganet ac'hanout a vo galvet Mab Doue.

³⁵Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.

³⁶Ha setu, Elizabed da geniterv a zoug ivez ur mab en he c'hozhni, hag hemañ eo ar c'hwec'hvet miz eus an hini a oa galvet gaonac'h.

³⁶Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned.

³⁷Rak n'eus netra dibosupl da Zoue.

³⁷For ingen ting er umulig for Gud.

³⁸Ha Mari a lavaras: Setu servijerez an Aotrou, ra vo graet din hervez da gomz. Hag an ael a bellaas diouti.

³⁸Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.

³⁹Neuze Mari a savas, hag a yeas buan da vro ar menezioù, en ur gêr eus Bro-Juda,

³⁹Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda,

⁴⁰hag, o vezañ aet e ti Zakaria, e saludas Elizabed.

⁴⁰og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.

⁴¹Kerkent ha ma klevas Elizabed Salud Mari, ar bugel bihan a dridas en he c'hof; hag Elizabed a voe leuniet eus ar Spered-Santel.

⁴¹Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd

⁴²Hag o sevel he mouezh, e krias: Te a zo benniget e-touez ar gwragez, ha benniget eo frouezh da gof.

⁴²og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!

⁴³A-belec'h e teu kement-mañ din, ma teu mamm va Aotrou etrezek ennon?

⁴³Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig?

⁴⁴Rak mouezh da salud n'he deus ket kentoc'h skoet va divskouarn, m'en deus ar bugel bihan tridet gant levenez em c'hof.

⁴⁴For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.

⁴⁵Eürus eo an hini he deus kredet, rak graet e vo an traoù a zo bet lavaret dezhi a-berzh an Aotrou.

⁴⁵Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.

⁴⁶Neuze Mari a lavaras: Va ene a veul an Aotrou,

⁴⁶Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,

⁴⁷ha va spered en em laouena e Doue va Salver,

⁴⁷og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,

⁴⁸abalamour m'en deus sellet ouzh izelded e servijerez. Ha setu, diwar vremañ, e vin galvet eürus gant an holl rummadoù,

⁴⁸han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,

⁴⁹rak an Holl-C'halloudek en deus graet traoù bras din; e anv a zo santel,

⁴⁹fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,

⁵⁰hag e drugarez en em astenn a oad en oad war ar re a zouj anezhañ.

⁵⁰og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.

⁵¹Diskouezet en deus nerzh e vrec'h; stlabezet en deus ar soñjezonoù a rae ar re lorc'hus en o c'halon.

⁵¹Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;

⁵²Didronet en deus ar re c'halloudek, ha savet en deus ar re vihan.

⁵²han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;

⁵³Leuniet en deus a vadoù a re o devoa naon, ha kaset en deus kuit ar re binvidik er goullo.

⁵³hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.

⁵⁴Sikouret en deus Israel e servijer, o kaout soñj eus e drugarez,

⁵⁴Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu

⁵⁵evel m'en devoa e lavaret d'hon tadoù, da Abraham ha d'e lignez da viken.

⁵⁵- således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid.

⁵⁶Mari a chomas gant Elizabed war-dro tri miz; neuze e tistroas d'he zi.

⁵⁶Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.

⁵⁷Neuze, amzer Elizabed o vezañ deuet, e c'hanas ur mab.

⁵⁷Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn,

⁵⁸He amezeien hag he c'herent, o vezañ anavezet penaos en devoa an Aotrou diskouezet e drugarez en he c'heñver, en em laouenajont ganti.

⁵⁸og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne.

⁵⁹O vezañ deuet an eizhvet deiz evit amdroc'hañ ar bugel, e c'halvjont anezhañ Zakaria, eus anv e dad.

⁵⁹Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far.

⁶⁰Met e vamm, o kemer ar gomz, a lavaras: Nann, met Yann e vo galvet.

⁶⁰Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes.

⁶¹Hag e lavarjont dezhi: N'eus den ez kerentiezh hag a zo galvet eus an anv-se.

⁶¹Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn.

⁶²Neuze e c'houlennjont dre sin ouzh e dad penaos e felle dezhañ e vije galvet.

⁶²De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete.

⁶³Zakaria, o vezañ goulennet taolennoùigoù, a skrivas ar gerioù-mañ: Yann eo e anv. Hag an holl a voe souezhet.

⁶³Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle.

⁶⁴Kerkent e c'henou a zigoras, e deod a ziereas, hag e komze en ur veuliñ Doue.

⁶⁴Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.

⁶⁵O holl amezeien a voe leuniet a spont, hag an holl draoù-mañ en em vrude dre holl venezioù Judea.

⁶⁵Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting,

⁶⁶An holl re o c'hleve, o mire en o c'halon, hag e lavarent: Petra eta e vo ar bugel bihan-se? Ha dorn an Aotrou a oa warnañ.

⁶⁶og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham.

⁶⁷Neuze Zakaria e dad a voe leuniet eus ar Spered-Santel, hag e tiouganas, o lavarout:

⁶⁷Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa:

⁶⁸Benniget ra vo an Aotrou, Doue Israel, dre ma'z eo deuet da welout ha da zasprenañ e bobl,

⁶⁸Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det!

⁶⁹hag abalamour m'en deus savet deomp ur Salver Galloudek e tiegezh David e servijer,

⁶⁹Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,

⁷⁰evel m'en devoa lavaret dre c'henou e brofeded santel, abaoe penn-kentañ ar bed,

⁷⁰således som han talte gjennem sine hellige profeters munn fra fordums tid av,

⁷¹dre m'en deus hor saveteet a zaouarn hon enebourien, hag eus dorn an holl re a gasae ac'hanomp,

⁷¹en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,

⁷²evit ober trugarez e-keñver hon tadoù, o kaout soñj eus e emglev santel,

⁷²for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,

⁷³eus al le en devoa graet da Abraham hon tad,

⁷³den ed han svor Abraham, vår far,

⁷⁴penaos, o vezañ hon tennet eus dorn hon enebourien, e roje deomp da servijañ anezhañ hep aon,

⁷⁴for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt

⁷⁵er santelezh hag er reizhder dirazañ e-pad holl deizioù hor buhez.

⁷⁵i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.

⁷⁶Ha te, bugel bihan, ta a vo galvet profed an Uhelañ-Meurbet; rak te a gerzho dirak dremm an Aotrou, evit kempenn e hentoù,

⁷⁶Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier,

⁷⁷evit reiñ anaoudegezh ar silvidigezh d'e bobl dre pardon eus o fec'hedoù,

⁷⁷for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse

⁷⁸dre garantez trugarezus hon Doue; drezi, ar sav-heol eus an nec'h en deus hor gwelet,

⁷⁸for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,

⁷⁹evit sklêrijennañ ar re a zo azezet en deñvalijenn hag e skeud ar marv, hag evit ren hor c'hammedoù e hent ar peoc'h.

⁷⁹for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.

⁸⁰Ar bugel bihan a greske hag en em greñvae er spered; hag e chomas el lec'hioù distro betek an deiz ma tlee bezañ diskouezet da Israel.

⁸⁰Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.