¹Goude ma oa ar sabad tremenet, Mari a Vagdala, Mari mamm Jakez, ha Salome, a brenas louzoù a c'hwez-vat evit dont da valzamañ ar c'horf.

¹Og da sabbaten var til ende, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende urter for å gå og salve ham.

²Deiz kentañ ar sizhun, da sav-heol, e teujont mintin mat d'ar bez.

²Og meget tidlig på den første dag i uken kom de til graven, da solen gikk op.

³Hag e lavarent etrezo: Piv a lamo deomp ar maen a zo ouzh dor ar bez?

³Og de sa til hverandre: Hvem skal velte bort stenen fra døren til graven for oss?

⁴O vezañ sellet, e weljont ar maen a oa bet lamet; ha gwall vras e oa.

⁴Og da de så op, blev de var at stenen var veltet bort; for den var meget stor.

⁵Neuze, o vezañ aet er bez, e weljont un den yaouank azezet en tu dehou, gwisket gant ur sae wenn; spontet e oant.

⁵Og da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høire side, klædd i en hvit, sid kjortel; og de blev forferdet.

⁶Met eñ a lavaras dezho: Na vezit ket spontet; c'hwi a glask Jezuz a Nazared, an hini a zo bet staget ouzh ar groaz; adsavet eo a varv, n'emañ ken amañ; setu al lec'h m'o devoa lakaet anezhañ.

⁶Men han sier til dem: Forferdes ikke! I søker Jesus fra Nasaret, den korsfestede; han er opstanden, han er ikke her; se, der er stedet hvor de la ham.

⁷Met it, ha lavarit d'e ziskibien ha da Bêr ho tiaraogo e Galilea, eno en gwelot, evel m'en deus lavaret deoc'h.

⁷Men gå bort og si til hans disipler og til Peter at han går i forveien for eder til Galilea; der skal I se ham, som han har sagt eder.

⁸Int a yeas kuit hag a dec'has diouzh ar bez, rak souezhet e oant ha leuniet a aon. Ne lavarjont netra da zen, rak spontet e oant.

⁸Og de gikk ut og flydde bort fra graven; for beven og forferdelse var kommet over dem; og de talte ikke et ord til nogen; for de fryktet.

⁹Jezuz, o vezañ adsavet a varv diouzh ar beure, deiz kentañ ar sizhun, en em ziskouezas da gentañ da Vari a Vagdala, m'en devoa kaset kuit seizh diaoul anezhi.

⁹Men efterat han var opstanden tidlig den første dag i uken, åpenbarte han sig først for Maria Magdalena, som han hadde utdrevet syv onde ånder av.

¹⁰Hi a yeas, hag a roas d'e anavezout d'ar re a oa bet gantañ, hag a oa e kañv hag en daeroù.

¹⁰Hun gikk bort og fortalte det til dem som hadde vært med ham og nu sørget og gråt;

¹¹Met int, o klevout e oa bev, hag he devoa-hi e welet, ne gredjont ket anezhi.

¹¹og da disse hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de det ikke.

¹²Goude-se, en em ziskouezas en un doare all da zaou anezho a oa en hent, o vont war ar maez.

¹²Derefter åpenbarte han sig i en annen skikkelse for to av dem, mens de gikk ut på landet.

¹³Ar re-mañ a yeas da lavarout d'ar re all ha n'o c'hredjont ket kennebeut.

¹³Også disse gikk bort og fortalte det til de andre; heller ikke dem trodde de.

¹⁴Da ziwezhañ, en em ziskouezas d'an unnek abostol, evel ma oant ouzh taol, hag e rebechas dezho o diskredoni ha kaleter o c'halon, abalamour n'o devoa ket kredet ar re o devoa e welet adsavet a varv.

¹⁴Men til sist åpenbarte han sig for de elleve selv, mens de satt til bords, og han refset dem for deres vantro og hårde hjerte, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham opstanden.

¹⁵Hag e lavaras dezho: It dre ar bed holl, ha prezegit an Aviel da bep krouadur.

¹⁵Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen!

¹⁶An hini a gredo hag a vo badezet a vo salvet; met an hini na gredo ket a vo kondaonet.

¹⁶Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt.

¹⁷Ha setu ar mirakloù a heulio ar re o devo kredet: Kas a raint kuit an diaoulien em anv; komz a raint yezhoù nevez;

¹⁷Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale med tunger,

¹⁸kemer a raint an naered; mar evont un dra marvus bennak, ne raio ket a boan dezho; lakaat a raint o daouarn war ar re glañv, hag e vint yac'haet.

¹⁸de skal ta slanger i hendene, og om de drikker noget giftig, skal det ikke skade dem; på syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet.

¹⁹An Aotrou, goude bezañ komzet outo, a voe savet en neñv, hag ec'h azezas a-zehou da Zoue.

¹⁹Så blev den Herre Jesus, efterat han hadde talt til dem, optatt til himmelen, og satte sig ved Guds høire hånd.

²⁰Hag int, o vezañ aet, a brezegas dre holl, an Aotrou o kenober ganto, hag o reiñ kred da C'her Doue dre ar mirakloù o heulie.

²⁰Men de gikk ut og forkynte ordet allesteds, og Herren virket med og stadfestet ordet ved de tegn som fulgte med.