¹Kerkent ha ma voe deiz, ar veleien vras, gant an henaourien hag ar skribed, hag ar sanedrin o vezañ en em guzuliet, a zegasas Jezuz ereet hag en lakajont etre daouarn Pilat.

¹Og straks om morgenen holdt ypperstepresten samråd med de eldste og de skriftlærde, hele rådet, og de bandt Jesus, og førte ham bort og overgav ham til Pilatus.

²Pilat a c'houlennas outañ: Bez' out-te roue ar Yuzevien? Jezuz a respontas dezhañ: Te en lavar.

²Og Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det.

³Ar veleien vras a damalle anezhañ eus meur a dra.

³Og yppersteprestene førte mange klagemål imot ham.

⁴Met Pilat a reas c'hoazh ar goulenn-mañ outañ, o lavarout: Ne respontez netra dezho? Gwel pegement a draoù a damallont dit.

⁴Da spurte Pilatus ham atter: Svarer du ikke et ord? Se hvor svære klagemål de fører mot dig!

⁵Met Jezuz ne respontas ken netra, en hevelep doare ma oa Pilat souezhet.

⁵Men Jesus svarte ikke mere, så Pilatus undret sig.

⁶Bez' e oa ar c'hiz da leuskel dezho, da bep gouel, an hini eus ar brizonidi a c'houlenne ar bobl.

⁶Men på høitiden pleide han å gi dem en fange fri, hvem de bad om.

⁷Hag e oa er prizon unan galvet Barabbaz gant e genseurted, rak graet o devoa ur muntr e-pad un dispac'h.

⁷Nu var det en som hette Barabbas; han var kastet i fengsel sammen med nogen oprørere som hadde gjort et mord under oprøret;

⁸Ar bobl en em lakaas da c'houlenn [gant kriadennoù bras,] ma vije graet dezho evel m'en devoa atav graet.

⁸og folket kom op og begynte å be Pilatus om det som han alltid pleide å gjøre.

⁹Pilat a respontas dezho: Fellout a ra deoc'h e laoskfen deoc'h roue ar Yuzevien?

⁹Da svarte han dem og sa: Vil I jeg skal gi eder jødenes konge fri?

¹⁰Rak anavezout a rae e oa dre avi o devoa ar veleien vras e lakaet etre e zaouarn.

¹⁰For han visste at det var av avind yppersteprestene hadde overgitt ham til ham.

¹¹Met ar veleien vras a vroude ar bobl da c'houlenn ma vije laosket kentoc'h dezho Barabbaz.

¹¹Men yppersteprestene egget folket op til å be om at han heller skulde gi dem Barabbas fri.

¹²Pilat, oc'h adkemer ar gomz, a lavaras dezho: Petra a fell deoc'h e rafen eta eus an hini e c'halvit roue ar Yuzevien?

¹²Da svarte Pilatus atter og sa til dem: Hvad vil I da jeg skal gjøre med ham som I kaller jødenes konge?

¹³Int a grias a-nevez: Ouzh ar groaz!

¹³De ropte igjen: Korsfest ham!

¹⁴Pilat a lavaras dezho: Met peseurt droug en deus graet? Hag e krijont c'hoazh kreñvoc'h: Ouzh ar groaz!

¹⁴Pilatus sa til dem: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: Korsfest ham!

¹⁵Pilat eta, o c'hoantaat plijout d'ar bobl, a laoskas dezho Barrabaz; ha goude bezañ lakaet skourjezañ Jezuz, en roas evit bezañ staget ouzh ar groaz.

¹⁵Da nu Pilatus vilde gjøre folket til lags, gav han dem Barabbas fri og lot Jesus hudstryke og overgav ham til å korsfestes.

¹⁶Ar soudarded a zegasas anezhañ e diabarzh ar palez, da lavarout eo er pretordi, hag e tastumjont eno an holl strollad.

¹⁶Og stridsmennene førte ham bort, inn i gården, det er borgen, og kalte hele vakten sammen,

¹⁷Hag e wiskjont anezhañ gant ur vantell vouk, hag e lakajont war e benn ur gurunenn spern o devoa gweet.

¹⁷og de klædde ham i en purpurkappe, og flettet en tornekrone og satte på ham,

¹⁸Neuze en em lakajont d'e saludiñ, o lavarout: Salud, roue ar Yuzevien!

¹⁸og begynte å hilse ham: Vær hilset, du jødenes konge!

¹⁹Hag e skojont war e benn gant ur gorzenn, hag e krañchjont outañ, hag, o plegañ o glin, e stoujont dirazañ.

¹⁹Og de slo ham i hodet med et rør og spyttet på ham og falt på kne og hyldet ham.

²⁰Goude bezañ graet goap anezhañ, e lamjont ar vantell vouk diwarnañ, e wiskjont dezhañ e zilhad en-dro, hag e kasjont anezhañ evit e lakaat ouzh ar groaz.

²⁰Og da de hadde spottet ham, tok de purpurkappen av ham og klædde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham.

²¹Un den eus Siren, anvet Simon, tad da Aleksandr ha da Rufuz, a dremene dre eno, o tont eus ar parkeier; ober a rejont dezhañ dougen kroaz Jezuz.

²¹Og det møtte dem en mann som kom ute fra landet, Simon fra Kyrene, far til Aleksander og Rufus; ham tvang de til å bære hans kors.

²²Hag e kasjont Jezuz d'ul lec'h anvet Golgota, da lavarout eo lec'h ar c'hlopenn.

²²Og de førte ham til stedet Golgata, det er utlagt: Hodeskallestedet,

²³Hag e kinnigjont dezhañ da evañ gwin mesket gant mir; met ne evas ket anezhañ.

²³og de gav ham vin med myrra i; men han tok den ikke.

²⁴Goude m'o devoe e staget ouzh ar groaz, e lodennjont e zilhad, o teurel d'ar sord, evit anavezout lod pep hini.

²⁴Og de korsfestet ham og delte hans klær imellem sig og kastet lodd om hvad hver skulde få.

²⁵Bez' e oa an trede eur, pa en stagjont ouzh ar groaz.

²⁵Det var den tredje time da de korsfestet ham.

²⁶Abeg e gondaonidigezh a oa lakaet dre ar skrid-mañ: ROUE AR YUZEVIEN.

²⁶Og innskriften med klagemålet imot ham lød: Jødenes konge.

²⁷Stagañ a rejont ivez ouzh ar groaz gantañ daou laer, unan a-zehou, hag egile a-gleiz dezhañ.

²⁷Og sammen med ham korsfestet de to røvere, en på hans høire og en på hans venstre side;

²⁸[Evel-se ar gomz-mañ eus ar Skritur a voe peurc'hraet: Lakaet eo bet e renk an dorfedourien.]

²⁸og Skriften blev opfylt, som sier: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn.

²⁹Ar re a dremene dre eno a lavare dismegañsoù dezhañ, o hejañ o fenn, hag o lavarout: He! Te, an hini a ziskar an templ hag en adsav e tri deiz,

²⁹Og de som gikk forbi, spottet ham, og rystet på hodet og sa: Tvi dig, du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager!

³⁰en em savete da-unan, ha diskenn eus ar groaz!

³⁰frels dig selv og stig ned av korset!

³¹Evel-se ivez, ar veleien vras, gant ar skribed, a lavare etrezo, en ur c'hoapaat: Saveteet en deus ar re all, ha ne c'hell ket en em saveteiñ e-unan!

³¹Likeså spottet også yppersteprestene ham sig imellem sammen med de skriftlærde og sa: Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse!

³²Ra ziskenno ar C'hrist, roue Israel, bremañ eus ar groaz, abalamour deomp d'e welout, ha ma kredimp! Hag ar re a oa staget ouzh ar groaz gantañ, a lavare ivez dismegañsoù dezhañ.

³²La nu Messias, Israels konge, stige ned av korset, så vi kan se det og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.

³³Pa zeuas ar c'hwec'hvet eur, e voe teñvalijenn war an douar holl, betek an navet eur.

³³Og da den sjette time var kommet, blev det mørke over hele landet like til den niende time.

³⁴Ha d'an navet eur, Jezuz a grias gant ur vouezh kreñv: Eloi, Eloi, lama sabaktani? Da lavarout eo: Va Doue, va Doue, perak ec'h eus va dilezet?

³⁴Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst: Elo'i! Elo'i! lama sabaktani? det er utlagt: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?

³⁵Hiniennoù eus ar re a oa eno, o vezañ e glevet, a lavare: Setu e c'halv Elia.

³⁵Og da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Se, han roper på Elias!

³⁶Unan anezho a redas, a leunias ur spoueenn a winegr, he lakaas e penn ur gorzenn, hag he roas dezhañ da evañ, en ur lavarout: Lezit; gwelomp hag-eñ e teuio Elia d'e ziskenn.

³⁶Men en løp frem og fylte en svamp med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke og sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å ta ham ned!

³⁷Neuze Jezuz, o vezañ taolet ur griadenn vras, a varvas.

³⁷Men Jesus ropte med høi røst og utåndet.

³⁸Gouel an templ a rogas e div, adalek krec'h betek traoñ.

³⁸Og forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst.

³⁹Ar c'hantener a oa dirazañ, o welout e oa marvet en ur grial evel-se, a lavaras: Hemañ, evit gwir, a oa Mab Doue.

³⁹Men da høvedsmannen, som stod like imot ham, så at han utåndet med et sådant rop, sa han: Sannelig, denne mann var Guds Sønn!

⁴⁰Bez' e oa ivez gwragez a selle a-bell. En o-zouez e oa Mari a Vagdala, ha Mari mamm da Jakez ar Yaouankañ ha da Jozef, ha Salome,

⁴⁰Men der var også nogen kvinner som så på i frastand; blandt dem var også Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses, og Salome,

⁴¹ar re en heulie hag en servije pa oa e Galilea, ha meur a hini all a oa pignet gantañ da Jeruzalem.

⁴¹som hadde fulgt ham og tjent ham da han var i Galilea, og mange andre kvinner som hadde draget op med ham til Jerusalem.

⁴²Diouzh an abardaez, evel ma oa deiz ar c'hempennadur, da lavarout eo deiz kent ar sabad,

⁴²Og da det alt var blitt aften - det var beredelses-dagen, det er dagen før sabbaten -

⁴³Jozef a Arimatea, ur c'huzulier enoret a c'hortoze ivez rouantelezh Doue, a zeuas gant hardizhegezh da gavout Pilat, hag a c'houlennas digantañ korf Jezuz.

⁴³kom Josef av Arimatea, en høit aktet rådsherre, som også ventet på Guds rike, og han vågde sig til å gå inn til Pilatus og be om Jesu legeme.

⁴⁴Pilat a voe souezhet bras ma oa marv ken buan; hag o vezañ galvet ar c'hantener, e c'houlennas digantañ hag-eñ e oa marv pell a oa.

⁴⁴Men Pilatus undret sig om han alt skulde være død,

⁴⁵O vezañ anavezet kement-se, gant ar c'hantener, e roas ar c'horf da Jozef.

⁴⁵og han kalte høvedsmannen for sig og spurte ham om det var lenge siden han døde; og da han hadde fått det å vite av høvedsmannen, gav han liket til Josef.

⁴⁶Jozef, o vezañ prenet ul lienenn, en diskennas eus ar groaz, en goloas gant ul lienenn, a lakaas anezhañ en ur bez toullet er roc'h, hag a ruilhas ur maen ouzh dor ar bez.

⁴⁶Og Josef kjøpte fint linklæde og tok ham ned og svøpte ham i linklædet og la ham i en grav som var uthugget i klippen, og veltet en sten for døren til graven.

⁴⁷Mari a Vagdala ha Mari mamm Jozef, a selle pelec'h e oa lakaet.

⁴⁷Men Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han blev lagt.