¹Og Jesus tog til Orde og talte atter i Lignelser til dem og sagde:

¹Þá tók Jesús enn að tala við þá í dæmisögum og mælti:

²"Himmeriges Rige lignes ved en Konge, som gjorde Bryllup for sin Søn.

²,,Líkt er um himnaríki og konung einn, sem gjörði brúðkaup sonar síns.

³Og han udsendte sine Tjenere for at kalde de budne til Brylluppet; og de vilde ikke komme.

³Hann sendi þjóna sína að kalla til brúðkaupsins þá, sem boðnir voru, en þeir vildu ekki koma.

⁴Han udsendte atter andre Tjenere og sagde: Siger til de budne: Se, jeg har beredt mit Måltid, mine Okser og Fedekvæget er slagtet, og alting er rede; kommer til Brylluppet!

⁴Aftur sendi hann aðra þjóna og mælti: ,Segið þeim, sem boðnir voru: Veislu mína hef ég búið, uxum mínum og alifé er slátrað, og allt er tilbúið, komið í brúðkaupið.`

⁵Men de brøde sig ikke derom og gik hen, den ene på sin Mark, den anden til sit Købmandsskab;

⁵En þeir skeyttu því ekki. Einn fór á akur sinn, annar til kaupskapar síns,

⁶og de øvrige grebe hans Tjenere, forhånede og ihjelsloge dem.

⁶en hinir tóku þjóna hans, misþyrmdu þeim og drápu.

⁷Men Kongen blev vred og sendte sine Hære ud og slog disse Manddrabere ihjel og satte Ild på deres Stad.

⁷Konungur reiddist, sendi út her sinn og lét tortíma morðingjum þessum og brenna borg þeirra.

⁸Da siger han til sine Tjenere: Brylluppet er beredt, men de budne vare det ikke værd.

⁸Síðan segir hann við þjóna sína: ,Brúðkaupsveislan er tilbúin, en hinir boðnu voru ekki verðugir.

⁹Går derfor ud på Skillevejene og byder til Brylluppet så mange, som I finde!

⁹Farið því út á vegamót, og bjóðið í brúðkaupið hverjum þeim sem þér finnið.`

¹⁰Og de Tjenere gik ud på Vejene og samlede alle dem, de fandt, både onde og gode; og Bryllupshuset blev fuldt af Gæster.

¹⁰Þjónarnir fóru út á vegina og söfnuðu öllum, sem þeir fundu, vondum og góðum, svo að brúðkaupssalurinn varð alskipaður gestum.

¹¹Da nu Kongen gik ind for at se Gæsterne, så han der et Menneske, som ikke var iført Bryllupsklædning.

¹¹Konungur gekk þá inn að sjá gestina og leit þar mann, sem var ekki búinn brúðkaupsklæðum.

¹²Og han siger til ham: Ven! hvorledes er du kommen herind og har ingen Bryllupsklædning på? Men han tav.

¹²Hann segir við hann: ,Vinur, hvernig ert þú hér kominn og ert ekki í brúðkaupsklæðum?` Maðurinn gat engu svarað.

¹³Da sagde Kongen til Tjenerne: Binder Fødder og Hænder på ham, og kaster ham ud i Mørket udenfor; der skal der være Gråd og Tænders Gnidsel.

¹³Konungur sagði þá við þjóna sína: ,Bindið hann á höndum og fótum og varpið honum í ystu myrkur. Þar verður grátur og gnístran tanna.`

¹⁴Thi mange ere kaldede, men få ere udvalgte."

¹⁴Því að margir eru kallaðir, en fáir útvaldir.``

¹⁵Da gik Farisæerne hen og holdt Råd om, hvorledes de kunde fange ham i Ord.

¹⁵Þá gengu farísearnir burt og tóku saman ráð sín, hvernig þeir gætu flækt hann í orðum.

¹⁶Og de sende deres Disciple til ham tillige med Herodianerne og sige: "Mester! vi vide, at du er sanddru og lærer Guds Vej i Sandhed og ikke bryder dig om nogen; thi du ser ikke på Menneskers Person.

¹⁶Þeir senda til hans lærisveina sína ásamt Heródesarsinnum, og þeir segja: ,,Meistari, vér vitum, að þú ert sannorður og kennir Guðs veg í sannleika, þú hirðir ekki um álit neins, enda gjörir þú þér engan mannamun.

¹⁷Sig os derfor: Hvad tykkes dig? Er det tilladt at give Kejseren Skat eller ej?"

¹⁷Seg oss því, hvað þér líst? Leyfist að gjalda keisaranum skatt eða ekki?``

¹⁸Men da Jesus mærkede deres Ondskab, sagde han: "I Hyklere, hvorfor friste I mig?

¹⁸Jesús þekkti illsku þeirra og sagði: ,,Hví freistið þér mín, hræsnarar?

¹⁹Viser mig Skattens Mønt!" Og de bragte ham en Denar".

¹⁹Sýnið mér peninginn, sem goldinn er í skatt.`` Þeir fengu honum denar.

²⁰Og han siger til dem: "Hvis Billede og Overskrift er dette?"

²⁰Hann spyr: ,,Hvers mynd og yfirskrift er þetta?``

²¹De sige til ham: "Kejserens." Da siger han til dem: "Så giver Kejseren, hvad Kejserens er, og Gud, hvad Guds er!"

²¹Þeir svara: ,,Keisarans.`` Hann segir: ,,Gjaldið þá keisaranum það, sem keisarans er, og Guði það, sem Guðs er.``

²²Og da de hørte det,undrede de sig, og de forlode ham og gik bort.

²²Þegar þeir heyrðu þetta, undruðust þeir, og þeir yfirgáfu hann og gengu burt.

²³Samme Dag kom der Saddukæere til ham, hvilke sige, at der ingen Opstandelse er, og de spurgte ham og, sagde:

²³Sama dag komu til hans saddúkear, en þeir neita því, að upprisa sé til, og sögðu við hann:

²⁴"Mester! Moses har sagt: Når nogen dør og ikke har Børn, skal hans Broder for Svogerskabets Skyld tage hans Hustru til Ægte og oprejse sin Broder Afkom.

²⁴,,Meistari, Móse segir: ,Deyi maður barnlaus, þá skal bróðir hans ganga að eiga konu bróður síns og vekja honum niðja.`

²⁵Men nu var der hos os syv Brødre; og den første giftede sig og døde; og efterdi han ikke havde Afkom, efterlod han sin Hustru til sin Broder.

²⁵Hér voru með oss sjö bræður. Sá fyrsti kvæntist og dó. Hann átti engan niðja og eftirlét því bróður sínum konuna.

²⁶Ligeså også den anden og den tredje, indtil den syvende;

²⁶Eins varð um næsta og þriðja og þá alla sjö.

²⁷men sidst af alle døde Hustruen.

²⁷Síðast allra dó konan.

²⁸Hvem af disse syv skal nu have hende til Hustru i Opstandelsen? thi de have alle haft hende."

²⁸Kona hvers þeirra sjö verður hún í upprisunni? Allir höfðu þeir átt hana.``

²⁹Men Jesus svarede og sagde til dem: "I fare vild, idet I ikke kende Skrifterne, ej heller Guds Kraft.

²⁹En Jesús svaraði þeim: ,,Þér villist, því að þér þekkið ekki ritningarnar né mátt Guðs.

³⁰Thi i Opstandelsen tage de hverken til Ægte eller bortgiftes, men de ere ligesom Guds Engle i Himmelen.

³⁰Í upprisunni kvænast menn hvorki né giftast. Þeir eru sem englar á himni.

³¹Men hvad de dødes Opstandelse angår, have I da ikke læst, hvad der er talt til eder af Gud, når han siger:

³¹En um upprisu dauðra hafið þér ekki lesið það sem Guð segir við yður:

³²Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. Han er ikke dødes, men levendes Gud."

³²,Ég er Guð Abrahams, Guð Ísaks og Guð Jakobs.` Ekki er hann Guð dauðra, heldur lifenda.``

³³Og da Skarerne hørte dette, bleve de slagne af Forundring over hans Lære.

³³En mannfjöldinn hlýddi á og undraðist mjög kenningu hans.

³⁴Men da Farisæerne hørte, at han havde stoppet Munden på Saddukæerne, forsamlede de sig.

³⁴Þegar farísear heyrðu, að hann hafði gjört saddúkea orðlausa, komu þeir saman.

³⁵Og en af dem, en lovkyndig, spurgte og fristede ham og sagde:

³⁵Og einn þeirra, sem var lögvitringur, vildi freista hans og spurði:

³⁶"Mester, hvilket er det store Bud i Loven?"

³⁶,,Meistari, hvert er hið æðsta boðorð í lögmálinu?``

³⁷Men han sagde til ham: "Du skal elske Herren din Gud med hele dit Hjerte og med hele din Sjæl og med hele dit Sind.

³⁷Hann svaraði honum: ,,,Elska skalt þú Drottin, Guð þinn, af öllu hjarta þínu, allri sálu þinni og öllum huga þínum.`

³⁸Dette er det store og første Bud.

³⁸Þetta er hið æðsta og fremsta boðorð.

³⁹Men et andet er dette ligt: Du skal elske din Næste som dig selv.

³⁹Annað er þessu líkt: ,Þú skalt elska náunga þinn eins og sjálfan þig.`

⁴⁰Af disse to Bud afhænger hele Loven og Profeterne."

⁴⁰Á þessum tveimur boðorðum hvílir allt lögmálið og spámennirnir.``

⁴¹Men da Farisæerne vare forsamlede, spurgte Jesus dem og sagde:

⁴¹Meðan farísearnir voru saman komnir, spurði Jesús þá:

⁴²"Hvad tykkes eder om Kristus? Hvis Søn er han?" De sige til ham: "Davids."

⁴²,,Hvað virðist yður um Krist? Hvers son er hann?`` Þeir svara: ,,Davíðs.``

⁴³Han siger til dem: "Hvorledes kan da David i Ånden kalde ham Herre, idet han siger:

⁴³Hann segir: ,,Hvernig getur þá Davíð, innblásinn andanum, kallað hann drottin? Hann segir:

⁴⁴Herren sagde til min Herre: Sæt dig ved min højre Hånd, indtil jeg får lagt dine Fjender under dine Fødder.

⁴⁴Drottinn sagði við minn drottin: Set þig mér til hægri handar, þangað til ég gjöri óvini þína að fótskör þinni.

⁴⁵Når nu David kalder ham Herre, hvorledes er han da hans Søn?"

⁴⁵Fyrst Davíð kallar hann drottin, hvernig getur hann þá verið sonur hans?``Enginn gat svarað honum einu orði, og frá þeim degi þorði enginn að spyrja hann neins framar.

⁴⁶Og ingen kunde svare ham et Ord, og ingen vovede mere at rette Spørgsmål til ham efter den Dag.

⁴⁶Enginn gat svarað honum einu orði, og frá þeim degi þorði enginn að spyrja hann neins framar.