1Er jeg ikke fri? er jeg ikke Apostel? har jeg ikke set Jesus, vor Herre? er I ikke min Gerning i Herren?
1Ha uma-a ma'ala mpobabehi napa-napa ntuku' konoa-ku moto? Ha ni'uli' -koina bela-a suro Pue' Yesus? Ha ni'uli' ko'ia ria kuhilo-i Yesus Pue' -ta? Kuhilo mpu'u-imile, pai' napajadi' mpu'u-a suro-nae. Ha koi' -e ompi', ha bela-koi wua' bago-ku to kupobago-ki Pue'?
2Er jeg ikke Apostel for andre, så er jeg det dog i det mindste for eder; thi Seglet på min Apostelgerning ere I i Herren.
2Nau' tau ntani' -na uma mpangaku' ka'aku' -na suro Pue' Yesus, aga koi' ompi', kana nipangaku' oa'. Apa' aku' -mi to mpokeni Kareba Lompe' rata hi ngata-ni. Pepangala' -ni hi Pue' Yesus mpakanoto ka'aku' -na mpu'u suro-na.
3Dette er mit Forsvar imod dem, som bedømme mig.
3Hi tauna to doko' mpewulihi' -a kasuro-na Yesus-a, toi-ka tompoi' -ku.
4Have vi ikke Ret til at spise og drikke?
4Kai' to jadi' suro Pue' Yesus, ha uma-kai natao mporata pongkoni' -kai ba ponginu-kai ngkai pobago-kai mpokeni Lolita Pue'?
5Have vi ikke Ret til at føre en Søster med om som Hustru, som også de andre Apostle og Herrens Brødre og Kefas?
5Ha uma-kai ma'ala mpotobine hingka to Kristen-kai, pai' kikeni tobine-kai hi pomakoa' -kai, hewa to rababehi suro Pue' Yesus to ntani' -na pai' ompi' -na Pue' Yesus pai' Petrus moto?
6Eller have alene jeg og Barnabas ingen Ret til at lade være at arbejde?
6Ha ni'uli' -koina muntu' Barnabas pai' aku' -wadi to kana mobago mpali' pongkoni' -kai? Ha uma-kai natao mporata gaji' hewa suro Pue' Yesus to ntani' -na?
7Hvem tjener vel nogen Sinde i Krig på egen Sold? Hvem planter en Vingård og spiser ikke dens Frugt? Eller hvem vogter en Hjord og nyder ikke af Hjordens Mælk?
7Uma ria tantara to mpogaji' moto woto-na hilou hi panga'ea. Tauna to molia', masipato' mpokoni' wua' polia' -na. Tauna to mpo'ewu bima-na, masipato' mpo'inu susu inewu-na.
8Taler jeg vel dette blot efter menneskelig Vis, eller siger ikke også Loven dette?
8Napa to ku'uli' toe, lolita rapa' ngkai katuwu' -ta eo-eo-na. Tapi' bate hibalia wo'o-wadi tudui' to tarata hi rala Atura Pue'.
9Thi i Mose Lov er der skrevet: "Du må ikke binde Munden til på en Okse, som tærsker." Er det Okserne, Gud bekymrer sig om,
9Hi rala Buku Atura Pue' to na'uki' Musa, te'uki' hewa toi: "Japi to rapopobago mpotodu gandum, neo' ramumu' nguju-ra, pelele' moto-ra ngkuku' ngkalako'." Ha japi mpu'u to natoa' Pue' -e?
10eller siger han det ikke i hvert Tilfælde for vor Skyld? For vor Skyld blev det jo skrevet, fordi den, som pløjer, bør pløje i Håb, og den, som tærsker, bør gøre det i Håb om at få sin Del.
10Ba kita' -di to natoa' rapa' lolita-na toe-e. Lolita to te'uki' owi toe, bate mpobelahi kita'. Tauna to mpobago ba napa-napa, hewa rapa' -na tauna to molia' ba tauna to momanyu, masipato' lia-i ncarumaka mporata bagia ngkai wua' bago-na.
11Når vi have sået eder de åndelige Ting, er det da noget stort, om vi høste eders timelige?
11Kai' -mi to mpohawu' pongkoni' kao' hi koi' ompi'. Jadi' ane rapa' -na niwai' -kai pongkoni' woto-kai, ha melabi rahi-mi gaji' -kai tetu-e?
12Dersom andre nyde sådan Ret over eder, kunde da vi ikke snarere? Dog have vi ikke brugt denne Ret; men vi tåle alt, for at vi ikke skulle lægge noget i Vejen for Kristi Evangelium.
12Ane tau ntani' -na ma'ala mposarumaka napa-napa ngkai koi', peliu-liu-nami kai'! Aga tungkai' uma kipake' huraa-kai tetu. Nau' ma'ala moto-kai mperapii' -koi ompi', uma kiperapii' -koi. Kipengkatarii moto wori' nyala kasusaa', apa' ki'uli': nee-neo' mpai' telawa' ohea-ni mpangala' Kareba Kristus to kikeni.
13Vide I ikke, at de, som udføre de hellige Tjenester, få deres Føde fra Helligdommen, de, som tjene ved Alteret, dele med Alteret?
13Ha uma ni'incai ompi' ada agama Yahudi-e: Tauna to mobago hi rala Tomi Alata'ala mporata pongkoni' -ra ngkai Tomi Alata'ala. Imam to mpotunu pepue' ntodea hi lolo meja' pontunua pepue', mporata moto-ra tibo' ngkai pepue' toe.
14Således har også Herren forordnet for dem, som forkynde Evangeliet, at de skulle leve af Evangeliet.
14Wae wo'o tudui' to tatarima ngkai Pue' Yesus moto. Mohawa' -i bona tauna to mpokeni Kareba Lompe' mporata pongkoni' -ra ngkai tauna to rapongkenii kareba.
15Jeg derimod har ikke gjort Brug af noget af dette. Jeg skriver dog ikke dette, for at det skal ske således med mig; thi jeg vil hellere dø, end at nogen skulde gøre min Ros til intet.
15Aga nau' ria moto huraa-ku mperapii' -koi ba napa-napa, uma-a ria mpopake' huraa-ku toe. Pai' neo' ni'uli' wae, kampo'uki' -ku sura tohe'i bona kana niwai' -a ba napa-napa. Uma mpai' hema to mpewuku-a mperapi' gaji' hi koi'! Bohe nono-ku apa' uma bara kuperapii' -koi, pai' kuhurui mate ngkai moronto kabohea nono-ku toi-e.
16Thi om jeg forkynder Evangeliet, har jeg ikke noget at rose mig af; der påligger mig nemlig en Nødvendighed, thi ve mig, om jeg ikke forkynder det!
16Uma-a ma'ala mpomobohe nono-ku hi pobago-ku mpokeni Kareba Lompe', apa' Alata'ala mpohubui-a mpobago bago toe. Silaka-ada ane uma-a mpokeni Kareba Lompe' -e!
17Gør jeg nemlig dette af fri Villie, så får jeg Løn; men har jeg imod min Villie fået en Husholdning betroet,
17Ane rapa' -na mpokeni-a Kareba Lompe' ngkai kadota-ku moto, toto-na moto-a ncarumaka hiwili-na. Tapi' bela kadota-ku moto pai' -a mpokeni Kareba Lompe'. Dota ba uma dota, bate kana kukeni, apa' toe-mi bago to napopokoloi-ka Alata'ala.
18hvad er da min Løn? For at jeg, når jeg forkynder Evangeliet, skal fremsætte det for intet, så at jeg ikke gør Brug af min Ret i Evangeliet.
18Jadi', mpokeni-a Kareba Lompe' pai' uma kuperapi' gaji' hi tauna to kupongkenii kareba. Nau' ria mpu'u huraa-ku mperapi' gaji' hi tauna to kupongkenii kareba, uma kupake' huraa-ku toe. Toe-mile to kuponcawa gaji' -kue: goe' -a mpoparata Kareba Lompe', uma mingki' ra'oli.
19Thi skønt jeg er fri over for alle, har jeg dog gjort mig selv til Tjener for alle, for at jeg kunde vinde des flere.
19Bela-a-kuwo batua-ra ba hema-hema, ma'ala moto-a mpotuku' konoa-ku. Aga nau' wae, tungkai' mengkatuwu' mpobatua-a hi hawe'ea tauna. Kubabehi toe bona kawoo-woria' tauna kukeni mepangala' hi Kristus.
20Og jeg er bleven Jøderne som en Jøde, for at jeg kunde vinde Jøder; dem under Loven som en under Loven, skønt jeg ikke selv er under Loven, for at jeg kunde vinde dem, som ere under Loven;
20Ane mpokeni-a Kareba Lompe' hi to Yahudi, mo'ingku hewa to Yahudi-a, bona wori' to Yahudi kukeni hi Kristus. Ane hante tauna to mpotuku' ada Atura Musa-a, aku' wo'o mpotuku' ada Atura Musa. Kakoo-kono-na uma-a nahoo' ada tohe'e, aga kutuku' moto ada toe bula-ku hi laintongo' -ra to mpotuku', bona wori' -ra kukeni hi Kristus.
21dem uden for Loven som en uden for Loven, skønt jeg ikke er uden Lov for God, men under Kristi Lov, for at jeg kunde vinde dem, som ere uden for Loven.
21Ane mpokeni-a Kareba Lompe' hi tauna to uma mpo'incai Atura Musa, mo'ingku hewa tauna to uma mpotuku' Atura Musa-a, bona wori' -ra kukeni hi Kristus. Aga neo' ra'uli' wae, uma kutuku' hawa' Alata'ala. Bate mengkoru hi hawa' Kristus oa' -a-kuwo.
22Jeg er bleven skrøbelig for de skrøbelige, for at jeg kunde vinde de skrøbelige; jeg er bleven alt for alle, for at jeg i ethvert Fald kunde frelse nogle.
22Ane kupodohe-ra to ko'ia moroho pepangala' -ra, mo'ingku-a hewa hira', bona kutulungi-ra mpotuku' Kristus. Hi hawe'ea tauna tungkai' kubalii' po'ingku-ku, bona ane rii-ria ohea-na kana ma'ala-ra kukeni hi Kristus, nau' ba kampa' hantongo' -ra-wadi.
23Men alt gør jeg for Evangeliets Skyld, for at jeg kan blive meddelagtig deri.
23Hawe'ea toe kubabehi bona kawoo-woria' tauna to mepangala' hi Kareba Lompe', bona mporata wo'o-a-kuwo kalompea' hante hira'.
24Vide I ikke, at de, som løbe på Banen, løbe vel alle, men ikkun een får Prisen? Således skulle I løbe, for at I kunne vinde den.
24Ompi' -ompi', ha uma ni'incai ane tauna to motanta' mokeno, mokeno omea moto-ra, aga hadua-wadi to mporata parasee. Koi' wo'o ompi' kana mo'ingku-koi hewa tauna to mpohuduwukui mokeno: huduwukui-koi mpotuku' konoa Alata'ala duu' -na mporata-koi parasee-ni.
25Enhver, som deltager i Kamplegene, er afholdende i alt; hine nu vel for at få en forkrænkelig Krans, men vi en uforkrænkelig.
25Tauna to motanta' toera, wori' nyala palia-ra, pai' -ra mpengkatarii butu nyala-na, apa' doko' mpu'u-ra mporata parasee. Parasee toe, wunga to molaju-wadi mpai'. Hiaa' kita', tapengkatarii butu nyala-na apa' mehina-ta mporata parasee to tida duu' kahae-hae-na.
26Jeg løber derfor ikke som på det uvisse jeg fægter som en, der ikke slår i Luften;
26Tauna to motanta' mokeno, uma-ra mokeno hinyai', monoa' to ratoa'. Tauna to momejangkuru', uma uli' kadungkua-na pejangkuru' -ra. Wae wo'o aku', aku' ma'ala rarapai' -ki tauna to mokeno ba to mejangkuru', apa' uma-a mo'ingku hinyai'. Napa-napa to kubabehi, kubabehi bona mpotoa' parasee pedagia-ku toe mpai' ria.
27men jeg bekæmper mit Legeme og holder det i Trældom, for at ikke jeg, som har prædiket for andre, selv skal blive forkastet.
27Mpolati-a woto-ku, mpokuasai-a konoa-ku moto. Nee-neo' mpai' ka'oti-ku mpopalele Kareba Lompe' hi tau ntani' -na, aku' lau-mi to uma mporatai parasee.