¹For I would not have you ignorant, brethren, that all our fathers were under the cloud, and all passed through the sea;

¹For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennem havet

²and all were baptised unto Moses in the cloud and in the sea;

²og blev alle døpt til Moses i skyen og i havet,

³and all ate the same spiritual food,

³og de åt alle den samme åndelige mat

⁴and all drank the same spiritual drink, for they drank of a spiritual rock which followed [them]: (now the rock was the Christ;)

⁴og drakk alle den samme åndelige drikk; for de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus;

⁵yet God was not pleased with the most of them, for they were strewed in the desert.

⁵allikevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; for de blev slått ned i ørkenen.

⁶But these things happened [as] types of us, that we should not be lusters after evil things, as they also lusted.

⁶Men disse ting skjedde som forbilleder for oss, forat ikke vi skal ha lyst til det onde, likesom de hadde lyst til det.

⁷Neither be ye idolaters, as some of them; as it is written, The people sat down to eat and to drink, and rose up to play.

⁷Bli heller ikke avgudsdyrkere, likesom nogen av dem, som skrevet er: Folket satte sig ned for å ete og drikke og stod op for å leke!

⁸Neither let us commit fornication, as some of them committed fornication, and fell in one day three and twenty thousand.

⁸La oss heller ikke drive hor, likesom nogen av dem drev hor og falt på én dag tre og tyve tusen!

⁹Neither let us tempt the Christ, as some of them tempted, and perished by serpents.

⁹La oss heller ikke friste Kristus, likesom nogen av dem fristet ham og blev ødelagt av slanger!

¹⁰Neither murmur ye, as some of them murmured, and perished by the destroyer.

¹⁰Knurr heller ikke, likesom nogen av dem knurret og blev ødelagt av ødeleggeren!

¹¹Now all these things happened to them [as] types, and have been written for our admonition, upon whom the ends of the ages are come.

¹¹Dette hendte dem som forbilleder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet.

¹²So that let him that thinks that he stands take heed lest he fall.

¹²Derfor, den som tykkes sig å stå, han se til at han ikke faller!

¹³No temptation has taken you but such as is according to man's nature; and God is faithful, who will not suffer you to be tempted above what ye are able [to bear], but will with the temptation make the issue also, so that [ye] should be able to bear [it].

¹³Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den.

¹⁴Wherefore, my beloved, flee from idolatry.

¹⁴Derfor, mine elskede, fly fra avgudsdyrkelsen!

¹⁵I speak as to intelligent [persons]: do *ye* judge what I say.

¹⁵Jeg taler til eder som til forstandige; døm selv det jeg sier!

¹⁶The cup of blessing which we bless, is it not [the] communion of the blood of the Christ? The bread which we break, is it not [the] communion of the body of the Christ?

¹⁶Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfund med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfund med Kristi legeme?

¹⁷Because we, [being] many, are one loaf, one body; for we all partake of that one loaf.

¹⁷Fordi der er ett brød, er vi ett legeme, enda vi er mange; for vi har alle del i det ene brød.

¹⁸See Israel according to flesh: are not they who eat the sacrifices in communion with the altar?

¹⁸Se til Israel efter kjødet: Har ikke de som eter offerne, samfund med alteret?

¹⁹What then do I say? that what is sacrificed to an idol is anything, or that an idol is anything?

¹⁹Hvad mener jeg altså? at det er noget avguds-offer til? eller at det er nogen avgud til?

²⁰But that what [the nations] sacrifice they sacrifice to demons, and not to God. Now I do not wish you to be in communion with demons.

²⁰Nei, men at det de ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud; men jeg vil ikke at I skal komme i samfund med de onde ånder.

²¹Ye cannot drink [the] Lord's cup, and [the] cup of demons: ye cannot partake of [the] Lord's table, and of [the] table of demons.

²¹I kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk; I kan ikke ha del I Herrens bord og i onde ånders bord.

²²Do we provoke the Lord to jealousy? are we stronger than he?

²²Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? vi er vel ikke sterkere enn han?

²³All things are lawful, but all are not profitable; all things are lawful, but all do not edify.

²³Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner; jeg har lov til alt, men ikke alt opbygger.

²⁴Let no one seek his own [advantage], but that of the other.

²⁴Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste!

²⁵Everything sold in the shambles eat, making no inquiry for conscience sake.

²⁵Alt det som selges i slakterboden, kan I ete uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det;

²⁶For the earth [is] the Lord's and its fulness.

²⁶for jorden og alt det som fyller den, hører Herren til.

²⁷But if any one of the unbelievers invite you, and ye are minded to go, all that is set before you eat, making no inquiry for conscience sake.

²⁷Og dersom nogen av de vantro ber eder til gjest, og I vil gå dit, da kan I ete alt som settes frem for eder, uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det.

²⁸But if any one say to you, This is offered to holy purposes, do not eat, for his sake that pointed it out, and conscience sake;

²⁸Men dersom nogen sier til eder: Dette er avguds-offer, da la være å ete det, for hans skyld som sa eder det, og for samvittighetens skyld!

²⁹but conscience, I mean, not thine own, but that of the other: for why is my liberty judged by another conscience?

²⁹Jeg mener ikke ens egen samvittighet, men næstens. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?

³⁰If *I* partake with thanksgiving, why am I spoken evil of for what *I* give thanks for?

³⁰Dersom jeg nyter det med takk, hvorfor skal jeg da spottes for det som jeg takker for?

³¹Whether therefore ye eat, or drink, or whatever ye do, do all things to God's glory.

³¹Enten I altså eter eller drikker, eller hvad I gjør, så gjør alt til Guds ære!

³²Give no occasion to stumbling, whether to Jews, or Greeks, or the assembly of God.

³²Vær uten anstøt både for jøder og for grekere og for Guds menighet,

³³Even as *I* also please all in all things; not seeking my own profit, but that of the many, that they may be saved.

³³likesom også jeg i alt streber å tekkes alle og ikke tenker på mitt eget gagn, men på de manges, at de må bli frelst.