¹Follow after love, and be emulous of spiritual [manifestations], but rather that ye may prophesy.

¹Jag efter kjærligheten! Streb efter de åndelige gaver, men mest efter å tale profetisk!

²For he that speaks with a tongue does not speak to men but to God: for no one hears; but in spirit he speaks mysteries.

²For den som taler med tunge, taler ikke for mennesker, men for Gud; for ingen skjønner det, men han taler hemmeligheter i Ånden;

³But he that prophesies speaks to men [in] edification, and encouragement, and consolation.

³den derimot som taler profetisk, taler for mennesker til opbyggelse og formaning og trøst.

⁴He that speaks with a tongue edifies himself; but he that prophesies edifies [the] assembly.

⁴Den som taler med tunge, opbygger sig selv; men den som taler profetisk, opbygger menigheten.

⁵Now I desire that ye should all speak with tongues, but rather that ye should prophesy. But greater is he that prophesies than he that speaks with tongues, unless he interpret, that the assembly may receive edification.

⁵Allikevel ønsker jeg at I alle talte med tunger, men heller at I talte profetisk; den som taler profetisk, er større enn den som taler med tunger, medmindre han tyder det, så at menigheten kan få opbyggelse av det.

⁶And now, brethren, if I come to you speaking with tongues, what shall I profit you, unless I shall speak to you either in revelation, or in knowledge, or in prophecy, or in teaching?

⁶Og nu, brødre, om jeg kommer til eder og taler med tunger, hvad vil det da gagne eder, medmindre jeg taler til eder enten med åpenbaring eller med kunnskap, enten med profetiske ord eller med lære?

⁷Even lifeless things giving a sound, whether pipe or harp, if they give not distinction to the sounds, how shall it be known what is piped or harped?

⁷Dersom de livløse ting som gir lyd, enten det er en fløite eller en harpe, ikke gir forskjellige toner, hvorledes kan en da skjønne det som spilles på fløiten eller på harpen?

⁸For also, if the trumpet give an uncertain sound, who shall prepare himself for war?

⁸Og om en basun gir en utydelig lyd, hvem vil da gjøre sig rede til strid?

⁹Thus also *ye* with the tongue, unless ye give a distinct speech, how shall it be known what is spoken? for ye will be speaking to the air.

⁹Således også med eder: Dersom I ikke med eders tunge fremfører tydelig tale, hvorledes kan en da skjønne det som blir sagt? I vil jo da tale bort i været.

¹⁰There are, it may be, so many kinds of voices in the world, and none of undistinguishable sound.

¹⁰Så mange slags sprog er det nu visst i verden, og det er intet av dem som ikke har sin betydning;

¹¹If therefore I do not know the power of the sound, I shall be to him that speaks a barbarian, and he that speaks a barbarian for me.

¹¹dersom jeg altså ikke kjenner sprogets betydning, blir jeg en utlending for den som taler, og den som taler, blir en utlending for mig.

¹²Thus *ye* also, since ye are desirous of spirits, seek that ye may abound for the edification of the assembly.

¹²Således også med eder: Når I streber efter de åndelige gaver, så søk å få dem i rikelig mål til menighetens opbyggelse.

¹³Wherefore let him that speaks with a tongue pray that he may interpret.

¹³Derfor, den som taler med tunge, han bede om at han må kunne tyde det!

¹⁴For if I pray with a tongue, my spirit prays, but my understanding is unfruitful.

¹⁴For dersom jeg beder med tunge, da beder min ånd, men min forstand er uten frukt.

¹⁵What is it then? I will pray with the spirit, but I will pray also with the understanding; I will sing with the spirit, but I will sing also with the understanding.

¹⁵Hvorledes er det altså? Jeg vil bede med ånden, men jeg vil også bede med forstanden; jeg vil lovsynge med ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden.

¹⁶Since otherwise, if thou blessest with [the] spirit, how shall he who fills the place of the simple [Christian] say Amen, at thy giving of thanks, since he does not know what thou sayest?

¹⁶For dersom du lover Gud med din ånd, hvorledes skal da nogen blandt de ukyndige kunne si amen til din takkebønn? han vet jo ikke hvad du sier;

¹⁷For *thou* indeed givest thanks well, but the other is not edified.

¹⁷for du holder vel en smukk takkebønn, men den andre får ingen opbyggelse av det.

¹⁸I thank God I speak in a tongue more than all of you:

¹⁸Jeg takker Gud: jeg taler mere med tunge enn I alle;

¹⁹but in [the] assembly I desire to speak five words with my understanding, that I may instruct others also, [rather] than ten thousand words in a tongue.

¹⁹men i en menighets-samling vil jeg heller tale fem ord med min forstand, for derved å lære andre, enn ti tusen ord med tunge.

²⁰Brethren, be not children in [your] minds, but in malice be babes; but in [your] minds be grown [men].

²⁰Brødre! vær ikke barn i forstand, men vær barn i ondskap; i forstand derimot skal I være fullvoksne!

²¹It is written in the law, By people of other tongues, and by strange lips, will I speak to this people; and neither thus will they hear me, saith the Lord.

²¹Det er skrevet i loven: Ved folk med fremmed tungemål og ved fremmedes leber vil jeg tale til dette folk, og enda skal de ikke høre på mig, sier Herren.

²²So that tongues are for a sign, not to those who believe, but to unbelievers; but prophecy, not to unbelievers, but to those who believe.

²²Så er da tungene til et tegn, ikke for de troende, men for de vantro; den profetiske tale derimot er ikke for de vantro, men for de troende.

²³If therefore the whole assembly come together in one place, and all speak with tongues, and simple [persons] enter in, or unbelievers, will not they say ye are mad?

²³Om da hele menigheten kommer sammen, og alle taler med tunger, og det så kommer ukyndige eller vantro inn, vil de da ikke si at I er fra eder selv?

²⁴But if all prophesy, and some unbeliever or simple [person] come in, he is convicted of all, he is judged of all;

²⁴Men om alle taler profetisk, og det så kommer inn en vantro eller en ukyndig, så refses han av alle og dømmes av alle,

²⁵the secrets of his heart are manifested; and thus, falling upon [his] face, he will do homage to God, reporting that God is indeed amongst you.

²⁵hans hjertes skjulte tanker åpenbares, og så vil han falle på sitt ansikt og tilbede Gud, og vidne at Gud sannelig er iblandt eder.

²⁶What is it then, brethren? whenever ye come together, each [of you] has a psalm, has a teaching, has a tongue, has a revelation, has an interpretation. Let all things be done to edification.

²⁶Hvorledes er det altså, brødre? Når I kommer sammen, så har hver av eder en salme eller en lære eller en åpenbaring eller en tunge eller en tydning: la alt skje til opbyggelse!

²⁷If any one speak with a tongue, [let it be] two, or at the most three, and separately, and let one interpret;

²⁷Taler nogen med tunge, da la det være to eller i det høieste tre hver gang, og den ene efter den annen, og la én tyde det!

²⁸but if there be no interpreter, let him be silent in [the] assembly, and let him speak to himself and to God.

²⁸Men er det ingen til stede som kan tyde, da skal han tie i menighets-samlingen, men tale for sig selv og for Gud.

²⁹And let two or three prophets speak, and let the others judge.

²⁹Men av profeter tale to eller tre, og de andre prøve det!

³⁰But if there be a revelation to another sitting [there], let the first be silent.

³⁰og får en annen en åpenbaring mens han sitter der, da skal den første tie.

³¹For ye can all prophesy one by one, that all may learn and all be encouraged.

³¹For I kan alle tale profetisk, én ad gangen, så alle kan lære og alle formanes;

³²And spirits of prophets are subject to prophets.

³²og profeters ånder er profeter lydige;

³³For God is not [a God] of disorder but of peace, as in all the assemblies of the saints.

³³for Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud.

³⁴Let [your] women be silent in the assemblies, for it is not permitted to them to speak; but to be in subjection, as the law also says.

³⁴Likesom i alle de helliges menigheter, skal eders kvinner tie i menighets-samlingene; for det tillates dem ikke å tale, men de skal underordne sig, som også loven sier.

³⁵But if they wish to learn anything, let them ask their own husbands at home; for it is a shame for a woman to speak in assembly.

³⁵Men vil de få rede på noget, da skal de spørre sine egne menn hjemme; for det sømmer sig ikke for en kvinne å tale i menighets-samling.

³⁶Did the word of God go out from you, or did it come to you only?

³⁶Eller var det fra eder Guds ord gikk ut? eller er I de eneste det er nådd til?

³⁷If any one thinks himself to be a prophet or spiritual, let him recognise the things that I write to you, that it is [the] Lord's commandment.

³⁷Tror nogen at han er en profet eller en åndelig, da skal han skjønne at det jeg skriver til eder, er Herrens bud.

³⁸But if any be ignorant, let him be ignorant.

³⁸Men om nogen ikke skjønner det, så får han la det være.

³⁹So that, brethren, desire to prophesy, and do not forbid the speaking with tongues.

³⁹Derfor, brødre, streb efter å tale profetisk, og hindre ikke nogen i å tale med tunger;

⁴⁰But let all things be done comelily and with order.

⁴⁰men la alt skje sømmelig og med orden!