¹If I speak with the tongues of men and of angels, but have not love, I am become sounding brass or a clanging cymbal.

¹Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle.

²And if I have prophecy, and know all mysteries and all knowledge, and if I have all faith, so as to remove mountains, but have not love, I am nothing.

²Og om jeg eier profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.

³And if I shall dole out all my goods in food, and if I deliver up my body that I may be burned, but have not love, I profit nothing.

³Og om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det mig intet.

⁴Love has long patience, is kind; love is not emulous [of others]; love is not insolent and rash, is not puffed up,

⁴Kjærligheten er langmodig, er velvillig; kjærligheten bærer ikke avind, kjærligheten brammer ikke, opblåses ikke,

⁵does not behave in an unseemly manner, does not seek what is its own, is not quickly provoked, does not impute evil,

⁵den gjør intet usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde;

⁶does not rejoice at iniquity but rejoices with the truth,

⁶den gleder sig ikke over urettferdighet, men gleder sig ved sannhet;

⁷bears all things, believes all things, hopes all things, endures all things.

⁷den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

⁸Love never fails; but whether prophecies, they shall be done away; or tongues, they shall cease; or knowledge, it shall be done away.

⁸Kjærligheten faller aldri bort; men hvad enten det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, da skal de ophøre, eller det er kunnskap, da skal den få ende.

⁹For we know in part, and we prophesy in part:

⁹For vi skjønner stykkevis og taler profetisk stykkevis;

¹⁰but when that which is perfect has come, that which is in part shall be done away.

¹⁰men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende.

¹¹When I was a child, I spoke as a child, I felt as a child, I reasoned as a child; when I became a man, I had done with what belonged to the child.

¹¹Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg blev mann, la jeg av det barnslige.

¹²For we see now through a dim window obscurely, but then face to face; now I know partially, but then I shall know according as I also have been known.

¹²For nu ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se åsyn til åsyn; nu kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg også fullt ut er kjent.

¹³And now abide faith, hope, love; these three things; and the greater of these [is] love.

¹³Men nu blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blandt dem er kjærligheten.