¹Laying aside therefore all malice and all guile and hypocrisies and envyings and all evil speakings,

¹Avlegg derfor all ondskap og all svik og også hykleri og avind og all baktalelse,

²as newborn babes desire earnestly the pure mental milk of the word, that by it ye may grow up to salvation,

²og lenges som nyfødte barn efter den åndelige uforfalskede melk, forat I kan vokse ved den til frelse,

³if indeed ye have tasted that the Lord [is] good.

³så sant I har smakt at Herren er god!

⁴To whom coming, a living stone, cast away indeed as worthless by men, but with God chosen, precious,

⁴Kom til ham, den levende sten, som vel blev forkastet av mennesker, men er utvalgt og kostelig for Gud,

⁵yourselves also, as living stones, are being built up a spiritual house, a holy priesthood, to offer spiritual sacrifices acceptable to God by Jesus Christ.

⁵og bli også I opbygget som levende stener til et åndelig hus, et hellig presteskap til å frembære åndelige offer, som tekkes Gud ved Jesus Kristus.

⁶Because it is contained in the scripture: Behold, I lay in Zion a corner stone, elect, precious: and he that believes on him shall not be put to shame.

⁶For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnesten, utvalgt, kostelig, og den som tror på ham, skal ingenlunde bli til skamme.

⁷To you therefore who believe [is] the preciousness; but to the disobedient, the stone which the builders cast away as worthless, this is become head of [the] corner,

⁷Eder altså som tror, hører æren til; men for de vantro er den sten som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnesten og snublesten og anstøtsklippe,

⁸and a stone of stumbling and rock of offence; [who] stumble at the word, being disobedient to which also they have been appointed.

⁸disse som snubler ved sin vantro mot ordet; dertil er de og satt.

⁹But *ye* [are] a chosen race, a kingly priesthood, a holy nation, a people for a possession, that ye might set forth the excellencies of him who has called you out of darkness to his wonderful light;

⁹Men I er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, forat I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfulle lys,

¹⁰who once [were] not a people, but now God's people; who were not enjoying mercy, but now have found mercy.

¹⁰I som fordum ikke var et folk, men nu er Guds folk, I som ikke hadde funnet miskunn, men nu har fått miskunn.

¹¹Beloved, I exhort [you], as strangers and sojourners, to abstain from fleshly lusts, which war against the soul;

¹¹I elskede! jeg formaner eder som fremmede og utlendinger at I avholder eder fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen,

¹²having your conversation honest among the Gentiles, that [as to that] in which they speak against you as evildoers, they may through [your] good works, [themselves] witnessing [them], glorify God in [the] day of visitation.

¹²så I lar eders ferd iblandt hedningene være god, forat de mens de baktaler eder som ugjerningsmenn, kan se eders gode gjerninger og for deres skyld prise Gud på besøkelsens dag.

¹³Be in subjection [therefore] to every human institution for the Lord's sake; whether to [the] king as supreme,

¹³Vær derfor all menneskelig ordning undergitt for Herrens skyld, enten det nu er kongen som den høieste,

¹⁴or to rulers as sent by him, for vengeance on evildoers, and praise to them that do well.

¹⁴eller landshøvdinger som utsendinger fra ham til straff for ugjerningsmenn, men til ros for dem som gjør godt.

¹⁵Because so is the will of God, that by well-doing ye put to silence the ignorance of senseless men;

¹⁵For således er det Guds vilje at I ved å gjøre det gode skal målbinde de uvettige menneskers vankundighet,

¹⁶as free, and not as having liberty as a cloak of malice, but as God's bondmen.

¹⁶som frie, og ikke som de som har friheten til ondskaps skjul, men som Guds tjenere.

¹⁷Shew honour to all, love the brotherhood, fear God, honour the king.

¹⁷Ær alle, elsk broderskapet, frykt Gud, ær kongen!

¹⁸Servants, [be] subject with all fear to your masters, not only to the good and gentle, but also to the ill-tempered.

¹⁸I tjenere! vær eders herrer undergitt i all frykt, ikke bare de gode og rimelige, men også de vrange!

¹⁹For this [is] acceptable, if one, for conscience sake towards God, endure griefs, suffering unjustly.

¹⁹For dette finner nåde, om nogen av samvittighet for Gud finner sig i sorger når han lider urettferdig.

²⁰For what glory [is it], if sinning and being buffeted ye shall bear [it]? but if, doing good and suffering, ye shall bear [it], this is acceptable with God.

²⁰For hvad ros er det om I er tålmodige når I synder og får straff for det? Men om I er tålmodige når I gjør det gode og allikevel må lide, da finner dette nåde hos Gud.

²¹For to this have ye been called; for Christ also has suffered for you, leaving you a model that ye should follow in his steps:

²¹For dertil blev I og kalt, fordi også Kristus led for eder og efterlot eder et eksempel, forat I skal følge efter i hans fotspor,

²²who did no sin, neither was guile found in his mouth;

²²han som ikke gjorde synd, og i hvis munn det ikke blev funnet svik,

²³who, [when] reviled, reviled not again; [when] suffering, threatened not; but gave [himself] over into the hands of him who judges righteously;

²³han som ikke skjelte igjen når han blev utskjelt, ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig;

²⁴who himself bore our sins in his body on the tree, in order that, being dead to sins, we may live to righteousness: by whose stripes ye have been healed.

²⁴han som bar våre synder på sitt legeme op på treet, forat vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten, han ved hvis sår I er lægt.

²⁵For ye were going astray as sheep, but have now returned to the shepherd and overseer of your souls.

²⁵For I var villfarende som får, men har nu omvendt eder til eders sjelers hyrde og tilsynsmann.