¹Likewise, wives, [be] subject to your own husbands, that, even if any are disobedient to the word, they may be gained without [the] word by the conversation of the wives,

¹Likeså I hustruer: Underordne eder under eders egne menn, så endog de som er vantro mot ordet, kan bli vunnet uten ord ved sine hustruers ferd,

²having witnessed your pure conversation [carried out] in fear;

²når de ser for sine øine eders rene ferd i frykt.

³whose adorning let it not be that outward one of tressing of hair, and wearing gold, or putting on apparel;

³Deres pryd skal ikke være den utvortes med hårfletning og påhengte gullsmykker eller klædebon,

⁴but the hidden man of the heart, in the incorruptible [ornament] of a meek and quiet spirit, which in the sight of God is of great price.

⁴men hjertets skjulte menneske i den uforgjengelige prydelse med den saktmodige og stille ånd, som er kostelig for Gud.

⁵For thus also the holy women who have hoped in God heretofore adorned themselves, being subject to their own husbands;

⁵For således prydet og fordum de hellige kvinner sig, de som satte sitt håp til Gud, og de underordnet sig under sine egne menn,

⁶as Sarah obeyed Abraham, calling him lord; whose children ye have become, doing good, and not fearing with any kind of consternation.

⁶likesom Sara var Abraham lydig og kalte ham herre; og hennes barn er I blitt når I gjør det gode og ikke lar eder skremme av noget.

⁷[Ye] husbands likewise, dwell with [them] according to knowledge, as with a weaker, [even] the female, vessel, giving [them] honour, as also fellow-heirs of [the] grace of life, that your prayers be not hindered.

⁷Likeså I ektemenn: Lev med forstand sammen med eders hustruer som det svakere kar, og vis dem ære, da de og er medarvinger til livets nåde, forat eders bønner ikke skal hindres.

⁸Finally, [be] all of one mind, sympathising, full of brotherly love, tender hearted, humble minded;

⁸Og til slutning: Vær alle enige, medlidende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige, ydmyke,

⁹not rendering evil for evil, or railing for railing; but on the contrary, blessing [others], because ye have been called to this, that ye should inherit blessing.

⁹så I ikke gjengjelder ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, men tvert imot velsigner; for dertil blev I kalt, at I skal arve velsignelse.

¹⁰For he that will love life and see good days, let him cause his tongue to cease from evil and his lips that they speak no guile.

¹⁰For den som vil elske livet og se gode dager, han holde sin tunge fra ondt og sine leber fra å tale svik;

¹¹And let him avoid evil, and do good; let him seek peace and pursue it;

¹¹han gå av veien for ondt og gjøre godt, han søke fred og jage efter den!

¹²because [the] eyes of [the] Lord [are] on [the] righteous, and his ears towards their supplications; but [the] face of [the] Lord [is] against them that do evil.

¹²For Herrens øine er over de rettferdige, og hans ører vendt til deres bønn; men Herrens åsyn er over dem som gjør ondt.

¹³And who shall injure you if ye have become imitators of that which [is] good?

¹³Og hvem er det som kan gjøre eder ondt såfremt I legger vinn på det gode?

¹⁴But if also ye should suffer for righteousness' sake, blessed [are ye]; but be not afraid of their fear, neither be troubled;

¹⁴Men om I enn skulde lide for rettferdighets skyld, er I salige. Men frykt ikke for dem og forferdes ikke; men hellige Kristus som Herre i eders hjerter,

¹⁵but sanctify [the] Lord the Christ in your hearts, and [be] always prepared to [give] an answer [to] every one that asks you to give an account of the hope that [is] in you, but with meekness and fear;

¹⁵og vær alltid rede til å forsvare eder for enhver som krever eder til regnskap for det håp som bor i eder, dog med saktmodighet og frykt,

¹⁶having a good conscience, that [as to that] in which they speak against you as evildoers, they may be ashamed who calumniate your good conversation in Christ.

¹⁶idet I har en god samvittighet, forat de som laster eders gode ferd i Kristus, må bli til skamme i det som de baktaler eder for som ugjerningsmenn.

¹⁷For [it is] better, if the will of God should will it, to suffer [as] well-doers than [as] evildoers;

¹⁷For det er bedre, om så er Guds vilje, å lide når en gjør godt, enn når en gjør ondt.

¹⁸for Christ indeed has once suffered for sins, [the] just for [the] unjust, that he might bring us to God; being put to death in flesh, but made alive in [the] Spirit,

¹⁸For også Kristus led en gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss frem til Gud, han som led døden i kjødet, men blev levendegjort i ånden,

¹⁹in which also going he preached to the spirits [which are] in prison,

¹⁹og i denne gikk han og bort og preket for åndene som var i varetekt,

²⁰heretofore disobedient, when the longsuffering of God waited in [the] days of Noah while the ark was preparing, into which few, that is, eight souls, were saved through water:

²⁰de som fordum hadde vært gjenstridige, dengang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken blev bygget, i hvilken nogen få - åtte sjeler - blev frelst ved vann,

²¹which figure also now saves you, [even] baptism, not a putting away of [the] filth of flesh, but [the] demand as before God of a good conscience, by [the] resurrection of Jesus Christ,

²¹det som også nu frelser oss i sitt motbillede, dåpen, som ikke er avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud ved Jesu Kristi opstandelse,

²²who is at [the] right hand of God, gone into heaven, angels and authorities and powers being subjected to him.

²²han som er faret op til himmelen og er ved Guds høire hånd, hvor engler og makter og krefter er ham underlagt.