¹But [as] fellow-workmen, we also beseech that ye receive not the grace of God in vain:

¹Men som medarbeidere formaner vi eder også at I ikke forgjeves må ta imot Guds nåde.

²(for he says, I have listened to thee in an accepted time, and I have helped thee in a day of salvation: behold, now [is the] well-accepted time; behold, now [the] day of salvation:)

²Han sier jo: På den tid som behaget mig, bønnhørte jeg dig, og på frelsens dag kom jeg dig til hjelp. Se, nu er en velbehagelig tid, se, nu er frelsens dag!

³giving no manner of offence in anything, that the ministry be not blamed;

³Og vi gir ikke i noget stykke noget anstøt, forat ikke tjenesten skal bli lastet,

⁴but in everything commending ourselves as God's ministers, in much endurance, in afflictions, in necessities, in straits,

⁴men viser oss i alt som Guds tjenere: ved stort tålmod i trengsler, i nød, i angst,

⁵in stripes, in prisons, in riots, in labours, in watchings, in fastings,

⁵under slag, i fengsler, i oprør, i strengt arbeid, i nattevåk, i faste;

⁶in pureness, in knowledge, in longsuffering, in kindness, in [the] Holy Spirit, in love unfeigned,

⁶ved renhet, ved skjønnsomhet, ved langmodighet, ved godhet, ved den Hellige Ånd, ved uskrømtet kjærlighet,

⁷in [the] word of truth, in [the] power of God; through the arms of righteousness on the right hand and left,

⁷ved sannhets ord, ved Guds kraft, ved rettferds våben på høire og venstre side;

⁸through glory and dishonour, through evil report and good report: as deceivers, and true;

⁸i ære og vanære, med ondt rykte og godt rykte, som forførere og dog sanndrue,

⁹as unknown, and well known; as dying, and behold, we live; as disciplined, and not put to death;

⁹som ukjente og dog velkjente; som de som dør, og se, vi lever, som de som refses og dog ikke ihjelslåes,

¹⁰as grieved, but always rejoicing; as poor, but enriching many; as having nothing, and possessing all things.

¹⁰som bedrøvede, men alltid glade, som fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt.

¹¹Our mouth is opened to you, Corinthians, our heart is expanded.

¹¹Vår munn er oplatt mot eder, I korintiere, vårt hjerte har utvidet sig.

¹²Ye are not straitened in us, but ye are straitened in your affections;

¹²I har ikke trangt rum hos oss, men det er trangt i eders hjerte.

¹³but for an answering recompense, (I speak as to children,) let *your* heart also expand itself.

¹³Men like for like - jeg taler som til barn - utvid også I eders hjerter!

¹⁴Be not diversely yoked with unbelievers; for what participation [is there] between righteousness and lawlessness? or what fellowship of light with darkness?

¹⁴Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hvad samlag har rettferd med urett, eller hvad samfund har lys med mørke?

¹⁵and what consent of Christ with Beliar, or what part for a believer along with an unbeliever?

¹⁵Og hvad samklang er det mellem Kristus og Belial, eller hvad lodd og del har en troende med en vantro?

¹⁶and what agreement of God's temple with idols? for *ye* are [the] living God's temple; according as God has said, I will dwell among them, and walk among [them]; and I will be their God, and they shall be to me a people.

¹⁶Og hvad enighet er det mellem Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo iblandt dem og ferdes iblandt dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.

¹⁷Wherefore come out from the midst of them, and be separated, saith [the] Lord, and touch not [what is] unclean, and *I* will receive you;

¹⁷Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder,

¹⁸and I will be to you for a Father, and ye shall be to me for sons and daughters, saith [the] Lord Almighty.

¹⁸og jeg vil være eder en far, og I skal være mig sønner og døtre, sier Herren, den Allmektige.