¹For we know that if our earthly tabernacle house be destroyed, we have a building from God, a house not made with hands, eternal in the heavens.

¹For vi vet at om vårt legemes jordiske hus nedbrytes, så har vi en bygning av Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himlene.

²For indeed in this we groan, ardently desiring to have put on our house which [is] from heaven;

²For også mens vi er her til huse, sukker vi, fordi vi lenges efter å overklædes med vår bolig fra himmelen,

³if indeed being also clothed we shall not be found naked.

³så sant vi skal bli funnet iklædd, ikke nakne.

⁴For indeed we who are in the tabernacle groan, being burdened; while yet we do not wish to be unclothed, but clothed, that [what is] mortal may be swallowed up by life.

⁴For vi som er i denne hytte, sukker under byrden, fordi vi ikke vil avklædes, men overklædes, forat det dødelige kan bli opslukt av livet.

⁵Now he that has wrought us for this very thing [is] God, who also has given to us the earnest of the Spirit.

⁵Men den som har satt oss i stand just til dette, er Gud, han som og har gitt oss Ånden til pant.

⁶Therefore [we are] always confident, and know that while present in the body we are absent from the Lord,

⁶Derfor er vi alltid frimodige og vet at så lenge vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren;

⁷(for we walk by faith, not by sight;)

⁷for vi vandrer i tro, ikke i beskuelse;

⁸we are confident, I say, and pleased rather to be absent from the body and present with the Lord.

⁸vi er altså frimodige, og vil heller være borte fra legemet og være hjemme hos Herren.

⁹Wherefore also we are zealous, whether present or absent, to be agreeable to him.

⁹Derfor setter vi og vår ære i, enten vi er hjemme eller borte, å tekkes ham.

¹⁰For we must all be manifested before the judgment-seat of the Christ, that each may receive the things [done] in the body, according to those he has done, whether [it be] good or evil.

¹⁰For vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, forat enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, efter det som han har gjort, enten godt eller ondt.

¹¹Knowing therefore the terror of the Lord we persuade men, but have been manifested to God, and I hope also that we have been manifested in your consciences.

¹¹Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å vinne mennesker, men for Gud er vi åpenbare; jeg håper og å være åpenbar for eders samvittigheter.

¹²[For] we do not again commend ourselves to you, but [we are] giving to you occasion of boast in our behalf, that ye may have [such] with those boasting in countenance, and not in heart.

¹²Vi gir oss nu ikke atter skussmål for eder; men vi gir eder leilighet til å rose eder av oss, forat I kan ha noget å sette imot dem som roser sig av det de er i det utvortes og ikke i hjertet.

¹³For whether we are beside ourselves, [it is] to God; or are sober, [it is] for you.

¹³For om vi er fra oss selv, da er det for Gud, og om vi er ved sans og samling, da er det for eder.

¹⁴For the love of the Christ constrains us, having judged this: that one died for all, then all have died;

¹⁴For Kristi kjærlighet tvinger oss,

¹⁵and he died for all, that they who live should no longer live to themselves, but to him who died for them and has been raised.

¹⁵idet vi har opgjort dette med oss selv at én er død for alle, derfor er de alle død; og han døde for alle, forat de som lever, ikke lenger skal leve for sig selv, men for ham som er død og opstanden for dem.

¹⁶So that *we* henceforth know no one according to flesh; but if even we have known Christ according to flesh, yet now we know [him thus] no longer.

¹⁶Derfor kjenner vi fra nu av ikke nogen efter kjødet; har vi og kjent Kristus efter kjødet, så kjenner vi ham dog nu ikke lenger således.

¹⁷So if any one [be] in Christ, [there is] a new creation; the old things have passed away; behold all things have become new:

¹⁷Derfor, dersom nogen er i Kristus, da er han en ny skapning; det gamle er forganget, se, alt er blitt nytt!

¹⁸and all things [are] of the God who has reconciled us to himself by [Jesus] Christ, and given to us the ministry of that reconciliation:

¹⁸Men alt dette er av Gud, som forlikte oss med sig selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste,

¹⁹how that God was in Christ, reconciling the world to himself, not reckoning to them their offences; and putting in us the word of that reconciliation.

¹⁹fordi Gud i Kristus forlikte verden med sig selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og har nedlagt i oss ordet om forlikelsen.

²⁰We are ambassadors therefore for Christ, God as [it were] beseeching by us, we entreat for Christ, Be reconciled to God.

²⁰Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formante ved oss; vi ber i Kristi sted: La eder forlike med Gud!

²¹Him who knew not sin he has made sin for us, that *we* might become God's righteousness in him.

²¹Ham som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, forat vi i ham skal bli rettferdige for Gud.