¹Now I say, As long as the heir is a child, he differs nothing from a bondman, though he be lord of all;

¹Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellem ham og en træl, enda han er herre over alt sammen;

²but he is under guardians and stewards until the period fixed by the father.

²men han er under formyndere og husholdere inntil den tid som hans far forut har fastsatt.

³So we also, when we were children, were held in bondage under the principles of the world;

³Således var også vi, dengang vi var barn, trælbundet under verdens barnelærdom;

⁴but when the fulness of the time was come, God sent forth his Son, come of woman, come under law,

⁴men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,

⁵that he might redeem those under law, that we might receive sonship.

⁵forat han skulde kjøpe dem fri som var under loven, forat vi skulde få barnekår.

⁶But because ye are sons, God has sent out the Spirit of his Son into our hearts, crying, Abba, Father.

⁶Og fordi I er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter, som roper: Abba, Fader!

⁷So thou art no longer bondman, but son; but if son, heir also through God.

⁷Så er du da ikke lenger træl, men sønn; men er du sønn, da er du og arving ved Gud.

⁸But then indeed, not knowing God, ye were in bondage to those who by nature are not gods;

⁸Men dengang da I ikke kjente Gud, trælet I under de guder som i virkeligheten ikke er guder;

⁹but now, knowing God, but rather being known by God, how do ye turn again to the weak and beggarly principles to which ye desire to be again anew in bondage?

⁹men nu, da I kjenner Gud, ja det som mere er, er kjent av Gud, hvorledes kan I da vende om igjen til den skrøpelige og fattige barnelærdom? vil I da på ny igjen træle under den?

¹⁰Ye observe days and months and times and years.

¹⁰I tar vare på dager og måneder og tider og år;

¹¹I am afraid of you, lest indeed I have laboured in vain as to you.

¹¹jeg frykter for eder at jeg kanskje forgjeves har gjort mig møie med eder.

¹²Be as *I* [am], for *I* also [am] as *ye*, brethren, I beseech you: ye have not at all wronged me.

¹²Vær som jeg! for jeg er jo som I. Brødre! jeg ber eder. I har ingen urett gjort mig;

¹³But ye know that in weakness of the flesh I announced the glad tidings to you at the first;

¹³men I vet at det var på grunn av skrøpelighet i mitt kjød at jeg første gang kom til å forkynne evangeliet for eder;

¹⁴and my temptation, which [was] in my flesh, ye did not slight nor reject with contempt; but ye received me as an angel of God, as Christ Jesus.

¹⁴og til tross for den fristelse som voldtes eder ved mitt kjød, ringeaktet og avskydde I mig ikke. I tok imot mig som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus.

¹⁵What then [was] your blessedness? for I bear you witness that, if possible, plucking out your own eyes ye would have given [them] to me.

¹⁵Hvor I dengang priste eder salige! for jeg gir eder det vidnesbyrd at hadde det vært mulig, så hadde I revet eders øine ut og gitt mig dem.

¹⁶So I have become your enemy in speaking the truth to you?

¹⁶Så er jeg da blitt eders fiende ved å si eder sannheten!

¹⁷They are not rightly zealous after you, but desire to shut you out [from us], that ye may be zealous after them.

¹⁷De legger sig efter eder med en iver som ikke er god; men de vil stenge eder ute, forat I skal være ivrige for dem.

¹⁸But [it is] right to be zealous at all times in what is right, and not only when I am present with you --

¹⁸Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos eder.

¹⁹my children, of whom I again travail in birth until Christ shall have been formed in you:

¹⁹Mine barn, som jeg atter føder med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i eder!

²⁰and I should wish to be present with you now, and change my voice, for I am perplexed as to you.

²⁰Jeg skulde ønske å være til stede hos eder nu og omskifte min røst; for jeg er rådvill med eder.

²¹Tell me, ye who are desirous of being under law, do ye not listen to the law?

²¹Si mig, I som vil være under loven: Hører I ikke loven?

²²For it is written that Abraham had two sons; one of the maid servant, and one of the free woman.

²²Det er jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trælkvinnen og én med den frie kvinne;

²³But he [that was] of the maid servant was born according to flesh, and he [that was] of the free woman through the promise.

²³men trælkvinnens sønn er født efter kjødet, den frie kvinnes derimot ifølge løftet.

²⁴Which things have an allegorical sense; for these are two covenants: one from mount Sinai, gendering to bondage, which is Hagar.

²⁴I dette ligger en dypere mening under; for disse kvinner er to pakter, den ene fra berget Sinai, og den føder barn til trældom; dette er Hagar.

²⁵For Hagar is mount Sinai in Arabia, and corresponds to Jerusalem which [is] now, for she is in bondage with her children;

²⁵For Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nu er; for det er i trældom med sine barn.

²⁶but the Jerusalem above is free, which is our mother.

²⁶Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor;

²⁷For it is written, Rejoice, thou barren that bearest not; break out and cry, thou that travailest not; because the children of the desolate are more numerous than [those] of her that has a husband.

²⁷for det er skrevet: Vær glad, du ufruktbare, du som ikke føder! bryt ut og rop, du som ikke har veer! for den enslige kvinnes barn er mange flere enn hennes som har mannen.

²⁸But *ye*, brethren, after the pattern of Isaac, are children of promise.

²⁸Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak.

²⁹But as then he that was born according to flesh persecuted him [that was born] according to Spirit, so also [it is] now.

²⁹Men likesom dengang han som var født efter kjødet, forfulgte ham som var født efter Ånden, således og nu.

³⁰But what says the scripture? Cast out the maid servant and her son; for the son of the maid servant shall not inherit with the son of the free woman.

³⁰Men hvad sier Skriften? Driv ut trælkvinnen og hennes sønn! for trælkvinnens sønn skal ingenlunde arve med den frie kvinnes sønn.

³¹So then, brethren, we are not maid servant's children, but [children] of the free woman.

³¹Derfor, brødre, er vi ikke trælkvinnens barn, men den frie kvinnes.