¹God having spoken in many parts and in many ways formerly to the fathers in the prophets,

¹Efterat Gud fordum hadde talt mange ganger og på mange måter til fedrene ved profetene, så har han i disse siste dager talt til oss ved Sønnen,

²at the end of these days has spoken to us in [the person of the] Son, whom he has established heir of all things, by whom also he made the worlds;

²som han har satt til arving over alle ting, ved hvem han og har gjort verden,

³who being [the] effulgence of his glory and [the] expression of his substance, and upholding all things by the word of his power, having made [by himself] the purification of sins, set himself down on the right hand of the greatness on high,

³han som er avglansen av hans herlighet og avbilledet av hans vesen og bærer alle ting ved sin krafts ord, og som derfor, da han hadde gjort renselse for våre synder, satte sig ved Majestetens høire hånd i det høie,

⁴taking a place by so much better than the angels, as he inherits a name more excellent than they.

⁴og er blitt så meget større enn englene som han har arvet et herligere navn fremfor dem.

⁵For to which of the angels said he ever, *Thou* art my Son: this day have *I* begotten thee? and again, *I* will be to him for father, and *he* shall be to me for son?

⁵For til hvem av englene har han nogen tid sagt: Du er min sønn, jeg har født dig idag, og atter: Jeg vil være ham en far, og han skal være mig en sønn?

⁶and again, when he brings in the firstborn into the habitable world, he says, And let all God's angels worship him.

⁶Men når han atter fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbede ham.

⁷And as to the angels he says, Who makes his angels spirits and his ministers a flame of fire;

⁷Og om englene sier han: Han som gjør sine engler til vinder og sine tjenere til ildslue,

⁸but as to the Son, Thy throne, O God, [is] to the age of the age, and a sceptre of uprightness [is] the sceptre of thy kingdom.

⁸men om Sønnen: Din trone, Gud, står i all evighet, og rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav;

⁹Thou hast loved righteousness and hast hated lawlessness; therefore God, thy God, has anointed thee with oil of gladness above thy companions.

⁹du elsket rettferd og hatet urett; derfor har, Gud, din Gud salvet dig med gledens olje fremfor dine medbrødre.

¹⁰And, *Thou* in the beginning, Lord, hast founded the earth, and works of thy hands are the heavens.

¹⁰Og: Du, Herre, grunnfestet i begynnelsen jorden, og himlene er dine henders verk;

¹¹They shall perish, but *thou* continuest still; and they all shall grow old as a garment,

¹¹de skal forgå, men du blir, og de skal alle eldes som et klædebon,

¹²and as a covering shalt thou roll them up, and they shall be changed; but *thou* art the Same, and thy years shall not fail.

¹²og som en kåpe skal du rulle dem sammen, og de skal omskiftes; men du er den samme, og dine år skal ikke få ende.

¹³But as to which of the angels said he ever, Sit at my right hand until I put thine enemies [as] footstool of thy feet?

¹³Men til hvem av englene har han nogen tid sagt: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter?

¹⁴Are they not all ministering spirits, sent out for service on account of those who shall inherit salvation?

¹⁴Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?