¹For the law, having a shadow of the coming good things, not the image itself of the things, can never, by the same sacrifices which they offer continually yearly, perfect those who approach.

¹For da loven bare har en skygge av de kommende goder, men ikke selve billedet av tingene, så kan den aldri ved de offer som de hvert år alltid på ny bærer frem, gjøre dem fullkomne som kommer frem med dem.

²Since, would they not indeed have ceased being offered, on account of the worshippers once purged having no longer any conscience of sins?

²Ellers vilde de jo ha ophørt med å frembære dem, da de ofrende ikke lenger vilde ha synder på samvittigheten når de en gang var renset.

³But in these [there is] a calling to mind of sins yearly.

³Men ved dem kommer hvert år en minnelse om synder;

⁴For blood of bulls and goats [is] incapable of taking away sins.

⁴for det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder.

⁵Wherefore coming into the world he says, Sacrifice and offering thou willedst not; but thou hast prepared me a body.

⁵Derfor sier han idet han treder inn i verden: Offer og gave vilde du ikke ha, men et legeme laget du for mig;

⁶Thou tookest no pleasure in burnt-offerings and sacrifices for sin.

⁶brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til.

⁷Then I said, Lo, I come (in [the] roll of the book it is written of me) to do, O God, thy will.

⁷Da sa jeg: Se, jeg kommer - i bokrullen er det skrevet om mig - for å gjøre, Gud, din vilje.

⁸Above, saying Sacrifices and offerings and burnt-offerings and sacrifices for sin thou willedst not, neither tookest pleasure in (which are offered according to the law);

⁸Idet han først sier: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer vilde du ikke ha og hadde du ikke lyst til - og de bæres dog frem efter loven -

⁹then he said, Lo, I come to do thy will. He takes away the first that he may establish the second;

⁹så har han derefter sagt: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar det første bort for å innsette det annet,

¹⁰by which will we have been sanctified through the offering of the body of Jesus Christ once for all.

¹⁰og ved denne vilje er vi helliget ved ofringen av Jesu Kristi legeme en gang for alle.

¹¹And every priest stands daily ministering, and offering often the same sacrifices, which can never take away sins.

¹¹Og hver prest står daglig og gjør tjeneste og bærer mange ganger frem de samme offer, som dog aldri kan bortta synder;

¹²But *he*, having offered one sacrifice for sins, sat down in perpetuity at [the] right hand of God,

¹²men han har frembåret ett offer for synder og har derefter for alltid satt sig ved Guds høire hånd,

¹³waiting from henceforth until his enemies be set [for the] footstool of his feet.

¹³og nu venter han bare på at hans fiender skal legges til skammel for hans føtter;

¹⁴For by one offering he has perfected in perpetuity the sanctified.

¹⁴for med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.

¹⁵And the Holy Spirit also bears us witness [of it]; for after what was said:

¹⁵Men det vidner og den Hellige Ånd for oss; for efterat han har sagt:

¹⁶This [is] the covenant which I will establish towards them after those days, saith [the] Lord: Giving my laws into their hearts, I will write them also in their understandings;

¹⁶Dette er den pakt som jeg vil oprette med dem efter hine dager, så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter, og jeg vil skrive dem i deres sinn,

¹⁷and their sins and their lawlessnesses I will never remember any more.

¹⁷og deres synder og deres overtredelser vil jeg ikke mere komme i hu.

¹⁸But where there [is] remission of these, [there is] no longer a sacrifice for sin.

¹⁸Men hvor det er forlatelse for dem, der trenges ikke mere noget offer for synd.

¹⁹Having therefore, brethren, boldness for entering into the [holy of] holies by the blood of Jesus,

¹⁹Da vi altså, brødre, i Jesu blod har frimodighet til å gå inn i helligdommen,

²⁰the new and living way which he has dedicated for us through the veil, that is, his flesh,

²⁰som han har innvidd oss en ny og levende vei til gjennem forhenget, det er hans kjød,

²¹and [having] a great priest over the house of God,

²¹og da vi har en stor prest over Guds hus,

²²let us approach with a true heart, in full assurance of faith, sprinkled as to our hearts from a wicked conscience, and washed as to our body with pure water.

²²så la oss trede frem med sanndru hjerte i troens fulle visshet, renset på hjertene fra en ond samvittighet og tvettet på legemet med rent vann;

²³Let us hold fast the confession of the hope unwavering, (for he [is] faithful who has promised;)

²³la oss holde uryggelig fast ved bekjennelsen av vårt håp - for han er trofast som gav løftet -

²⁴and let us consider one another for provoking to love and good works;

²⁴og la oss gi akt på hverandre, så vi opgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger,

²⁵not forsaking the assembling of ourselves together, as the custom [is] with some; but encouraging [one another], and by so much the more as ye see the day drawing near.

²⁵og ikke forlater vår egen forsamling, som nogen har for skikk, men formaner hverandre, og det så meget mere som I ser dagen nærme sig.

²⁶For where we sin wilfully after receiving the knowledge of the truth, there no longer remains any sacrifice for sins,

²⁶For synder vi med vilje efter å ha lært sannheten å kjenne, da er det ikke mere tilbake noget offer for synder,

²⁷but a certain fearful expectation of judgment, and heat of fire about to devour the adversaries.

²⁷men bare en forferdelig gru for dom og en nidkjærhetens brand som skal fortære de gjenstridige.

²⁸Any one that has disregarded Moses' law dies without mercy on [the testimony of] two or three witnesses:

²⁸Har nogen brutt Mose lov, da dør han uten barmhjertighet på to eller tre vidners ord;

²⁹of how much worse punishment, think ye, shall he be judged worthy who has trodden under foot the Son of God, and esteemed the blood of the covenant, whereby he has been sanctified, common, and has insulted the Spirit of grace?

²⁹hvor meget verre straff tror I da den skal aktes verd som har trådt Guds Sønn under føtter og ringeaktet paktens blod, som han blev helliget ved, og har hånet nådens Ånd?

³⁰For we know him that said, To me [belongs] vengeance; *I* will recompense, saith the Lord: and again, The Lord shall judge his people.

³⁰Vi kjenner jo ham som har sagt: Mig hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, og atter: Herren skal dømme sitt folk.

³¹[It is] a fearful thing falling into [the] hands of [the] living God.

³¹Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender.

³²But call to mind the earlier days in which, having been enlightened, ye endured much conflict of sufferings;

³²Men kom i hu de gamle dager, da I, efter å være blitt oplyst, utholdt en stor strid i lidelser,

³³on the one hand, when ye were made a spectacle both in reproaches and afflictions; and on the other, when ye became partakers with those who were passing through them.

³³idet I dels blev til et skuespill ved hån og trengsler, dels led med dem som hadde det således.

³⁴For ye both sympathised with prisoners and accepted with joy the plunder of your goods, knowing that ye have for yourselves a better substance, and an abiding one.

³⁴For også fangene hadde I medynk med, og fant eder med glede i at eders gods blev røvet, da I visste at I selv hadde en bedre og blivende eiendom.

³⁵Cast not away therefore your confidence, which has great recompense.

³⁵Kast derfor ikke bort eders frimodighet, som har stor lønn!

³⁶For ye have need of endurance in order that, having done the will of God, ye may receive the promise.

³⁶For I trenger til tålmod, forat I, når I har gjort Guds vilje, kan opnå det som er lovt.

³⁷For yet a very little while he that comes will come, and will not delay.

³⁷For ennu er det bare så kort en stund, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge;

³⁸But the just shall live by faith; and, if he draw back, my soul does not take pleasure in him.

³⁸men den rettferdige, ved tro skal han leve, og dersom han unddrager sig, har min sjel ikke lyst til ham.

³⁹But *we* are not drawers back to perdition, but of faith to saving [the] soul.

³⁹Men vi er ikke av dem som unddrager sig til fortapelse, vi er av dem som tror til sjelens frelse.