¹Now faith is [the] substantiating of things hoped for, [the] conviction of things not seen.

¹Men tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees.

²For in [the power of] this the elders have obtained testimony.

²For på grunn av den fikk de gamle godt vidnesbyrd.

³By faith we apprehend that the worlds were framed by [the] word of God, so that that which is seen should not take its origin from things which appear.

³Ved tro skjønner vi at verden er kommet i stand ved Guds ord, så det som sees, ikke blev til av det synlige.

⁴By faith Abel offered to God a more excellent sacrifice than Cain, by which he obtained testimony of being righteous, God bearing testimony to his gifts, and by it, having died, he yet speaks.

⁴Ved tro bar Abel frem for Gud et bedre offer enn Kain; ved den fikk han det vidnesbyrd at han var rettferdig, idet Gud vidnet om hans gaver, og ved den taler han ennu efter sin død.

⁵By faith Enoch was translated that he should not see death; and was not found, because God had translated him; for before [his] translation he has the testimony that he had pleased God.

⁵Ved tro blev Enok bortrykket, så han ikke skulde se døden, og han blev ikke funnet, fordi Gud hadde bortrykket ham. For før han blev bortrykket, fikk han det vidnesbyrd at han tektes Gud;

⁶But without faith [it is] impossible to please [him]. For he that draws near to God must believe that he is, and [that] he is a rewarder of them who seek him out.

⁶men uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som treder frem for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.

⁷By faith, Noah, oracularly warned concerning things not yet seen, moved with fear, prepared an ark for the saving of his house; by which he condemned the world, and became heir of the righteousness which [is] according to faith.

⁷Ved tro bygget Noah, varslet av Gud om det som ennu ikke var sett, i hellig frykt en ark til frelse for sitt hus; ved den fordømte han verden og blev arving til rettferdigheten av tro.

⁸By faith Abraham, being called, obeyed to go out into the place which he was to receive for an inheritance, and went out, not knowing where he was going.

⁸Ved tro var Abraham lydig da han blev kalt, så han drog ut til det sted han skulde få til arv, og han drog ut uten å vite hvorhen han skulde komme;

⁹By faith he sojourned as a stranger in the land of promise as a foreign country, having dwelt in tents with Isaac and Jacob, the heirs with [him] of the same promise;

⁹ved tro opholdt han sig som utlending i det lovede land som i et fremmed land, idet han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, medarvingene til det samme løfte;

¹⁰for he waited for the city which has foundations, of which God is [the] artificer and constructor.

¹⁰for han ventet på den stad som har de faste grunnvoller, og som Gud er byggmester og skaper til.

¹¹By faith also Sarah herself received strength for [the] conception of seed, and [that] beyond a seasonable age; since she counted him faithful who promised.

¹¹Ved tro fikk også Sara kraft til å grunnlegge en ætt, og det til tross for sin alder, da hun aktet ham trofast som gav løftet;

¹²Wherefore also there have been born of one, and that of one become dead, even as the stars of heaven in multitude, and as the countless sand which [is] by the sea shore.

¹²derfor blev det også av en, og det en utlevd, avlet så mange som himmelens stjerner og som sanden ved havets strand, som ingen kan telle.

¹³All these died in faith, not having received the promises, but having seen them from afar off and embraced [them], and confessed that they were strangers and sojourners on the earth.

¹³I tro døde alle disse uten at de hadde opnådd det som var lovt; men de så det langt borte og hilste det og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.

¹⁴For they who say such things shew clearly that they seek [their] country.

¹⁴For de som sier slikt, gir derved til kjenne at de søker et fedreland;

¹⁵And if they had called to mind that from whence they went out, they had had opportunity to have returned;

¹⁵og dersom de hadde tenkt på det som de var kommet fra, da hadde de jo hatt tid til å vende tilbake;

¹⁶but now they seek a better, that is, a heavenly; wherefore God is not ashamed of them, to be called their God; for he has prepared for them a city.

¹⁶men nu stunder de efter et bedre, det er et himmelsk; derfor skammer Gud sig ikke ved dem, ved å kalles deres Gud; for han har gjort en stad ferdig til dem.

¹⁷By faith Abraham, [when] tried, offered up Isaac, and he who had received to himself the promises offered up his only begotten [son],

¹⁷Ved tro ofret Abraham Isak dengang han blev fristet; ja, sin enbårne ofret han som hadde fått løftene,

¹⁸as to whom it had been said, In Isaac shall thy seed be called:

¹⁸han som det blev sagt til: I Isak skal det nevnes dig en ætt;

¹⁹counting that God [was] able to raise [him] even from among [the] dead, whence also he received him in a figure.

¹⁹for han tenkte at Gud er mektig endog til å opvekke fra de døde, og derfra fikk han ham og likesom tilbake.

²⁰By faith Isaac blessed Jacob and Esau concerning things to come.

²⁰Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau, med syn på det som skulde komme.

²¹By faith Jacob [when] dying blessed each of the sons of Joseph, and worshipped on the top of his staff.

²¹Ved tro velsignet Jakob døende hver og en av Josefs sønner og tilbad, bøiet over knappen på sin stav.

²²By faith Joseph [when] dying called to mind the going forth of the sons of Israel, and gave commandment concerning his bones.

²²Ved tro talte Josef på sitt siste om Israels barns utgang og gav påbud om sine ben.

²³By faith Moses, being born, was hid three months by his parents, because they saw the child beautiful; and they did not fear the injunction of the king.

²³Ved tro blev Moses efter sin fødsel skjult i tre måneder av sine foreldre, fordi de så at gutten var fager, og de fryktet ikke for kongens bud.

²⁴By faith Moses, when he had become great, refused to be called son of Pharaoh's daughter;

²⁴Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles Faraos datters sønn,

²⁵choosing rather to suffer affliction along with the people of God than to have [the] temporary pleasure of sin;

²⁵idet han heller valgte å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nydelse av synden,

²⁶esteeming the reproach of the Christ greater riches than the treasures of Egypt, for he had respect to the recompense.

²⁶og aktet Kristi vanære for en større rikdom enn Egyptens skatter; for han så frem til lønnen.

²⁷By faith he left Egypt, not fearing the wrath of the king; for he persevered, as seeing him who is invisible.

²⁷Ved tro forlot han Egypten, uten å frykte for kongens vrede; for han holdt ut, som om han så den usynlige.

²⁸By faith he celebrated the passover and the sprinkling of the blood, that the destroyer of the firstborn might not touch them.

²⁸Ved tro holdt han påsken med blodsprengningen, forat ikke ødeleggeren skulde røre deres førstefødte.

²⁹By faith they passed through the Red sea as through dry land; of which the Egyptians having made trial were swallowed up.

²⁹Ved tro gikk de gjennem det Røde Hav som over tørt land; men da egypterne prøvde på det, druknet de.

³⁰By faith the walls of Jericho fell, having been encircled for seven days.

³⁰Ved tro falt Jerikos murer, da de hadde gått omkring dem i syv dager.

³¹By faith Rahab the harlot did not perish along with the unbelieving, having received the spies in peace.

³¹Ved tro undgikk skjøgen Rahab å gå til grunne med de vantro, da hun hadde tatt imot speiderne med fred.

³²And what more do I say? For the time would fail me telling of Gideon, and Barak, and Samson, and Jephthah, and David and Samuel, and of the prophets:

³²Og hvorfor taler jeg lenger? Tiden vilde bli mig for kort om jeg skulde fortelle om Gideon og Barak og Samson og Jefta, om David og Samuel og profetene,

³³who by faith overcame kingdoms, wrought righteousness, obtained promises, stopped lions' mouths,

³³som ved tro seiret over kongeriker, håndhevde rettferdighet, fikk løfter opfylt, stoppet gapet på løver,

³⁴quenched [the] power of fire, escaped [the] edge of the sword, became strong out of weakness, became mighty in war, made [the] armies of strangers give way.

³⁴slukket ilds kraft, slapp fra sverds egg, fikk styrke igjen efter sykdom, blev veldige i krig, fikk fienders hærer til å vike;

³⁵Women received their dead again by resurrection; and others were tortured, not having accepted deliverance, that they might get a better resurrection;

³⁵kvinner fikk sine døde igjen ved opstandelse; andre blev utspent til pinsel og vilde ikke ta imot utløsning, forat de kunde få del i en bedre opstandelse;

³⁶and others underwent trial of mockings and scourgings, yea, and of bonds and imprisonment.

³⁶andre fikk lide spott og hudstrykning, ja bånd og fengsel;

³⁷They were stoned, were sawn asunder, were tempted, died by the death of the sword; they went about in sheepskins, in goatskins, destitute, afflicted, evil treated,

³⁷de blev stenet, gjennemsaget, fristet; de døde for sverd; de flakket omkring i fåreskinn, i gjeteskinn, de led mangel, trengsel, hård medferd

³⁸(of whom the world was not worthy,) wandering in deserts and mountains, and [in] dens and caverns of the earth.

³⁸- verden var dem ikke verd - de vanket om i utørkener og fjell og huler og jordkløfter.

³⁹And these all, having obtained witness through faith, did not receive the promise,

³⁹Og enda alle disse fikk vidnesbyrd for sin tro, opnådde de ikke det som var lovt,

⁴⁰God having foreseen some better thing for us, that they should not be made perfect without us.

⁴⁰fordi Gud forut hadde utsett noget bedre for oss, så de ikke skulde nå fullendelsen uten oss.