¹Wherefore, holy brethren, partakers of [the] heavenly calling, consider the Apostle and High Priest of our confession, Jesus,

¹Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus,

²who is faithful to him that has constituted him, as Moses also in all his house.

²han som var tro mot den som gjorde ham dertil, likesom og Moses var i hele hans hus.

³For *he* has been counted worthy of greater glory than Moses, by how much he that has built it has more honour than the house.

³For denne er aktet så meget større ære verd enn Moses, som den som har gjort huset, har større ære enn huset selv.

⁴For every house is built by some one; but he who has built all things [is] God.

⁴Hvert hus blir jo gjort av nogen; men den som har gjort alt, er Gud;

⁵And Moses indeed [was] faithful in all his house, as a ministering servant, for a testimony of the things to be spoken after;

⁵og Moses var vel tro i hele hans hus som tjener til å vidne om det som skulde tales,

⁶but Christ, as Son over his house, whose house are *we*, if indeed we hold fast the boldness and the boast of hope firm to the end.

⁶men Kristus som Sønn over hans hus, og hans hus er vi, såfremt vi holder vår frimodighet og det håp som vi roser oss av, fast inntil enden.

⁷Wherefore, even as says the Holy Spirit, To-day if ye will hear his voice,

⁷Derfor, som den Hellige Ånd sier: Idag, om I hører hans røst,

⁸harden not your hearts, as in the provocation, in the day of temptation in the wilderness;

⁸da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen,

⁹where your fathers tempted [me], by proving [me], and saw my works forty years.

⁹hvor eders fedre fristet mig ved å sette mig på prøve, enda de så mine gjerninger i firti år;

¹⁰Wherefore I was wroth with this generation, and said, They always err in heart; and *they* have not known my ways;

¹⁰derfor harmedes jeg på denne slekt og sa: De farer alltid vill i hjertet; men de kjente ikke mine veier,

¹¹so I swore in my wrath, If they shall enter into my rest.

¹¹så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile!

¹²See, brethren, lest there be in any one of you a wicked heart of unbelief, in turning away from [the] living God.

¹²Se til, brødre, at det ikke i nogen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud;

¹³But encourage yourselves each day, as long as it is called To-day, that none of you be hardened by the deceitfulness of sin.

¹³men forman hverandre hver dag, så lenge det heter idag, forat ikke nogen av eder skal forherdes ved syndens svik;

¹⁴For we are become companions of the Christ if indeed we hold the beginning of the assurance firm to the end;

¹⁴for vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle visshet fast inntil enden.

¹⁵in that it is said, To-day if ye will hear his voice, do not harden your hearts, as in the provocation;

¹⁵Når det sies: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen,

¹⁶(for who was it, who, having heard, provoked? but [was it] not all who came out of Egypt by Moses?

¹⁶hvem var det da vel som hørte den og dog forbitret ham? var det ikke alle de som gikk ut av Egypten ved Moses?

¹⁷And with whom was he wroth forty years? [Was it] not with those who had sinned, whose carcases fell in the wilderness?

¹⁷Og hvem var det han harmedes på i firti år? var det ikke på dem som hadde syndet, så deres kropper falt i ørkenen?

¹⁸And to whom sware he that they should not enter into his rest, but to those who had not hearkened to the word?

¹⁸Og om hvem var det han svor at de ikke skulde komme inn til hans hvile, uten om dem som ikke hadde villet tro?

¹⁹And we see that they could not enter in on account of unbelief;)

¹⁹Så ser vi da at det var for vantros skyld de ikke kunde komme inn.