¹Let us therefore fear, lest, a promise being left of entering into his rest, any one of you might seem to have failed [of it].

¹La oss derfor ta oss i vare for at nogen av eder skal synes å være blitt liggende efter, da et løfte om å komme inn til hans hvile ennu er forhånden.

²For indeed we have had glad tidings presented to us, even as they also; but the word of the report did not profit *them*, not being mixed with faith in those who heard.

²For det glade budskap er og forkynt oss, likesom for hine; men ordet som de hørte, blev dem til ingen nytte, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det.

³For we enter into the rest who have believed; as he said, As I have sworn in my wrath, If they shall enter into my rest; although the works had been completed from [the] foundation of [the] world.

³For vi går inn til hvilen, vi som er kommet til troen, således som han har sagt: Så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile - enda gjerningene var fullført fra verdens grunnvoll blev lagt.

⁴For he has said somewhere of the seventh [day] thus, And God rested on the seventh day from all his works:

⁴For så har han på et sted sagt om den syvende dag: Og Gud hvilte på den syvende dag fra alle sine gjerninger;

⁵and in this again, If they shall enter into my rest.

⁵og på dette sted igjen: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.

⁶Seeing therefore it remains that some enter into it, and those who first received the glad tidings did not enter in on account of not hearkening to the word,

⁶Eftersom det altså står tilbake at nogen skal komme inn til den, og de som først fikk det glade budskap, ikke kom inn for vantros skyld,

⁷again he determines a certain day, saying, in David, 'To-day,' after so long a time; (according as it has been said before), To-day, if ye will hear his voice, harden not your hearts.

⁷så fastsetter han atter en dag: idag, idet han sier ved David så lang tid efter, således som før er sagt: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter.

⁸For if Jesus had brought them into rest, he would not have spoken afterwards about another day.

⁸For hadde Josva ført dem til hvile, da hadde han ikke derefter talt om en annen dag.

⁹There remains then a sabbatism to the people of God.

⁹Altså står det en sabbatshelg tilbake for Guds folk.

¹⁰For he that has entered into his rest, he also has rested from his works, as God did from his own.

¹⁰For den som er kommet inn til hans hvile, han har og fått hvile fra sine gjerninger, likesom Gud fra sine.

¹¹Let us therefore use diligence to enter into that rest, that no one may fall after the same example of not hearkening to the word.

¹¹La oss derfor gjøre oss umak for å komme inn til den hvile, forat ikke nogen skal falle efter samme eksempel på vantro.

¹²For the word of God [is] living and operative, and sharper than any two-edged sword, and penetrating to [the] division of soul and spirit, both of joints and marrow, and a discerner of the thoughts and intents of [the] heart.

¹²For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noget tveegget sverd og trenger igjennem, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd,

¹³And there is not a creature unapparent before him; but all things [are] naked and laid bare to his eyes, with whom we have to do.

¹³Og ingen skapning er usynlig for hans åsyn, men alt er nakent og bart for hans øine som vi har å gjøre med.

¹⁴Having therefore a great high priest who has passed through the heavens, Jesus the Son of God, let us hold fast the confession.

¹⁴Eftersom vi da har en stor yppersteprest, som er gått gjennem himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen.

¹⁵For we have not a high priest not able to sympathise with our infirmities, but tempted in all things in like manner, sin apart.

¹⁵For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medynk med våre skrøpeligheter, men en sådan som er blitt prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd.

¹⁶Let us approach therefore with boldness to the throne of grace, that we may receive mercy, and find grace for seasonable help.

¹⁶La oss derfor trede frem med frimodighet for nådens trone, forat vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid.