¹For every high priest taken from amongst men is established for men in things relating to God, that he may offer both gifts and sacrifices for sins;

¹For hver yppersteprest tas iblandt mennesker og innsettes for mennesker til tjeneste for Gud, for å frembære både gaver og slaktoffer for synder,

²being able to exercise forbearance towards the ignorant and erring, since he himself also is clothed with infirmity;

²som en som kan bære over med de vankundige og villfarende, fordi han også selv er skrøpelighet underlagt,

³and, on account of this [infirmity], he ought, even as for the people, so also for himself, to offer for sins.

³og for dens skyld må frembære syndoffer, som for folket, så og for sig selv.

⁴And no one takes the honour to himself but [as] called by God, even as Aaron also.

⁴Og ingen tiltar sig selv den ære, men den som kalles av Gud, likesom Aron.

⁵Thus the Christ also has not glorified himself to be made a high priest; but he who had said to him, *Thou* art my Son, *I* have to-day begotten thee.

⁵Således tilla da heller ikke Kristus sig den ære å bli yppersteprest, men han som sa til ham: Du er min Sønn, jeg har født dig idag;

⁶Even as also in another [place] he says, *Thou* [art] a priest for ever according to the order of Melchisedec.

⁶likesom han og på et annet sted sier: Du er prest til evig tid efter Melkisedeks vis.

⁷Who in the days of his flesh, having offered up both supplications and entreaties to him who was able to save him out of death, with strong crying and tears; (and having been heard because of his piety;)

⁷Og han har i sitt kjøds dager med sterkt skrik og tårer frembåret bønner og nødrop til ham som kunde frelse ham fra døden, og han blev bønnhørt for sin gudsfrykt,

⁸though he were Son, he learned obedience from the things which he suffered;

⁸og således lærte han, skjønt han var Sønn, lydighet av det han led,

⁹and having been perfected, became to all them that obey him, author of eternal salvation;

⁹og da han var fullendt, blev han ophav til evig frelse for alle dem som lyder ham,

¹⁰addressed by God [as] high priest according to the order of Melchisedec.

¹⁰og blev av Gud kalt yppersteprest efter Melkisedeks vis.

¹¹Concerning whom we have much to say, and hard to be interpreted in speaking [of it], since ye are become dull in hearing.

¹¹Om dette har vi meget å si, som også er vanskelig å utlegge, eftersom I er blitt trege til å høre.

¹²For when for the time ye ought to be teachers, ye have again need that [one] should teach you what [are] the elements of the beginning of the oracles of God, and are become such as have need of milk, [and] not of solid food.

¹²For skjønt I efter tiden burde være lærere, trenger I atter til at en lærer eder hvad som er de første grunner i Guds ord, og I er blitt sådanne som trenger til melk, ikke fast føde.

¹³For every one that partakes of milk [is] unskilled in the word of righteousness, for he is a babe;

¹³For hver den som får melk, er ukyndig i rettferds ord, for han er jo et barn;

¹⁴but solid food belongs to full-grown men, who, on account of habit, have their senses exercised for distinguishing both good and evil.

¹⁴men fast føde er for voksne, for dem som ved bruken har sine sanser opøvd til å skille mellem godt og ondt.