¹Whence [come] wars and whence fightings among you? [Is it] not thence, -- from your pleasures, which war in your members?

¹Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden iblandt eder? Er det ikke av eders lyster, som fører krig i eders lemmer?

²Ye lust and have not: ye kill and are full of envy, and cannot obtain; ye fight and war; ye have not because ye ask not.

²I attrår, og har ikke; I slår ihjel og bærer avind, og kan ikke få; I ligger i strid og ufred. I har ikke, fordi I ikke beder;

³Ye ask and receive not, because ye ask evilly, that ye may consume [it] in your pleasures.

³I beder og får ikke, fordi I beder ille, for å øde det i eders lyster.

⁴Adulteresses, know ye not that friendship with the world is enmity with God? Whoever therefore is minded to be [the] friend of the world is constituted enemy of God.

⁴I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.

⁵Think ye that the scripture speaks in vain? Does the Spirit which has taken his abode in us desire enviously?

⁵Eller mener I at Skriften taler fåfengt? Med nidkjærhet attrår han den ånd han lot bo i oss, men dess større er den nåde han gir.

⁶But he gives more grace. Wherefore he says, God sets himself against [the] proud, but gives grace to [the] lowly.

⁶Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.

⁷Subject yourselves therefore to God. Resist the devil, and he will flee from you.

⁷Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, og han skal fly fra eder;

⁸Draw near to God, and he will draw near to you. Cleanse [your] hands, sinners, and purify [your] hearts, ye double-minded.

⁸hold eder nær til Gud, og han skal holde sig nær til eder! Tvett hendene, I syndere, og rens hjertene, I tvesinnede!

⁹Be wretched, and mourn, and weep: let your laughter be turned to mourning, and [your] joy to heaviness.

⁹Kjenn eders nød og sørg og gråt! Eders latter vende sig til sorg, og gleden til bedrøvelse!

¹⁰Humble yourselves before [the] Lord, and he shall exalt you.

¹⁰Ydmyk eder for Herren, og han skal ophøie eder!

¹¹Speak not against one another, brethren. He that speaks against [his] brother, or judges his brother, speaks against [the] law and judges [the] law. But if thou judgest [the] law, thou art not doer of [the] law, but judge.

¹¹Baktal ikke hverandre, brødre! Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror, han baktaler loven og dømmer loven; men dømmer du loven, da er du ikke lovens gjører, men dens dommer.

¹²One is the lawgiver and judge, who is able to save and to destroy: but who art *thou* who judgest thy neighbour?

¹²Én er lovgiveren og dommeren, han som er mektig til å frelse og til å ødelegge; men du, hvem er du som dømmer din neste?

¹³Go to now, ye who say, To-day or to-morrow will we go into such a city and spend a year there, and traffic and make gain,

¹³Og nu, I som sier: Idag eller imorgen vil vi dra til den by og bli der et år og kjøpslå og ha vinning,

¹⁴ye who do not know what will be on the morrow, ([for] what [is] your life? It is even a vapour, appearing for a little while, and then disappearing,)

¹⁴I som ikke vet hvad som skal hende imorgen! For hvad er eders liv? I er jo en røk som viser sig en liten stund og så blir borte!

¹⁵instead of your saying, If the Lord should [so] will and we should live, we will also do this or that.

¹⁵Istedenfor at I skulde si: Om Herren vil, så blir vi i live, og vi skal gjøre dette eller hint.

¹⁶But now ye glory in your vauntings: all such glorying is evil.

¹⁶Men nu roser I eder i eders overmot. All sådan ros er ond.

¹⁷To him therefore who knows how to do good, and does it not, to him it is sin.

¹⁷Den som altså vet å gjøre godt og ikke gjør det, han har synd av det.