¹Be not many teachers, my brethren, knowing that we shall receive greater judgment.

¹Mine brødre! ikke mange av eder bli lærere, eftersom I vet at vi skal få dess tungere dom!

²For we all often offend. If any one offend not in word, *he* [is] a perfect man, able to bridle the whole body too.

²For vi snubler alle sammen i mange ting; den som ikke snubler i tale, han er en fullkommen mann, i stand til også å holde hele legemet i tømme.

³Behold, we put the bits in the mouths of the horses, that they may obey us, and we turn round their whole bodies.

³Når vi legger bissel i munnen på hestene, forat de skal lyde oss, så styrer vi og hele deres legeme.

⁴Behold also the ships, which are so great, and driven by violent winds, are turned about by a very small rudder, wherever the pleasure of the helmsman will.

⁴Se, også skibene, enda de er så store og drives av sterke vinder, styres dog av et lite ror dit styrmannen vil ha dem.

⁵Thus also the tongue is a little member, and boasts great things. See how little a fire, how large a wood it kindles!

⁵Så er og tungen et lite lem, og taler dog store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brand!

⁶and the tongue [is] fire, the world of unrighteousness; the tongue is set in our members, the defiler of the whole body, and which sets fire to the course of nature, and is set on fire of hell.

⁶Også tungen er en ild; som en verden av urettferdighet står tungen blandt våre lemmer; den smitter hele legemet og setter livets hjul i brand, og settes selv i brand av helvede.

⁷For every species both of beasts and of birds, both of creeping things and of sea animals, is tamed and has been tamed by the human species;

⁷For all natur, både i dyr og i fugler, både i ormer og i sjødyr, temmes og er blitt temmet av den menneskelige natur;

⁸but the tongue can no one among men tame; [it is] an unsettled evil, full of death-bringing poison.

⁸men tungen kan intet menneske temme, det ustyrlige onde, full av dødelig gift.

⁹Therewith bless we the Lord and Father, and therewith curse we men made after [the] likeness of God.

⁹Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt efter Guds billede.

¹⁰Out of the same mouth goes forth blessing and cursing. It is not right, my brethren, that these things should be thus.

¹⁰Av samme munn utgår velsignelse og forbannelse. Mine brødre! dette må ikke være så.

¹¹Does the fountain, out of the same opening, pour forth sweet and bitter?

¹¹Gir vel kilden av samme opkomme søtt og beskt vann?

¹²Can, my brethren, a fig produce olives, or a vine figs? Neither [can] salt [water] make sweet water.

¹²Kan vel et fikentre, mine brødre, bære oljebær, eller et vintre fiken? Heller ikke kan en salt kilde gi søtt vann.

¹³Who [is] wise and understanding among you; let him shew out of a good conversation his works in meekness of wisdom;

¹³Hvem er vis og forstandig blandt eder? Han vise ved god ferd sine gjerninger i visdoms saktmodighet!

¹⁴but if ye have bitter emulation and strife in your hearts, do not boast and lie against the truth.

¹⁴Men har I besk avind og trettesyke i eders hjerter, da ros eder ikke mot sannheten og lyv ikke mot den!

¹⁵This is not the wisdom which comes down from above, but earthly, natural, devilish.

¹⁵Denne visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig, djevelsk;

¹⁶For where emulation and strife [are], there [is] disorder and every evil thing.

¹⁶for hvor der er avind og trettesyke, der er urede og alt det som ondt er.

¹⁷But the wisdom from above first is pure, then peaceful, gentle, yielding, full of mercy and good fruits, unquestioning, unfeigned.

¹⁷Men den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren, dernæst fredsommelig, rimelig, eftergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, uten tvil, uten skrømt.

¹⁸But [the] fruit of righteousness in peace is sown for them that make peace.

¹⁸Men rettferdighets frukt såes i fred for dem som holder fred.