¹And Job answered and said,

¹Da tok Job til orde og sa:

²Hear attentively my speech, and let this replace your consolations.

²Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!

³Suffer me and I will speak; and after I have spoken, mock on!

³Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.

⁴As for me, is my complaint to a man? or wherefore should not my spirit be impatient?

⁴Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?

⁵Mark me, and be astonished, and lay the hand upon the mouth.

⁵Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!

⁶Even when I think [thereon], I am affrighted, and trembling taketh hold of my flesh.

⁶Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.

⁷Wherefore do the wicked live, grow old, yea, become mighty in power?

⁷Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?

⁸Their seed is established with them in their sight, and their offspring before their eyes.

⁸De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.

⁹Their houses are safe from fear, neither is the rod of +God upon them.

⁹Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.

¹⁰Their bull gendereth, and faileth not; their cow calveth, and casteth not her calf.

¹⁰Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.

¹¹They send forth their little ones like a flock, and their children dance.

¹¹De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.

¹²They shout to the tambour and harp, and rejoice at the sound of the pipe.

¹²De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.

¹³They spend their days in prosperity, and in a moment go down to Sheol.

¹³De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket.

¹⁴And they say unto ùGod, Depart from us, for we desire not the knowledge of thy ways!

¹⁴Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.

¹⁵What is the Almighty that we should serve him? and what are we profited if we pray unto him?

¹⁵Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?

¹⁶Behold, their prosperity is not in their hand. The counsel of the wicked be far from me!

¹⁶Ja*, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - **De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker. / {* vil I si.} / {** Her begynner Jobs svar.}

¹⁷How often is the lamp of the wicked put out, and cometh their calamity upon them? Doth he distribute sorrows [to them] in his anger?

¹⁷Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?

¹⁸Do they become as stubble before the wind, and as chaff that the storm carrieth away?

¹⁸Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?

¹⁹+God layeth up [the punishment of] his iniquity for his children; he rewardeth him, and he shall know [it]:

¹⁹Men Gud* gjemmer hans straff til hans barn. - **Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det. / {* vil I si.} / {** Dette er Jobs svar.}

²⁰His eyes shall see his destruction, and he shall drink of the fury of the Almighty.

²⁰Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.

²¹For what pleasure should he have in his house after him, when the number of his months is cut off?

²¹For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?

²²Can any teach ùGod knowledge? And he it is that judgeth those that are high.

²²Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste*? / {* d.e. englene.}

²³One dieth in his full strength, being wholly at ease and quiet;

²³Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;

²⁴His sides are full of fat, and the marrow of his bones is moistened;

²⁴hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.

²⁵And another dieth in bitterness of soul, and hath not tasted good:

²⁵Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.

²⁶Together they lie down in the dust, and the worms cover them.

²⁶Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.

²⁷Lo, I know your thoughts, and the devices ye wrongfully imagine against me.

²⁷Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;

²⁸For ye say, Where is the house of the noble? and where the tent of the dwellings of the wicked?

²⁸for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?

²⁹Have ye not asked the wayfarers? and do ye not regard their tokens:

²⁹Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,

³⁰That the wicked is reserved for the day of calamity? They are led forth to the day of wrath.

³⁰at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.

³¹Who shall declare his way to his face? and who shall repay him what he hath done?

³¹Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?

³²Yet is he carried to the graves, and watch is kept over the tomb.

³²Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.

³³The clods of the valley are sweet unto him; and every man followeth suit after him, as there were innumerable before him.

³³Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.

³⁴How then comfort ye me in vain? Your answers remain perfidious.

³⁴Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.