¹And Job continued his parable and said,

¹Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:

²[As] ùGod liveth, who hath taken away my right, and the Almighty, who hath embittered my soul,

²Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg

³All the while my breath is in me, and the spirit of +God is in my nostrils,

³- for ennu er hele mitt livspust i mig og den Allmektiges ånde i min nese - :

⁴My lips shall not speak unrighteousness, nor my tongue utter deceit!

⁴Mine leber taler ikke urett, og min tunge taler ikke svik.

⁵Be it far from me that I should justify you; till I die I will not remove my blamelessness from me.

⁵Det være langt fra mig å gi eder rett! Inntil jeg opgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra mig.

⁶My righteousness I hold fast, and will not let it go: my heart reproacheth [me] not one of my days.

⁶Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager.

⁷Let mine enemy be as the wicked, and he that riseth up against me as the unrighteous.

⁷La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig!

⁸For what is the hope of the ungodly, when [God] cutteth him off, when +God taketh away his soul?

⁸For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?

⁹Will ùGod hear his cry when distress cometh upon him?

⁹Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham?

¹⁰Doth he delight himself in the Almighty? will he at all times call upon +God?

¹⁰Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid?

¹¹I will teach you concerning the hand of ùGod; what is with the Almighty will I not conceal.

¹¹Jeg vil lære eder om Guds hånd; jeg vil ikke dølge hvad den Allmektige har i sinne.

¹²Behold, ye yourselves have all seen [it]; and why are ye thus altogether vain?

¹²I har jo alle selv sett det; hvorfor fører I da så tom en tale?

¹³This is the portion of the wicked man with ùGod, and the heritage of the violent, which they receive from the Almighty: --

¹³Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige:

¹⁴If his children be multiplied, it is for the sword, and his offspring shall not be satisfied with bread;

¹⁴Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med.

¹⁵Those that remain of him shall be buried by death, and his widows shall not weep.

¹⁵De av dem som slipper unda, legges i graven ved pest, og enkene holder ikke sørgefest over dem.

¹⁶Though he heap up silver as the dust, and prepare clothing as the clay;

¹⁶Når han dynger op sølv som støv og samler sig klær som lere,

¹⁷He may prepare it, but the just shall put it on; and the innocent shall divide the silver.

¹⁷så blir det de rettferdige som klær sig med det han har samlet, og sølvet skal de skyldfrie dele.

¹⁸He buildeth his house as the moth, and as a booth that a keeper maketh.

¹⁸Som møllet har han bygget sitt hus og som den hytte en markvokter lager sig.

¹⁹He lieth down rich, but will do so no more; he openeth his eyes, and he is not.

¹⁹Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det* er der ikke. / {* det han eide.}

²⁰Terrors overtake him like waters; a whirlwind stealeth him away in the night.

²⁰Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.

²¹The east wind carrieth him away and he is gone; and as a storm it hurleth him out of his place.

²¹Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.

²²And [God] shall cast upon him and not spare: he would fain flee out of his hand.

²²Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast.

²³[Men] shall clap their hands at him, and shall hiss him out of his place.

²³Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.