¹Verily, verily, I say to you, He that enters not in by the door to the fold of the sheep, but mounts up elsewhere, *he* is a thief and a robber;

¹Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennem døren, men stiger over annensteds, han er en tyv og en røver;

²but he that enters in by the door is [the] shepherd of the sheep.

²men den som går inn gjennem døren, han er fårenes hyrde.

³To him the porter opens; and the sheep hear his voice; and he calls his own sheep by name, and leads them out.

³For ham lukker dørvokteren op, og fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut.

⁴When he has put forth all his own, he goes before them, and the sheep follow him, because they know his voice.

⁴Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst;

⁵But they will not follow a stranger, but will flee from him, because they know not the voice of strangers.

⁵men en fremmed følger de ikke, de flyr fra ham, fordi de ikke kjenner de fremmedes røst.

⁶This allegory spoke Jesus to them, but they did not know what it was [of] which he spoke to them.

⁶Denne lignelse sa Jesus til dem; men de skjønte ikke hvad det var han talte til dem.

⁷Jesus therefore said again to them, Verily, verily, I say to you, I am the door of the sheep.

⁷Jesus sa da atter til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Jeg er døren til fårene.

⁸All whoever came before me are thieves and robbers; but the sheep did not hear them.

⁸Alle de som er kommet før mig, er tyver og røvere; men fårene har ikke hørt dem.

⁹I am the door: if any one enter in by me, he shall be saved, and shall go in and shall go out and shall find pasture.

⁹Jeg er døren; den som går inn gjennem mig, han blir frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne føde.

¹⁰The thief comes not but that he may steal, and kill, and destroy: I am come that they might have life, and might have [it] abundantly.

¹⁰Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.

¹¹I am the good shepherd. The good shepherd lays down his life for the sheep:

¹¹Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.

¹²but he who serves for wages, and who is not the shepherd, whose own the sheep are not, sees the wolf coming, and leaves the sheep and flees; and the wolf seizes them and scatters the sheep.

¹²Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre;

¹³Now he who serves for wages flees because he serves for wages, and is not himself concerned about the sheep.

¹³for han er en leiesvenn, og fårene ligger ham ikke på hjerte.

¹⁴I am the good shepherd; and I know those that are mine, and am known of those that are mine,

¹⁴Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine,

¹⁵as the Father knows me and I know the Father; and I lay down my life for the sheep.

¹⁵likesom Faderen kjenner mig, og jeg kjenner Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene.

¹⁶And I have other sheep which are not of this fold: those also I must bring, and they shall hear my voice; and there shall be one flock, one shepherd.

¹⁶Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti; også dem skal jeg føre frem, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde.

¹⁷On this account the Father loves me, because I lay down my life that I may take it again.

¹⁷Derfor elsker Faderen mig, fordi jeg setter mitt liv til for å ta det igjen.

¹⁸No one takes it from me, but I lay it down of myself. I have authority to lay it down and I have authority to take it again. I have received this commandment of my Father.

¹⁸Ingen tar det fra mig, men jeg setter det til av mig selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen; dette bud fikk jeg av min Fader.

¹⁹There was a division again among the Jews on account of these words;

¹⁹Det blev atter splid iblandt jødene på grunn av disse ord,

²⁰but many of them said, He has a demon and raves; why do ye hear him?

²⁰og mange av dem sa: Han er besatt og gal; hvorfor hører I på ham?

²¹Others said, These sayings are not [those] of one that is possessed by a demon. Can a demon open blind people's eyes?

²¹Andre sa: Dette er ikke besatt manns tale; kan vel en ond ånd åpne blindes øine?

²²Now the feast of the dedication was celebrating at Jerusalem, and it was winter.

²²Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter,

²³And Jesus walked in the temple in the porch of Solomon.

²³og Jesus gikk omkring i templet i Salomos buegang.

²⁴The Jews therefore surrounded him, and said to him, Until when dost thou hold our soul in suspense? If thou art the Christ, say [so] to us openly.

²⁴Jødene flokket sig da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, da si oss det rent ut!

²⁵Jesus answered them, I told you, and ye do not believe. The works which I do in my Father's name, these bear witness concerning me:

²⁵Jesus svarte dem: Jeg har sagt eder det, og I tror det ikke; de gjerninger jeg gjør i min Faders navn, de vidner om mig;

²⁶but ye do not believe, for ye are not of my sheep, as I told you.

²⁶men I tror ikke, fordi I ikke er av mine får.

²⁷My sheep hear my voice, and I know them, and they follow me;

²⁷Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger mig,

²⁸and I give them life eternal; and they shall never perish, and no one shall seize them out of my hand.

²⁸og jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet fortapes, og ingen skal rive dem ut av min hånd.

²⁹My Father who has given [them] to me is greater than all, and no one can seize out of the hand of my Father.

²⁹Min Fader, som har gitt mig dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd;

³⁰I and the Father are one.

³⁰jeg og Faderen, vi er ett.

³¹The Jews therefore again took stones that they might stone him.

³¹Jødene tok da atter op stener for å stene ham.

³²Jesus answered them, Many good works have I shewn you of my Father; for which work of them do ye stone me?

³²Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist eder fra min Fader; hvilken av dem er det I stener mig for?

³³The Jews answered him, For a good work we stone thee not, but for blasphemy, and because thou, being a man, makest thyself God.

³³Jødene svarte ham: For nogen god gjerning stener vi dig ikke, men for gudsbespottelse, og fordi du som er et menneske, gjør dig selv til Gud.

³⁴Jesus answered them, Is it not written in your law, I said, Ye are gods?

³⁴Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder?

³⁵If he called *them* gods to whom the word of God came (and the scripture cannot be broken),

³⁵Når da loven kaller dem guder som Guds ord utgikk til - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig -

³⁶do ye say of him whom the Father has sanctified and sent into the world, Thou blasphemest, because I said, I am Son of God?

³⁶sier da I til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?

³⁷If I do not the works of my Father, believe me not;

³⁷Gjør jeg ikke min Faders gjerninger, da tro mig ikke;

³⁸but if I do, even if ye believe not me, believe the works, that ye may know [and believe] that the Father is in me and I in him.

³⁸men gjør jeg dem, da tro gjerningene, om I ikke tror mig, forat I kan skjønne og forstå at Faderen er i mig og jeg i ham!

³⁹They sought therefore again to take him; and he went away from out of their hand

³⁹De søkte da atter å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd.

⁴⁰and departed again beyond the Jordan to the place where John was baptising at the first: and he abode there.

⁴⁰Og han drog atter bort til hin side av Jordan, til det sted hvor Johannes først døpte og han blev der.

⁴¹And many came to him, and said, John did no sign; but all things which John said of this [man] were true.

⁴¹Og mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde vel ikke noget tegn, men alt det som Johannes sa om denne, var sant.

⁴²And many believed on him there.

⁴²Og mange trodde på ham der.