¹And the whole multitude of them, rising up, led him to Pilate.

¹Og hele hopen stod op og førte ham for Pilatus;

²And they began to accuse him, saying, We have found this [man] perverting our nation, and forbidding to give tribute to Caesar, saying that he himself is Christ, a king.

²og de begynte å føre klagemål imot ham og sa: Denne mann har vi funnet vill-leder vårt folk og forbyder å gi keiseren skatt, og sier om sig selv at han er Messias, en konge.

³And Pilate demanded of him saying, Art *thou* the king of the Jews? And he answering him said, Thou sayest.

³Da spurte Pilatus ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham: Du sier det.

⁴And Pilate said to the chief priests and the crowds, I find no guilt in this man.

⁴Da sa Pilatus til yppersteprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mann.

⁵But they insisted, saying, He stirs up the people, teaching throughout all Judaea, beginning from Galilee even on to here.

⁵Men de tok sterkere i og sa: Han opvigler folket, han lærer over hele Jødeland, fra Galilea av, hvor han begynte, og like hit.

⁶But Pilate, having heard Galilee [named], demanded if the man were a Galilaean;

⁶Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var fra Galilea,

⁷and having learned that he was of Herod's jurisdiction, remitted him to Herod, who himself also was at Jerusalem in those days.

⁷og da han fikk vite at han hørte under Herodes, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dager.

⁸And when Herod saw Jesus he greatly rejoiced, for he had been a long while desirous of seeing him, because of hearing many things concerning him, and he hoped to see some sign done by him;

⁸Og da Herodes så Jesus, blev han meget glad; for han hadde i lang tid ønsket å få se ham, fordi han hadde hørt om ham, og han håpet å få se et tegn av ham.

⁹and he questioned him in many words, but *he* answered him nothing.

⁹Han spurte ham da med mange ord; men Jesus svarte ham intet.

¹⁰And the chief priests and the scribes stood and accused him violently.

¹⁰Og yppersteprestene og de skriftlærde stod og klaget hårdt på ham.

¹¹And Herod with his troops having set him at nought and mocked him, having put a splendid robe upon him, sent him back to Pilate.

¹¹Men Herodes med sine krigsfolk hånte og spottet ham; derefter kastet han et skinnende klædebon om ham og sendte ham således tilbake til Pilatus.

¹²And Pilate and Herod became friends with one another the same day, for they had been at enmity before between themselves.

¹²Den dag blev Pilatus og Herodes venner; før hadde de ligget i fiendskap med hverandre.

¹³And Pilate, having called together the chief priests and the rulers and the people,

¹³Da kalte Pilatus yppersteprestene og rådsherrene og folket sammen

¹⁴said to them, Ye have brought to me this man as turning away the people [to rebellion], and behold, I, having examined him before you, have found nothing criminal in this man as to the things of which ye accuse him;

¹⁴og sa til dem: I har ført denne mann frem for mig som en som forfører folket til frafall; og se, jeg har tatt ham i forhør for eders øine, men jeg har ikke funnet denne mann skyldig i noget av det I klager på ham for;

¹⁵nor Herod either, for I remitted you to him, and behold, nothing worthy of death is done by him.

¹⁵Herodes heller ikke; for jeg sendte eder til ham; og se, han har ikke gjort noget som fortjener døden.

¹⁶Having chastised him therefore, I will release him.

¹⁶Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.

¹⁷( Now he was obliged to release one for them at the feast.)

¹⁷Men på høitiden måtte han gi dem én fri.

¹⁸But they cried out in a mass saying, Away with this [man] and release Barabbas to us;

¹⁸De ropte da alle som én: Bort med denne, men gi oss Barabbas fri!

¹⁹who was one who, for a certain tumult which had taken place in the city, and [for] murder, had been cast into prison.

¹⁹Dette var en som var kastet i fengsel for et oprør som hadde vært i byen, og for et mord.

²⁰Pilate therefore, desirous to release Jesus, again addressed [them].

²⁰Pilatus talte da atter til dem, fordi han gjerne vilde gi Jesus fri.

²¹But they cried out in reply saying, Crucify, crucify him.

²¹Men de ropte til ham og sa: Korsfest, korsfest ham!

²²And he said the third time to them, What evil then has this [man] done? I have found no cause of death in him: I will chastise him therefore and release him.

²²Da sa han for tredje gang til dem: Hvad ondt har da denne mann gjort? Jeg har ikke funnet nogen dødsskyld hos ham; derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.

²³But they were urgent with loud voices, begging that he might be crucified. And their voices [and those of the chief priests] prevailed.

²³Men de trengte på med stort skrik og krevde at han skulde korsfestes; og deres skrik fikk overhånd.

²⁴And Pilate adjudged that what they begged should take place.

²⁴Så felte da Pilatus den dom at det skulde skje som de krevde;

²⁵And he released him who, for tumult and murder, had been cast into prison, whom they begged for, and Jesus he delivered up to their will.

²⁵og han gav den fri som var kastet i fengsel for oprør og mord, ham som de bad om; men Jesus overgav han til deres vilje.

²⁶And as they led him away, they laid hold on a certain Simon, a Cyrenian, coming from the field, and put the cross upon him to bear it behind Jesus.

²⁶Og da de førte ham bort, tok de fatt på en mann ved navn Simon, fra Kyrene, som kom fra landet, og de la korset på ham, forat han skulde bære det efter Jesus.

²⁷And a great multitude of the people, and of women who wailed and lamented him, followed him.

²⁷Og en stor mengde av folket fulgte ham og mange kvinner, som jamret sig og gråt over ham.

²⁸And Jesus turning round to them said, Daughters of Jerusalem, do not weep over me, but weep over yourselves and over your children;

²⁸Men Jesus vendte sig om til dem og sa: I Jerusalems døtre! gråt ikke over mig, men gråt over eder selv og over eders barn!

²⁹for behold, days are coming in which they will say, Blessed [are] the barren, and wombs that have not borne, and breasts that have not given suck.

²⁹For se, de dager skal komme da de skal si: Salige er de ufruktbare og det liv som ikke fødte, og det bryst som ikke gav die.

³⁰Then shall they begin to say to the mountains, Fall upon us; and to the hills, Cover us:

³⁰Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss!

³¹for if these things are done in the green tree, what shall take place in the dry?

³¹For gjør de så med det grønne tre, hvorledes skal det da gå det tørre?

³²Now two others also, malefactors, were led with him to be put to death.

³²Også to andre, to ugjerningsmenn, blev ført bort med ham for å avlives.

³³And when they came to the place which is called Skull, there they crucified him, and the malefactors, one on the right hand, the other on the left.

³³Og da de var kommet til det sted som kalles Hodeskallen, korsfestet de der både ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høire og den andre på hans venstre side.

³⁴And Jesus said, Father, forgive them, for they know not what they do. And, parting out his garments, they cast lots.

³⁴Men Jesus sa: Fader, forlat dem! for de vet ikke hvad de gjør. Og de delte hans klær mellem sig og kastet lodd om dem.

³⁵And the people stood beholding, and the rulers also [with them] sneered, saying, He has saved others; let him save himself if this is the Christ, the chosen one of God.

³⁵Og folket stod og så på; men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst, la ham nu frelse sig selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte!

³⁶And the soldiers also made game of him, coming up offering him vinegar,

³⁶Også stridsmennene hånte ham, de gikk bort til ham og rakte ham eddik og sa:

³⁷and saying, If *thou* be the king of the Jews, save thyself.

³⁷Er du jødenes konge, da frels dig selv!

³⁸And there was also an inscription [written] over him in Greek, and Roman, and Hebrew letters: This is the King of the Jews.

³⁸Men det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge.

³⁹Now one of the malefactors who had been hanged spoke insultingly to him, saying, Art not thou the Christ? save thyself and us.

³⁹En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels dig selv og oss!

⁴⁰But the other answering rebuked him, saying, Dost *thou* too not fear God, thou that art under the same judgment?

⁴⁰Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som dog er under samme dom?

⁴¹and *we* indeed justly, for we receive the just recompense of what we have done; but this [man] has done nothing amiss.

⁴¹Og vi med rette; for vi får igjen hvad våre gjerninger har forskyldt; men denne har ikke gjort noget galt.

⁴²And he said to Jesus, Remember me, [Lord,] when thou comest in thy kingdom.

⁴²Og han sa: Jesus! kom mig i hu når du kommer i ditt rike!

⁴³And Jesus said to him, Verily I say to thee, To-day shalt thou be with me in paradise.

⁴³Og han sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag skal du være med mig i Paradis.

⁴⁴And it was about [the] sixth hour, and there came darkness over the whole land until [the] ninth hour.

⁴⁴Og det var omkring den sjette time, da blev det mørke over hele landet like til den niende time,

⁴⁵And the sun was darkened, and the veil of the temple rent in the midst.

⁴⁵og solen blev formørket, og forhenget i templet revnet midtefter.

⁴⁶And Jesus, having cried with a loud voice, said, Father, into thy hands I commit my spirit. And having said this, he expired.

⁴⁶Og Jesus ropte med høi røst og sa: Fader! i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.

⁴⁷Now the centurion, seeing what took place, glorified God, saying, In very deed this man was just.

⁴⁷Men da høvedsmannen så det som skjedde, gav han Gud æren og sa: Sannelig, denne mann var rettferdig!

⁴⁸And all the crowds who had come together to that sight, having seen the things that took place, returned, beating [their] breasts.

⁴⁸Og alt folket som var kommet sammen for å se dette syn, slo sig for sitt bryst og vendte tilbake da de så hvad som skjedde.

⁴⁹And all those who knew him stood afar off, the women also who had followed him from Galilee, beholding these things.

⁴⁹Men alle hans kjenninger og de kvinner som hadde fulgt ham fra Galilea, stod langt borte og så dette.

⁵⁰And behold, a man named Joseph, who was a councillor, a good man and a just

⁵⁰Og se, det var en mann ved navn Josef, som var rådsherre, og en god og rettferdig mann -

⁵¹(this [man] had not assented to their counsel and deed), of Arimathaea, a city of the Jews, who also waited, [himself also,] for the kingdom of God

⁵¹han hadde ikke samtykket i deres råd og gjerning - fra den jødiske by Arimatea, og han ventet på Guds rike;

⁵²-- he having gone to Pilate begged the body of Jesus;

⁵²han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme,

⁵³and having taken it down, wrapped it in fine linen and placed him in a tomb hewn in the rock, where no one had ever been laid.

⁵³og han tok det ned og svøpte det i fint linklæde, og la det i en grav som var hugget i klippen, og som aldri nogen hadde ligget i.

⁵⁴And it was preparation day, and [the] sabbath twilight was coming on.

⁵⁴Det var beredelses-dagen, og sabbaten stundet til.

⁵⁵And women, who had come along with him out of Galilee, having followed, saw the sepulchre and how his body was placed.

⁵⁵Men nogen kvinner som var kommet med ham fra Galilea, fulgte med, og de så graven, og hvorledes hans legeme blev lagt.

⁵⁶And having returned they prepared aromatic spices and ointments, and remained quiet on the sabbath, according to the commandment.

⁵⁶Så vendte de tilbake og tilberedte velluktende urter og salver, og sabbaten over holdt de sig stille efter lovens bud.