¹And it came to pass on [the] second-first sabbath, that he went through cornfields, and his disciples were plucking the ears and eating [them], rubbing [them] in their hands.

¹Det skjedde på den næst-første sabbat at han gikk gjennem en aker, og hans disipler plukket aks og gned dem ut med hendene og åt.

²But some of the Pharisees said to them, Why do ye what is not lawful to do on the sabbath?

²Da sa nogen av fariseerne: Hvorfor gjør I det som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten?

³And Jesus answering said to them, Have ye not read so much as this, what David did when he hungered, he and those who were with him,

³Og Jesus svarte og sa til dem: Har I da ikke lest hvad David gjorde da han var sulten, han selv og de som var med ham,

⁴how he entered into the house of God and took the shewbread and ate, and gave to those also who were with him, which it is not lawful that [any] eat, unless the priests alone?

⁴hvorledes han gikk inn i Guds hus og tok skuebrødene og åt, og gav også dem som var med ham? Og dem har ingen lov til å ete uten prestene alene.

⁵And he said to them, The Son of man is Lord of the sabbath also.

⁵Og han sa til dem: Menneskesønnen er herre også over sabbaten.

⁶And it came to pass on another sabbath also that he entered into the synagogue and taught; and there was a man there, and his right hand was withered.

⁶Og det skjedde på en annen sabbat at han gikk inn i synagogen og lærte; og der var en mann hvis høire hånd var vissen.

⁷And the scribes and the Pharisees were watching if he would heal on the sabbath, that they might find something of which to accuse him.

⁷Men de skriftlærde og fariseerne lurte på ham, om han vilde helbrede på sabbaten, forat de kunde finne klagemål imot ham.

⁸But *he* knew their thoughts, and said to the man who had the withered hand, Get up, and stand in the midst. And having risen up he stood [there].

⁸Men han visste deres tanker, og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem! Og han stod op og trådte frem.

⁹Jesus therefore said to them, I will ask you if it is lawful on the sabbath to do good, or to do evil? to save life, or to destroy [it]?

⁹Da sa Jesus til dem: Jeg spør eder om det er tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å spille det?

¹⁰And having looked around on them all, he said to him, Stretch out thy hand. And he did [so] and his hand was restored as the other.

¹⁰Og han så omkring på dem alle og sa til ham: Rekk din hånd ut! Og han gjorde så, og hans hånd blev frisk igjen.

¹¹But *they* were filled with madness, and they spoke together among themselves what they should do to Jesus.

¹¹Men de blev rent rasende, og talte med hverandre om hvad de skulde gjøre med Jesus.

¹²And it came to pass in those days that he went out into the mountain to pray, and he spent the night in prayer to God.

¹²Og det skjedde i de dager at han gikk op i fjellet for å bede, og han var der hele natten i bønn til Gud.

¹³And when it was day he called his disciples, and having chosen out twelve from them, whom also he named apostles:

¹³Og da det blev dag, kalte han sine disipler til sig, og han valgte sig ut tolv av dem og gav dem navnet apostler:

¹⁴Simon, to whom also he gave the name of Peter, and Andrew his brother, [and] James and John, [and] Philip and Bartholomew,

¹⁴Simon, som han også gav navnet Peter, og hans bror Andreas, og Jakob og Johannes og Filip og Bartolomeus

¹⁵[and] Matthew and Thomas, James the [son] of Alphaeus and Simon who was called Zealot,

¹⁵og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Simon, som kaltes ivreren,

¹⁶[and] Judas [brother] of James, and Judas Iscariote, who was also [his] betrayer;

¹⁶og Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, som blev forræder.

¹⁷and having descended with them, he stood on a level place, and a crowd of his disciples, and a great multitude of the people from all Judaea and Jerusalem, and the sea coast of Tyre and Sidon, who came to hear him, and to be healed of their diseases;

¹⁷Og han gikk ned med dem, og han blev stående på en slette, og med ham en stor flokk av hans disipler og en stor mengde folk fra hele Judea og Jerusalem og fra havkanten ved Tyrus og Sidon,

¹⁸and those that were beset by unclean spirits were healed.

¹⁸som var kommet for å høre ham og for å bli lægt for sine sykdommer; og de som var plaget av urene ånder, blev helbredet.

¹⁹And all the crowd sought to touch him, for power went out from him and healed all.

¹⁹Og alt folket søkte å få røre ved ham; for en kraft gikk ut fra ham og helbredet alle.

²⁰And *he*, lifting up his eyes upon his disciples, said, Blessed [are] ye poor, for yours is the kingdom of God.

²⁰Og han løftet sine øine på sine disipler og sa: Salige er I fattige; for Guds rike er eders.

²¹Blessed ye that hunger now, for ye shall be filled. Blessed ye that weep now, for ye shall laugh.

²¹Salige er I som nu hungrer; for I skal mettes. Salige er I som nu gråter; for I skal le.

²²Blessed are ye when men shall hate you, and when they shall separate you [from them], and shall reproach [you], and cast out your name as wicked, for the Son of man's sake:

²²Salige er I når menneskene hater eder, og når de ikke vil vite av eder, og spotter eder og kaster eders navn fra sig som noget ondt, for Menneskesønnens skyld.

²³rejoice in that day and leap for joy, for behold, your reward is great in the heaven, for after this manner did their fathers act toward the prophets.

²³Gled eder på den dag og spring av fryd! for se, eders lønn er stor i himmelen; for på samme vis gjorde deres fedre med profetene.

²⁴But woe to you rich, for ye have received your consolation.

²⁴Men ve eder, I rike! for I har allerede fått eders trøst.

²⁵Woe to you that are filled, for ye shall hunger. Woe to you who laugh now, for ye shall mourn and weep.

²⁵Ve eder, I som nu er mette! for I skal hungre. Ve eder, I som nu ler! for I skal sørge og gråte.

²⁶Woe, when all men speak well of you, for after this manner did their fathers to the false prophets.

²⁶Ve eder når alle mennesker taler vel om eder! for på samme vis gjorde deres fedre med de falske profeter.

²⁷But to you that hear I say, Love your enemies; do good to those that hate you;

²⁷Men til eder som hører, sier jeg: Elsk eders fiender, gjør vel imot dem som hater eder,

²⁸bless those that curse you; pray for those who use you despitefully.

²⁸velsign dem som forbanner eder, bed for dem som taler ille om eder!

²⁹To him that smites thee on the cheek, offer also the other; and from him that would take away thy garment, forbid not thy body-coat also.

²⁹Når en slår dig på det ene kinn, så by og det andre frem, og når en tar din kappe fra dig, da nekt ham heller ikke kjortelen!

³⁰To every one that asks of thee, give; and from him that takes away what is thine, ask it not back.

³⁰Gi hver den som ber dig, og om en tar fra dig det som ditt er, da krev det ikke igjen!

³¹And as ye wish that men should do to you, do *ye* also to them in like manner.

³¹Og som I vil at menneskene skal gjøre imot eder, så skal og I gjøre imot dem.

³²And if ye love those that love you, what thank is it to you? for even sinners love those that love them.

³²Og om I elsker dem som elsker eder, hvad er det å takke eder for? Også syndere elsker jo dem som dem elsker.

³³And if ye do good to those that do good to you, what thank is it to you? for even sinners do the same.

³³Og om I gjør vel imot dem som gjør vel imot eder, hvad er det å takke eder for? Også syndere gjør det samme.

³⁴And if ye lend to those from whom ye hope to receive, what thank is it to you? [for] even sinners lend to sinners that they may receive the like.

³⁴Og om I låner til dem som I håper å få igjen av, hvad er det å takke eder for? Også syndere låner til syndere for å få like igjen.

³⁵But love your enemies, and do good, and lend, hoping for nothing in return, and your reward shall be great, and ye shall be sons of [the] Highest; for *he* is good to the unthankful and wicked.

³⁵Men elsk eders fiender, og gjør vel og lån uten å vente noget igjen! så skal eders lønn være stor, og I skal være den Høiestes barn; for han er god mot de utakknemlige og onde.

³⁶Be ye therefore merciful, even as your Father also is merciful.

³⁶Vær barmhjertige, likesom eders Fader er barmhjertig,

³⁷And judge not, and ye shall not be judged; condemn not, and ye shall not be condemned. Remit, and it shall be remitted to you.

³⁷og døm ikke, så skal I ikke dømmes, og fordøm ikke, så skal I ikke fordømmes; forlat, så skal eder forlates;

³⁸Give, and it shall be given to you; good measure, pressed down, and shaken together, and running over, shall be given into your bosom: for with the same measure with which ye mete it shall be measured to you again.

³⁸gi, så skal eder gis! et godt, stoppet, rystet, overfylt mål skal gis eder i fanget; for med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.

³⁹And he spoke also a parable to them: Can a blind [man] lead a blind [man]? shall not both fall into [the] ditch?

³⁹Han sa også en lignelse til dem: Kan en blind lede en blind? kommer de ikke begge til å falle i grøften?

⁴⁰The disciple is not above his teacher, but every one that is perfected shall be as his teacher.

⁴⁰En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er full-lært, blir som sin mester.

⁴¹But why lookest thou on the mote which is in the eye of thy brother, but perceivest not the beam which is in thine own eye?

⁴¹Og hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var?

⁴²or how canst thou say to thy brother, Brother, allow [me], I will cast out the mote that is in thine eye, thyself not seeing the beam that is in thine eye? Hypocrite, cast out first the beam out of thine eye, and then thou shalt see clear to cast out the mote which is in the eye of thy brother.

⁴²Hvorledes kan du si til din bror: Bror! la mig dra ut splinten som er i ditt øie, du som ikke ser bjelken i ditt eget øie? Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra ut splinten som er i din brors øie!

⁴³For there is no good tree which produces corrupt fruit, nor a corrupt tree which produces good fruit;

⁴³For det er ikke noget godt tre som bærer dårlig frukt, og heller ikke noget dårlig tre som bærer god frukt.

⁴⁴for every tree is known by its own fruit, for figs are not gathered from thorns, nor grapes vintaged from a bramble.

⁴⁴For hvert tre kjennes på sin frukt; en sanker jo ikke fiken av tornebusker, og en plukker ikke vindruer av tornekratt.

⁴⁵The good man, out of the good treasure of his heart, brings forth good; and the wicked [man] out of the wicked, brings forth what is wicked: for out of the abundance of the heart his mouth speaks.

⁴⁵Et godt menneske bærer det gode frem av sitt hjertes gode forråd, og et ondt menneske bærer det onde frem av sitt onde forråd; for hvad hjertet flyter over av, det taler hans munn.

⁴⁶And why call ye me, Lord, Lord, and do not the things that I say?

⁴⁶Men hvorfor kaller I mig Herre, Herre, og gjør ikke det jeg sier?

⁴⁷Every one that comes to me, and hears my words and does them, I will shew you to whom he is like.

⁴⁷Hver den som kommer til mig og hører mine ord og gjør efter dem - hvem han er lik, vil jeg vise eder.

⁴⁸He is like a man building a house, who dug and went deep, and laid a foundation on the rock; but a great rain coming, the stream broke upon that house, and could not shake it, for it had been founded on the rock.

⁴⁸Han er lik et menneske som skulde bygge et hus, og som gravde dypt ned og la grunnvollen på fjell; og da det blev flom, brøt strømmen imot det hus, og den var ikke i stand til å rokke det, fordi det var godt bygget.

⁴⁹And he that has heard and not done, is like a man who has built a house on the ground without [a] foundation, on which the stream broke, and immediately it fell, and the breach of that house was great.

⁴⁹Men den som hører og ikke gjør derefter, han er lik et menneske som bygget sitt hus på bare jorden uten grunnvoll; og strømmen brøt imot det, og det falt straks, og det blev et stort fall da det hus falt.