¹And when they drew near to Jerusalem and came to Bethphage, at the mount of Olives, then Jesus sent two disciples,

¹Og da de kom nær til Jerusalem og var kommet til Betfage ved Oljeberget, da sendte Jesus to disipler avsted og sa til dem:

²saying to them, Go into the village over against you, and immediately ye will find an ass tied, and a colt with it; loose [them] and lead [them] to me.

²Gå inn i den by som ligger rett for eder, og straks skal I finne en aseninne bundet og en fole hos den; løs dem, og før dem til mig!

³And if any one say anything to you, ye shall say, The Lord has need of them, and straightway he will send them.

³Og dersom nogen sier noget til eder, da skal I si: Herren har bruk for dem; så skal han straks sende dem.

⁴But all this came to pass, that that might be fulfilled which was spoken through the prophet, saying,

⁴Men dette skjedde forat det skulde opfylles som er talt ved profeten, som sier:

⁵Say to the daughter of Zion, Behold thy King cometh to thee, meek, and mounted upon an ass, and upon a colt the foal of an ass.

⁵Si til Sions datter: Se, din konge kommer til dig, saktmodig og ridende på et asen, på trældyrets fole.

⁶But the disciples, having gone and done as Jesus had ordered them,

⁶Disiplene gikk da avsted og gjorde som Jesus bød dem;

⁷brought the ass and the colt and put their garments upon them, and he sat on them.

⁷de hentet aseninnen og folen, og la sine klær på dem; og han satte sig oppå.

⁸But a very great crowd strewed their own garments on the way, and others kept cutting down branches from the trees and strewing them on the way.

⁸Og størstedelen av folket bredte sine klær på veien, andre hugg grener av trærne og strødde dem på veien,

⁹And the crowds who went before him and who followed cried, saying, Hosanna to the Son of David; blessed [be] he who comes in the name of [the] Lord; hosanna in the highest.

⁹og folket som gikk foran og fulgte efter, ropte: Hosianna Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høieste!

¹⁰And as he entered into Jerusalem, the whole city was moved, saying, Who is this?

¹⁰Og da han drog inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og sa: Hvem er dette?

¹¹And the crowds said, This is Jesus the prophet who is from Nazareth of Galilee.

¹¹Men folket sa: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.

¹²And Jesus entered into the temple [of God], and cast out all that sold and bought in the temple, and overthrew the tables of the money-changers and the seats of those that sold the doves.

¹²Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,

¹³And he says to them, It is written, My house shall be called a house of prayer, but *ye* have made it a den of robbers.

¹³og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus. Men I gjør det til en røverhule.

¹⁴And blind and lame came to him in the temple, and he healed them.

¹⁴Og det kom blinde og halte til ham i templet, og han helbredet dem.

¹⁵And when the chief priests and the scribes saw the wonders which he wrought, and the children crying in the temple and saying, Hosanna to the Son of David, they were indignant,

¹⁵Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de undergjerninger han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna Davids sønn! da blev de vrede og sa til ham:

¹⁶and said to him, Hearest thou what these say? And Jesus says to them, Yea; have ye never read, Out of the mouth of babes and sucklings thou hast perfected praise?

¹⁶Hører du hvad disse sier? Men Jesus sa til dem: Ja! Har I aldri lest: Av umyndiges og diendes munn har du beredt dig lovprisning?

¹⁷And leaving them he went forth out of the city to Bethany, and there he passed the night.

¹⁷Og han forlot dem og gikk utenfor byen til Betania, og var der natten over.

¹⁸But early in the morning, as he came back into the city, he hungered.

¹⁸Om morgenen, da han gikk til byen igjen, blev han hungrig,

¹⁹And seeing one fig-tree in the way, he came to it and found on it nothing but leaves only. And he says to it, Let there be never more fruit of thee for ever. And the fig-tree was immediately dried up.

¹⁹og da han så et fikentre ved veien, gikk han bort til det, men fant ikke noget på det uten bare blad. Da sa han til det: Aldri i evighet skal det mere vokse frukt på dig. Og straks visnet fikentreet.

²⁰And when the disciples saw [it], they wondered, saying, How immediately is the fig-tree dried up!

²⁰Og da disiplene så det, undret de sig og sa: Hvorledes gikk det til at fikentreet straks visnet?

²¹And Jesus answering said to them, Verily I say unto you, If ye have faith, and do not doubt, not only shall ye do what [is done] to the fig-tree, but even if ye should say to this mountain, Be thou taken away and be thou cast into the sea, it shall come to pass.

²¹Men Jesus svarte og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Dersom I har tro og ikke tviler, da skal I ikke alene kunne gjøre dette med fikentreet, men endog om I sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet, så skal det skje;

²²And all things whatsoever ye shall ask in prayer, believing, ye shall receive.

²²og alt det I beder om med tro i eders bønn, det skal I få.

²³And when he came into the temple, the chief priests and the elders of the people came to him [as he was] teaching, saying, By what authority doest thou these things? and who gave thee this authority?

²³Og da han var kommet inn i templet og lærte der, gikk yppersteprestene og folkets eldste til ham og sa: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet?

²⁴And Jesus answering said to them, *I* also will ask you one thing, which if ye tell me, *I* also will tell you by what authority I do these things:

²⁴Jesus svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; sier I mig det, da skal også jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.

²⁵The baptism of John, whence was it? of heaven or of men? And they reasoned among themselves, saying, If we should say, Of heaven, he will say to us, Why then have ye not believed him?

²⁵Johannes' dåp, hvorfra var den? fra himmelen eller fra mennesker? Da tenkte de ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han til oss: Hvorfor trodde I ham da ikke?

²⁶but if we should say, Of men, we fear the crowd, for all hold John for a prophet.

²⁶Men sier vi: Fra mennesker, da frykter vi for folket; for alle holder Johannes for en profet.

²⁷And answering Jesus they said, We do not know. *He* also said to them, Neither do *I* tell you by what authority I do these things.

²⁷De svarte da Jesus og sa: Vi vet det ikke. Da sa også han til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.

²⁸But what think ye? A man had two children, and coming to the first he said, Child, go to-day, work in [my] vineyard.

²⁸Men hvad tykkes eder? En mann hadde to sønner, og han gikk til den ene og sa: Sønn, gå idag og arbeid i min vingård!

²⁹And he answering said, I will not; but afterwards repenting himself he went.

²⁹Men han svarte: Jeg vil ikke. Men siden angret han det og gikk.

³⁰And coming to the second he said likewise; and he answering said, *I* [go], sir, and went not.

³⁰Og han gikk til den andre og sa det samme til ham. Han svarte: Ja, herre! men gikk ikke.

³¹Which of the two did the will of the father? They say [to him], The first. Jesus says to them, Verily I say unto you that the tax-gatherers and the harlots go into the kingdom of God before you.

³¹Hvem av de to gjorde nu farens vilje? De sier: Den første. Jesus sier til dem: Sannelig sier jeg eder at toldere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn I.

³²For John came to you in the way of righteousness, and ye believed him not; but the tax-gatherers and the harlots believed him; but *ye* when ye saw [it] repented not yourselves afterwards to believe him.

³²For Johannes kom til eder på rettferdighets vei, og I trodde ham ikke, men tolderne og skjøgene trodde ham; men I, enda I så det, angret I det ikke siden, så I trodde ham.

³³Hear another parable: There was a householder who planted a vineyard, and made a fence round it, and dug a winepress in it, and built a tower, and let it out to husbandmen, and left the country.

³³Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vingård, og han satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse i den og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands.

³⁴But when the time of fruit drew near, he sent his bondmen to the husbandmen to receive his fruits.

³⁴Da det nu led mot frukttiden, sendte han sine tjenere til vingårdsmennene for å ta imot den frukt som han skulde ha;

³⁵And the husbandmen took his bondmen, and beat one, killed another, and stoned another.

³⁵og vingårdsmennene tok hans tjenere: en slo de, en drepte de, en stenet de.

³⁶Again he sent other bondmen more than the first, and they did to them in like manner.

³⁶Atter sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde likeså med dem.

³⁷And at last he sent to them his son, saying, They will have respect for my son.

³⁷Men til sist sendte han sin sønn til dem og sa: De vil undse sig for min sønn.

³⁸But the husbandmen, seeing the son, said among themselves, This is the heir; come, let us kill him and possess his inheritance.

³⁸Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de sig imellem: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så vi kan få hans arv!

³⁹And they took him, and cast him forth out of the vineyard, and killed him.

³⁹Og de tok ham og kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel.

⁴⁰When therefore the lord of the vineyard comes, what shall he do to those husbandmen?

⁴⁰Når nu vingårdens herre kommer, hvad skal han da gjøre med disse vingårdsmenn?

⁴¹They say to him, He will miserably destroy those evil [men], and let out the vineyard to other husbandmen, who shall render him the fruits in their seasons.

⁴¹De sier til ham: Ille skal han ødelegge disse illgjerningsmenn, og vingården skal han leie ut til andre vingårdsmenn, som gir ham frukten i rette tid.

⁴²Jesus says to them, Have ye never read in the scriptures, The stone which they that builded rejected, this has become the corner-stone: this is of [the] Lord, and it is wonderful in our eyes?

⁴²Jesus sier til dem: Har I aldri lest i skriftene: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten; av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine?

⁴³Therefore I say to you, that the kingdom of God shall be taken from you and shall be given to a nation producing the fruits of it.

⁴³Derfor sier jeg eder: Guds rike skal tas fra eder og gis til et folk som bærer dets frukter.

⁴⁴And he that falls on this stone shall be broken, but on whomsoever it shall fall, it shall grind him to powder.

⁴⁴Og den som faller på denne sten, han skal knuses, men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv.

⁴⁵And the chief priests and the Pharisees, having heard his parables, knew that he spoke about them.

⁴⁵Og da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelser, skjønte de at han talte om dem.

⁴⁶And seeking to lay hold of him, they were afraid of the crowds, because they held him for a prophet.

⁴⁶Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for det holdt ham for en profet.