¹And Jesus answering spoke to them again in parables, saying,

¹Og Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa:

²The kingdom of the heavens has become like a king who made a wedding feast for his son,

²Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.

³and sent his bondmen to call the persons invited to the wedding feast, and they would not come.

³Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme.

⁴Again he sent other bondmen, saying, Say to the persons invited, Behold, I have prepared my dinner; my oxen and my fatted beasts are killed, and all things ready; come to the wedding feast.

⁴Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet!

⁵But they made light of it, and went, one to his own land, and another to his commerce.

⁵Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap;

⁶And the rest, laying hold of his bondmen, ill-treated and slew [them].

⁶og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel.

⁷And [when] the king [heard of it he] was wroth, and having sent his forces, destroyed those murderers and burned their city.

⁷Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by.

⁸Then he says to his bondmen, The wedding feast is ready, but those invited were not worthy;

⁸Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd;

⁹go therefore into the thoroughfares of the highways, and as many as ye shall find invite to the wedding feast.

⁹gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner!

¹⁰And those bondmen went out into the highways, and brought together all as many as they found, both evil and good; and the wedding feast was furnished with guests.

¹⁰Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester.

¹¹And the king, having gone in to see the guests, beheld there a man not clothed with a wedding garment.

¹¹Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på.

¹²And he says to him, [My] friend, how camest thou in here not having on a wedding garment? But he was speechless.

¹²Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde.

¹³Then said the king to the servants, Bind him feet and hands, and take him away, and cast him out into the outer darkness: there shall be the weeping and the gnashing of teeth.

¹³Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.

¹⁴For many are called ones, but few chosen ones.

¹⁴For mange er kalt, men få er utvalgt.

¹⁵Then went the Pharisees and held a council how they might ensnare him in speaking.

¹⁵Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunde fange ham i ord.

¹⁶And they send out to him their disciples with the Herodians, saying, Teacher, we know that thou art true and teachest the way of God in truth, and carest not for any one, for thou regardest not men's person;

¹⁶Og de sendte sine disipler avsted til ham sammen med herodianerne og lot dem si: Mester! vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr dig om nogen, for du gjør ikke forskjell på folk;

¹⁷tell us therefore what thou thinkest: Is it lawful to give tribute to Caesar, or not?

¹⁷Si oss da: Hvad tykkes dig? er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?

¹⁸But Jesus, knowing their wickedness, said, Why tempt ye me, hypocrites?

¹⁸Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I mig, hyklere?

¹⁹Shew me the money of the tribute. And they presented to him a denarius.

¹⁹Vis mig skattens mynt! De rakte ham da en penning.

²⁰And he says to them, Whose [is] this image and superscription?

²⁰Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette?

²¹They say to him, Caesar's. Then he says to them, Pay then what is Caesar's to Caesar, and what is God's to God.

²¹De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!

²²And when they heard [him], they wondered, and left him, and went away.

²²Og da de hørte det, undret de sig, og forlot ham og gikk bort.

²³On that day came to him Sadducees, who say there is no resurrection; and they demanded of him,

²³Samme dag kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:

²⁴saying, Teacher, Moses said, If any one die, not having children, his brother shall marry his wife and shall raise up seed to his brother.

²⁴Mester! Moses har sagt: Når en mann dør og ikke har barn, da skal hans bror gifte sig med hans hustru og opreise sin bror avkom.

²⁵Now there were with us seven brethren; and the first having married died, and not having seed, left his wife to his brother.

²⁵Nu var det hos oss syv brødre; og den første giftet sig og døde, og da han ikke hadde avkom, efterlot han sin hustru til broren.

²⁶In like manner also the second and the third, unto the seven.

²⁶Likeså den annen og den tredje, like til den syvende.

²⁷And last of all the woman also died.

²⁷Men sist av alle døde kvinnen.

²⁸In the resurrection therefore of which of the seven shall she be wife, for all had her?

²⁸Men i opstandelsen, hvem av de syv skal da få henne til hustru? for de har jo hatt henne alle sammen.

²⁹And Jesus answering said to them, Ye err, not knowing the scriptures nor the power of God.

²⁹Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.

³⁰For in the resurrection they neither marry nor are given in marriage, but are as angels of God in heaven.

³⁰For i opstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen.

³¹But concerning the resurrection of the dead, have ye not read what was spoken to you by God, saying,

³¹Men om de dødes opstandelse, har I da ikke lest hvad som er sagt eder om den av Gud, som sier:

³²*I* am the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob? God is not God of [the] dead, but of [the] living.

³²Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.

³³And when the crowds heard [it] they were astonished at his doctrine.

³³Og da folket hørte det, var de slått av forundring over hans lære.

³⁴But the Pharisees, having heard that he had put the Sadducees to silence, were gathered together.

³⁴Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på sadduseerne, kom de sammen;

³⁵And one of them, a lawyer, demanded, tempting him, and saying,

³⁵og en av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham:

³⁶Teacher, which is the great commandment in the law?

³⁶Mester! hvilket bud er det største i loven?

³⁷And he said to him, Thou shalt love [the] Lord thy God with all thy heart, and with all thy soul, and with all thy understanding.

³⁷Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.

³⁸This is [the] great and first commandment.

³⁸Dette er det største og første bud.

³⁹And [the] second is like it, Thou shalt love thy neighbour as thyself.

³⁹Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv.

⁴⁰On these two commandments the whole law and the prophets hang.

⁴⁰På disse to bud hviler hele loven og profetene.

⁴¹And the Pharisees being gathered together, Jesus demanded of them,

⁴¹Men mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:

⁴²saying, What think ye concerning the Christ? whose son is he? They say to him, David's.

⁴²Hvad tykkes eder om Messias? hvis sønn er han? De sier til ham: Davids.

⁴³He says to them, How then does David in Spirit call him Lord, saying,

⁴³Han sier til dem: Hvorledes kan da David i Ånden kalle ham herre, når han sier:

⁴⁴The Lord said to my Lord, Sit on my right hand until I put thine enemies under thy feet?

⁴⁴Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter!

⁴⁵If therefore David call him Lord, how is he his son?

⁴⁵Kaller nu David ham herre, hvorledes kan han da være hans sønn?

⁴⁶And no one was able to answer him a word, nor did any one dare from that day to question him any more.

⁴⁶Og ingen kunde svare ham et ord, og heller ikke vågde nogen å spørre ham mere fra den dag.