¹Then Jesus spoke to the crowds and to his disciples,

¹Da talte Jesus til folket og til sine disipler og sa:

²saying, The scribes and the Pharisees have set themselves down in Moses' seat:

²På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne.

³all things therefore, whatever they may tell you, do and keep. But do not after their works, for they say and do not,

³Derfor skal I gjøre og holde alt det de byder eder; men efter deres gjerninger skal I ikke gjøre. For de sier det, men de gjør det ikke;

⁴but bind burdens heavy and hard to bear, and lay them on the shoulders of men, but will not move them with their finger.

⁴de binder svære byrder, som er vanskelige å bære, og legger dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med sin finger.

⁵And all their works they do to be seen of men: for they make broad their phylacteries and enlarge the borders [of their garments],

⁵Men de gjør alle sine gjerninger for å sees av menneskene; for de gjør sine minnesedler brede og sine dusker store,

⁶and love the chief place in feasts and the first seats in the synagogues,

⁶og de vil gjerne sitte øverst ved gjestebudene og ha de øverste seter i synagogene

⁷and salutations in the market-places, and to be called of men, Rabbi, Rabbi.

⁷og få hilsninger på torvene og kalles rabbi av menneskene.

⁸But *ye*, be not ye called Rabbi; for one is your instructor, and all *ye* are brethren.

⁸Men I skal ikke la eder kalle rabbi; for en er eders mester, men I er alle brødre.

⁹And call not [any one] your father upon the earth; for one is your Father, he who is in the heavens.

⁹Og I skal ikke kalle nogen på jorden eders far; for en er eders far, han som er i himmelen.

¹⁰Neither be called instructors, for one is your instructor, the Christ.

¹⁰Heller ikke skal I la eder kalle lærere; for en er eders lærer, Kristus.

¹¹But the greatest of you shall be your servant.

¹¹Men den største blandt eder skal være eders tjener.

¹²And whoever shall exalt himself shall be humbled, and whoever shall humble himself shall be exalted.

¹²Den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.

¹³But woe unto you, scribes and Pharisees, hypocrites, for ye shut up the kingdom of the heavens before men; for *ye* do not enter, nor do ye suffer those that are entering to go in.

¹³Men ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som lukker himlenes rike for menneskene! for selv går I ikke der inn, og dem som er i ferd med å gå der inn, tillater I ikke å gå inn.

¹⁵Woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites, for ye compass the sea and the dry [land] to make one proselyte, and when he is become [such], ye make him twofold more [the] son of hell than yourselves.

¹⁴Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Derfor skal I få dess hårdere dom.

¹⁶Woe to you, blind guides, who say, Whosoever shall swear by the temple, it is nothing; but whosoever shall swear by the gold of the temple, he is a debtor.

¹⁵Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som farer over hav og land for å vinne en eneste tilhenger, og når han er blitt det, gjør I ham til et helvedes barn, to ganger verre enn I selv er!

¹⁷Fools and blind, for which is greater, the gold, or the temple which sanctifies the gold?

¹⁶Ve eder, I blinde veiledere, som sier: Om nogen sverger ved templet, det er intet; men den som sverger ved gullet i templet, han er bundet!

¹⁸And, Whosoever shall swear by the altar, it is nothing; but whosoever shall swear by the gift that is upon it is a debtor.

¹⁷I dårer og blinde! hvad er størst, gullet, eller templet som helliger gullet?

¹⁹[Fools and] blind ones, for which is greater, the gift, or the altar which sanctifies the gift?

¹⁸Og: Om nogen sverger ved alteret, det er intet; men den som sverger ved den offergave som ligger på det, han er bundet.

²⁰He therefore that swears by the altar swears by it and by all things that are upon it.

¹⁹I blinde! hvad er størst, offergaven, eller alteret som helliger gaven?

²¹And he that swears by the temple swears by it and by him that dwells in it.

²⁰Derfor, den som sverger ved alteret, han sverger ved det og ved alt det som ligger på det,

²²And he that swears by heaven swears by the throne of God and by him that sits upon it.

²¹og den som sverger ved templet, han sverger ved det og ved ham som bor i det,

²³Woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites, for ye pay tithes of mint and anise and cummin, and ye have left aside the weightier matters of the law, judgment and mercy and faith: these ye ought to have done and not have left those aside.

²²og den som sverger ved himmelen, han sverger ved Guds trone og ved ham som sitter på den.

²⁴Blind guides, who strain out the gnat, but drink down the camel.

²³Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som gir tiende av mynte og anis og karve, og ikke enser det som veier tyngre i loven: rett og barmhjertighet og trofasthet! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort.

²⁵Woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites, for ye make clean the outside of the cup and of the dish, but within they are full of rapine and intemperance.

²⁴I blinde veiledere, som avsiler myggen, men sluker kamelen!

²⁶Blind Pharisee, make clean first the inside of the cup and of the dish, that their outside also may become clean.

²⁵Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som renser beger og fat utvendig, men innvendig er de fulle av rov og griskhet!

²⁷Woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites, for ye are like whited sepulchres, which appear beautiful outwardly, but within are full of dead men's bones and all uncleanness.

²⁶Du blinde fariseer! rens først begeret og fatet innvendig, forat det også kan bli rent utvendig!

²⁸Thus also *ye*, outwardly ye appear righteous to men, but within are full of hypocrisy and lawlessness.

²⁷Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som ligner kalkede graver, som utvendig er fagre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all urenhet!

²⁹Woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites, for ye build the sepulchres of the prophets and adorn the tombs of the just,

²⁸Således synes også I utvendig rettferdige for menneskene, men innvendig er I fulle av hykleri og urettferdighet.

³⁰and ye say, If we had been in the days of our fathers we would not have been partakers with them in the blood of the prophets.

²⁹Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som bygger profetenes graver og pryder de rettferdiges gravsteder og sier:

³¹So that ye bear witness of yourselves that ye are sons of those who slew the prophets:

³⁰Hadde vi levd i våre fedres dager, da hadde vi ikke vært medskyldige med dem i profetenes blod!

³²and *ye*, fill ye up the measure of your fathers.

³¹Så gir I da eder selv det vidnesbyrd at I er deres barn som slo profetene ihjel;

³³Serpents, offspring of vipers, how should ye escape the judgment of hell?

³²fyll da også I eders fedres mål!

³⁴Therefore, behold, *I* send unto you prophets, and wise men, and scribes; and [some] of them ye will kill and crucify, and [some] of them ye will scourge in your synagogues, and will persecute from city to city;

³³I slanger! I ormeyngel! hvorledes kan I undfly helvedes dom?

³⁵so that all righteous blood shed upon the earth should come upon *you*, from the blood of righteous Abel to the blood of Zacharias son of Barachias, whom ye slew between the temple and the altar.

³⁴Derfor, se, jeg sender til eder profeter og vismenn og skriftlærde; nogen av dem skal I slå ihjel og korsfeste, og nogen av dem skal I hudstryke i eders synagoger og forfølge fra by til by,

³⁶Verily I say unto you, All these things shall come upon this generation.

³⁵forat det skal komme over eder alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod inntil Sakarias', Barakias' sønns blod, han som I slo ihjel mellem templet og alteret;

³⁷Jerusalem, Jerusalem, [the city] that kills the prophets and stones those that are sent unto her, how often would I have gathered thy children as a hen gathers her chickens under her wings, and ye would not!

³⁶sannelig sier jeg eder: Alt dette skal komme over denne slekt.

³⁸Behold, your house is left unto you desolate;

³⁷Jerusalem! Jerusalem! du som slår ihjel profetene, og stener dem som er sendt til dig! hvor ofte jeg vilde samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I vilde ikke.

³⁹for I say unto you, Ye shall in no wise see me henceforth until ye say, Blessed [be] he that comes in the name of [the] Lord.

³⁸Se, eders hus skal lates eder øde.

³⁹For jeg sier eder: Fra nu av skal I ikke se mig før I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!