¹And it came to pass when Jesus had finished all these sayings, he said to his disciples,

¹Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne tale, da sa han til sine disipler:

²Ye know that after two days the passover takes place, and the Son of man is delivered up to be crucified.

²I vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å korsfestes.

³Then the chief priests and the elders of the people were gathered together to the palace of the high priest who was called Caiaphas,

³Da kom yppersteprestene og folkets eldste sammen hos ypperstepresten, som hette Kaifas, i hans gård,

⁴and took counsel together in order that they might seize Jesus by subtlety and kill him;

⁴og de rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham ihjel.

⁵but they said, Not in the feast, that there be not a tumult among the people.

⁵Men de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.

⁶But Jesus being in Bethany, in Simon the leper's house,

⁶Men da Jesus var kommet til Betania og var i Simon den spedalskes hus,

⁷a woman, having an alabaster flask of very precious ointment, came to him and poured it out upon his head as he lay at table.

⁷da kom en kvinne til ham, som hadde en alabaster-krukke med kostelig salve, og hun helte den ut over hans hode, mens han satt til bords.

⁸But the disciples seeing it became indignant, saying, To what end [was] this waste?

⁸Men da disiplene så det, blev de vrede og sa: Hvad skal denne spille være til?

⁹for this might have been sold for much and been given to the poor.

⁹Dette kunde jo være solgt for mange penger og gitt til de fattige.

¹⁰But Jesus knowing [it] said to them, Why do ye trouble the woman? for she has wrought a good work toward me.

¹⁰Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør I kvinnen fortred? hun har jo gjort en god gjerning mot mig.

¹¹For ye have the poor always with you, but me ye have not always.

¹¹For de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.

¹²For in pouring out this ointment on my body, she has done it for my burying.

¹²For da hun helte denne salve ut over mitt legeme, gjorde hun mig i stand til min jordeferd.

¹³Verily I say to you, Wheresoever these glad tidings may be preached in the whole world, that also which this [woman] has done shall be spoken of for a memorial of her.

¹³Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst dette evangelium forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde, omtales til minne om henne.

¹⁴Then one of the twelve, he who was called Judas Iscariote, went to the chief priests

¹⁴Da gikk en av de tolv, som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene

¹⁵and said, What are ye willing to give me, and *I* will deliver him up to you? And they appointed to him thirty pieces of silver.

¹⁵og sa: Hvad vil I gi mig, så skal jeg gi ham i eders vold? De gav ham da tretti sølvpenninger.

¹⁶And from that time he sought a good opportunity that he might deliver him up.

¹⁶Og fra den tid av søkte han leilighet til å forråde ham.

¹⁷Now on the first [day] of [the feast of] unleavened bread, the disciples came to Jesus, saying, Where wilt thou that we prepare for thee to eat the passover?

¹⁷Men på den første dag av de usyrede brøds høitid gikk disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre i stand for dig til å ete påskelammet?

¹⁸And he said, Go into the city unto such a one, and say to him, The Teacher says, My time is near, I will keep the passover in thy house with my disciples.

¹⁸Han sa: Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos dig vil jeg holde påske med mine disipler.

¹⁹And the disciples did as Jesus had directed them, and they prepared the passover.

¹⁹Og disiplene gjorde som Jesus bød dem, og gjorde i stand påskelammet.

²⁰And when the evening was come he lay down at table with the twelve.

²⁰Men da det var blitt aften, satte han sig til bords med de tolv.

²¹And as they were eating he said, Verily I say to you, that one of you shall deliver me up.

²¹Og mens de åt, sa han: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig.

²²And being exceedingly grieved they began to say to him, each of them, Is it *I*, Lord?

²²Og de blev meget bedrøvet, og begynte å si til ham hver for sig: Det er da vel ikke mig, Herre?

²³But he answering said, He that dips his hand with me in the dish, *he* it is who shall deliver me up.

²³Han svarte og sa: Den som dypper hånden i fatet sammen med mig, han skal forråde mig.

²⁴The Son of man goes indeed, according as it is written concerning him, but woe to that man by whom the Son of man is delivered up; it were good for that man if he had not been born.

²⁴Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.

²⁵And Judas, who delivered him up, answering said, Is it *I*, Rabbi? He says to him, *Thou* hast said.

²⁵Da svarte Judas, som forrådte ham: Det er da vel ikke mig, rabbi? Han sa til ham: Du har selv sagt det.

²⁶And as they were eating, Jesus, having taken [the] bread and blessed, broke [it] and gave [it] to the disciples, and said, Take, eat: this is my body.

²⁶Men mens de åt, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme.

²⁷And having taken [the] cup and given thanks, he gave [it] to them, saying, Drink ye all of it.

²⁷Og han tok en kalk og takket, gav dem og sa: Drikk alle derav!

²⁸For this is my blood, that of the [new] covenant, that shed for many for remission of sins.

²⁸For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse.

²⁹But I say to you, that I will not at all drink henceforth of this fruit of the vine, until that day when I drink it new with you in the kingdom of my Father.

²⁹Men jeg sier eder: Fra nu av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dag da jeg skal drikke den ny med eder i min Faders rike.

³⁰And having sung a hymn, they went out to the mount of Olives.

³⁰Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

³¹Then saith Jesus to them, All *ye* shall be offended in me during this night. For it is written, I will smite the shepherd, and the sheep of the flock shall be scattered abroad.

³¹Da sier Jesus til dem: I denne natt skal I alle ta anstøt av mig; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal adspredes.

³²But after that I shall be risen, I will go before you to Galilee.

³²Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.

³³And Peter answering said to him, If all shall be offended in thee, *I* will never be offended.

³³Da svarte Peter og sa til ham: Om alle tar anstøt av dig, så vil jeg aldri ta anstøt.

³⁴Jesus said to him, Verily I say to thee, that during this night, before [the] cock shall crow, thou shalt deny me thrice.

³⁴Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger.

³⁵Peter says to him, If I should needs die with thee, I will in no wise deny thee. Likewise said all the disciples also.

³⁵Peter sa til ham: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa alle disiplene.

³⁶Then Jesus comes with them to a place called Gethsemane, and says to the disciples, Sit here until I go away and pray yonder.

³⁶Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett eder her, mens jeg går der bort og beder!

³⁷And taking with [him] Peter and the two sons of Zebedee, he began to be sorrowful and deeply depressed.

³⁷Og han tok Peter og de to Sebedeus' sønner med sig og begynte å bedrøves og engstes.

³⁸Then he says to them, My soul is very sorrowful even unto death; remain here and watch with me.

³⁸Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk med mig!

³⁹And going forward a little he fell upon his face, praying and saying, My Father, if it be possible let this cup pass from me; but not as *I* will, but as *thou* [wilt].

³⁹Og han gikk et lite stykke frem, falt på sitt ansikt og bad og sa: Min Fader! er det mulig, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil!

⁴⁰And he comes to the disciples and finds them sleeping, and says to Peter, Thus ye have not been able to watch one hour with me?

⁴⁰Og han kommer til disiplene og finner dem sovende og sier til Peter: Så var I da ikke i stand til å våke en time med mig!

⁴¹Watch and pray, that ye enter not into temptation: the spirit indeed [is] ready, but the flesh weak.

⁴¹Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.

⁴²Again going away a second time he prayed saying, My Father, if this cannot pass [from me] unless I drink it, thy will be done.

⁴²Atter gikk han annen gang bort, bad og sa: Min Fader! kan ikke dette gå mig forbi, uten at jeg må drikke det, da skje din vilje!

⁴³And coming he found them again sleeping, for their eyes were heavy.

⁴³Og han kom og fant dem atter sovende; for deres øine var tunge.

⁴⁴And leaving them, he went away again and prayed the third time, saying the same thing.

⁴⁴Og han lot dem være, og gikk atter bort og bad tredje gang og talte de samme ord.

⁴⁵Then he comes to the disciples and says to them, Sleep on now and take your rest; behold, the hour has drawn nigh, and the Son of man is delivered up into the hands of sinners.

⁴⁵Da kom han til disiplene og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender;

⁴⁶Arise, let us go; behold, he that delivers me up has drawn nigh.

⁴⁶stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.

⁴⁷And while he was yet speaking, behold, Judas, one of the twelve, came, and with him a great crowd with swords and sticks from the chief priests and elders of the people.

⁴⁷Og mens han ennu talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en stor hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og folkets eldste.

⁴⁸Now he that delivered him up had given them a sign, saying, Whomsoever I shall kiss, he it is: seize him.

⁴⁸Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham!

⁴⁹And immediately coming up to Jesus he said, Hail, Rabbi, and covered him with kisses.

⁴⁹Og straks gikk han bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! og kysset ham.

⁵⁰But Jesus said to him, [My] friend, for what purpose art thou come? Then coming up they laid hands upon Jesus and seized him.

⁵⁰Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da trådte de til og la hånd på Jesus og grep ham.

⁵¹And behold, one of those with Jesus stretched out his hand and drew his sword, and smiting the bondman of the high priest took off his ear.

⁵¹Og se, en av dem som var med Jesus, grep til med hånden og drog sitt sverd, og han slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.

⁵²Then saith Jesus to him, Return thy sword to its place; for all who take the sword shall perish by the sword.

⁵²Da sa Jesus til ham: Stikk ditt sverd i skjeden! for alle som griper til sverd, skal falle for sverd.

⁵³Or thinkest thou that I cannot now call upon my Father, and he will furnish me more than twelve legions of angels?

⁵³Eller tror du ikke at jeg i denne stund kan bede min Fader, og han vilde sende mig mere enn tolv legioner engler?

⁵⁴How then should the scriptures be fulfilled that thus it must be?

⁵⁴Hvorledes skulde da skriftene opfylles, at så må skje?

⁵⁵In that hour Jesus said to the crowds, Are ye come out as against a robber with swords and sticks to take me? I sat daily [with you] teaching in the temple, and ye did not seize me.

⁵⁵I samme stund sa Jesus til hopen: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig; daglig satt jeg i templet og lærte, og I grep mig ikke.

⁵⁶But all this is come to pass that the scriptures of the prophets may be fulfilled. Then all the disciples left him and fled.

⁵⁶Men alt dette er skjedd forat profetenes skrifter skal opfylles. Da forlot alle disiplene ham og flydde.

⁵⁷Now they that had seized Jesus led [him] away to Caiaphas the high priest, where the scribes and the elders were assembled.

⁵⁷Men de som hadde grepet Jesus, førte ham til ypperstepresten Kaifas; der var de skriftlærde og de eldste samlet.

⁵⁸And Peter followed him at a distance, even to the palace of the high priest, and entering in sat with the officers to see the end.

⁵⁸Og Peter fulgte ham langt bakefter like til yppersteprestens gård, og han gikk inn og satte sig hos tjenerne for å se hvad enden vilde bli.

⁵⁹And the chief priests and the elders and the whole sanhedrim sought false witness against Jesus, so that they might put him to death.

⁵⁹Men yppersteprestene og hele rådet søkte falskt vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham;

⁶⁰And they found none, though many false witnesses came forward. But at the last two false witnesses came forward

⁶⁰men de fant ikke noget, enda mange falske vidner kom frem. Men til sist kom to frem og sa:

⁶¹and said, *He* said, I am able to destroy the temple of God, and in three days build it.

⁶¹Denne mann har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det op igjen på tre dager.

⁶²And the high priest standing up said to him, Answerest thou nothing? What do these witness against thee?

⁶²Da stod ypperstepresten op og sa til ham: Svarer du ikke på det som disse vidner mot dig?

⁶³But Jesus was silent. And the high priest answering said to him, I adjure thee by the living God that thou tell us if *thou* art the Christ the Son of God.

⁶³Men Jesus tidde. Og ypperstepresten tok til orde og sa til ham: Jeg tar dig i ed ved den levende Gud at du sier oss om du er Messias, Guds Sønn.

⁶⁴Jesus says to him, *Thou* hast said. Moreover, I say to you, From henceforth ye shall see the Son of man sitting at the right hand of power, and coming on the clouds of heaven.

⁶⁴Jesus sa til ham: Du har sagt det. Dog, jeg sier eder: Fra nu av skal I se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme i himmelens skyer.

⁶⁵Then the high priest rent his clothes, saying, He has blasphemed: what need have we any more of witnesses? behold, now ye have heard the blasphemy.

⁶⁵Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Han har spottet Gud; hvad skal vi mere med vidner? Se, nu har I hørt gudsbespottelsen!

⁶⁶What think ye? And they answering said, He is liable to the penalty of death.

⁶⁶Hvad tykkes eder? De svarte og sa: Han er skyldig til døden.

⁶⁷Then they spit in his face, and buffeted him, and some struck him with the palms of their hand,

⁶⁷Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttet neve; andre slo ham med stokker

⁶⁸saying, Prophesy to us, Christ, Who is it who struck thee?

⁶⁸og sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo dig?

⁶⁹But Peter sat without in the palace-court; and a maid came to him, saying, And *thou* wast with Jesus the Galilaean.

⁶⁹Men Peter satt utenfor i gårdsrummet. Og en tjenestepike gikk bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea.

⁷⁰But he denied before all, saying, I do not know what thou sayest.

⁷⁰Men han nektet for dem alle og sa: Jeg forstår ikke hvad du mener.

⁷¹And when he had gone out into the entrance, another [maid] saw him, and says to those there, This [man] also was with Jesus the Nazaraean.

⁷¹Men da han gikk ut i portgangen, så en annen pike ham, og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret.

⁷²And again he denied with an oath: I do not know the man.

⁷²Og atter nektet han det med en ed: Jeg kjenner ikke det menneske.

⁷³And after a little, those who stood [there], coming to [him], said to Peter, Truly *thou* too art of them, for also thy speech makes thee manifest.

⁷³Men litt efter gikk de frem som stod der, og sa til Peter: Sannelig, også du er en av dem; ditt mål røber dig.

⁷⁴Then he began to curse and to swear, I know not the man. And immediately [the] cock crew.

⁷⁴Da gav han sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske. Og straks gol hanen.

⁷⁵And Peter remembered the word of Jesus, who had said [to him], Before [the] cock crow thou shalt deny me thrice. And he went forth without, and wept bitterly.

⁷⁵Da kom Peter Jesu ord i hu, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger; og han gikk ut og gråt bitterlig.