¹And when it was morning all the chief priests and the elders of the people took counsel against Jesus so that they might put him to death.

¹Da det nu var blitt morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd imot Jesus, at de kunde drepe ham,

²And having bound him they led him away, and delivered him up to Pontius Pilate, the governor.

²og de bandt ham og førte ham bort og overgav ham til landshøvdingen Pilatus.

³Then Judas, who delivered him up, seeing that he had been condemned, filled with remorse, returned the thirty pieces of silver to the chief priests and the elders,

³Da nu Judas, som forrådte ham, så at han var blitt domfelt, angret han det, og han kom tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpenninger og sa:

⁴saying, I have sinned [in] having delivered up guiltless blood. But they said, What is that to us? see *thou* [to that].

⁴Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod. Men de sa: Hvad kommer det oss ved? Se du dertil!

⁵And having cast down the pieces of silver in the temple, he left the place, and went away and hanged himself.

⁵Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte sig.

⁶And the chief priests took the pieces of silver and said, It is not lawful to cast them into the Corban, since it is [the] price of blood.

⁶Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten; for det er blodpenger.

⁷And having taken counsel, they bought with them the field of the potter for a burying-ground for strangers.

⁷Og de holdt råd med hverandre, og kjøpte for pengene pottemakerens aker til gravsted for fremmede.

⁸Wherefore that field has been called Blood-field unto this day.

⁸Derfor heter denne aker Blodakeren den dag idag.

⁹Then was fulfilled that which was spoken through Jeremias the prophet, saying, And I took the thirty pieces of silver, the price of him that was set a price on, whom [they who were] of the sons of Israel had set a price on,

⁹Da blev det opfylt som er talt ved profeten Jeremias, som sier: Og de tok de tretti sølvpenninger, den verdsattes verdi, han som Israels barn lot verdsette,

¹⁰and they gave them for the field of the potter, according as [the] Lord commanded me.

¹⁰og de gav dem for pottemakerens aker, således som Herren bød mig.

¹¹But Jesus stood before the governor. And the governor questioned him, saying, Art *thou* the King of the Jews? And Jesus said to him, Thou sayest.

¹¹Men Jesus blev stilt frem for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus sa til ham: Du sier det.

¹²And when he was accused of the chief priests and the elders, he answered nothing.

¹²Og på alle yppersteprestenes og de eldstes klagemål svarte han intet.

¹³Then says Pilate to him, Hearest thou not how many things they witness against thee?

¹³Da sa Pilatus til ham: Hører du ikke hvor meget de vidner imot dig?

¹⁴And he answered him not so much as one word, so that the governor wondered exceedingly.

¹⁴Og han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret sig storlig.

¹⁵Now at [the] feast the governor was accustomed to release one prisoner to the crowd, whom they would.

¹⁵Men på høitiden pleide landshøvdingen å gi folket en fange fri, hvem de vilde.

¹⁶And they had then a notable prisoner, named Barabbas.

¹⁶Nu hadde de dengang en vel kjent fange, som hette Barabbas.

¹⁷They therefore being gathered together, Pilate said to them, Whom will ye that I release to you, Barabbas, or Jesus who is called Christ?

¹⁷Da de nu var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil I jeg skal gi eder fri, Barabbas eller Jesus, som de kaller Messias?

¹⁸For he knew that they had delivered him up through envy.

¹⁸For han visste at det var av avind de hadde overgitt ham til ham.

¹⁹But, as he was sitting on the judgment-seat, his wife sent to him, saying, Have thou nothing to do with that righteous [man]; for I have suffered to-day many things in a dream because of him.

¹⁹Men mens han satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham og lot si: Ha ikke noget med denne rettferdige å gjøre! for jeg har lidt meget i drømme idag for hans skyld.

²⁰But the chief priests and the elders persuaded the crowds that they should beg for Barabbas, and destroy Jesus.

²⁰Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas fri, og Jesus avlivet.

²¹And the governor answering said to them, Which of the two will ye that I release unto you? And they said, Barabbas.

²¹Landshøvdingen tok nu til orde og sa til dem: Hvem av de to vil I jeg skal gi eder fri? De sa: Barabbas!

²²Pilate says to them, What then shall I do with Jesus, who is called Christ? They all say, Let him be crucified.

²²Pilatus sier til dem: Hvad skal jeg da gjøre med Jesus, som de kaller Messias? De sier alle: La ham korsfeste!

²³And the governor said, What evil then has he done? But they cried more than ever, saying, Let him be crucified.

²³Han sa da: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: La ham korsfeste!

²⁴And Pilate, seeing that it availed nothing, but that rather a tumult was arising, having taken water, washed his hands before the crowd, saying, I am guiltless of the blood of this righteous one: see *ye* [to it].

²⁴Da Pilatus så at han intet utrettet, men at det bare blev større opstyr, tok han vann og vasket sine hender for folkets øine og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod; se I dertil!

²⁵And all the people answering said, His blood [be] on us and on our children.

²⁵Og alt folket svarte og sa: Hans blod komme over oss og over våre barn!

²⁶Then he released to them Barabbas; but Jesus, having scourged [him], he delivered up that he might be crucified.

²⁶Da gav han dem Barabbas fri; men Jesus lot han hudstryke og overgav ham til å korsfestes.

²⁷Then the soldiers of the governor, having taken Jesus with [them] to the praetorium, gathered against him the whole band,

²⁷Da tok landshøvdingens stridsmenn Jesus med sig inn i borgen og samlet hele vakten omkring ham.

²⁸and having taken off his garment, put on him a scarlet cloak;

²⁸Og de klædde ham av og hengte en skarlagens kappe om ham,

²⁹and having woven a crown out of thorns, they put it on his head, and a reed in his right hand; and, bowing the knee before him, they mocked him, saying, Hail, King of the Jews!

²⁹og de flettet en krone av torner og satte på hans hode, og gav ham et rør i hans høire hånd, og de falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge!

³⁰And having spit upon him, they took the reed and beat [him] on his head.

³⁰Og de spyttet på ham og tok røret og slo ham i hodet.

³¹And when they had mocked him, they took the cloak off him, and put his own clothes on him, and led him away to crucify.

³¹Og da de hadde hånet ham, tok de kappen av ham og klædde ham i hans egne klær, og førte ham bort for å korsfeste ham.

³²And as they went forth they found a man of Cyrene, Simon by name; him they compelled to go [with them] that he might bear his cross.

³²Men mens de var på veien, traff de en mann fra Kyrene ved navn Simon; ham tvang de til å bære hans kors.

³³And having come to a place called Golgotha, which means Place of a skull,

³³Og da de kom til et sted som kalles Golgata, det er Hodeskallestedet,

³⁴they gave to him to drink vinegar mingled with gall; and having tasted [it], he would not drink.

³⁴gav de ham vin å drikke, blandet med galle; men da han smakte det, vilde han ikke drikke.

³⁵And having crucified him, they parted his clothes amongst [themselves], casting lots.

³⁵De korsfestet ham da, og delte hans klær imellem sig ved loddkasting;

³⁶And sitting down, they kept guard over him there.

³⁶og de satt der og holdt vakt over ham.

³⁷And they set up over his head his accusation written: This is Jesus, the King of the Jews.

³⁷Og over hans hode satte de klagemålet imot ham, således skrevet: Dette er Jesus, jødenes konge.

³⁸Then are crucified with him two robbers, one on the right hand and one on the left.

³⁸Da blev to røvere korsfestet sammen med ham, en på den høire og en på den venstre side.

³⁹But the passers-by reviled him, shaking their heads

³⁹Og de som gikk forbi, spottet ham og rystet på hodet og sa:

⁴⁰and saying, Thou that destroyest the temple and buildest it in three days, save thyself. If thou art Son of God, descend from the cross.

⁴⁰Du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager, frels dig selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset!

⁴¹[And] in like manner the chief priests also, mocking, with the scribes and elders, said,

⁴¹Likeså spottet også yppersteprestene tillikemed de skriftlærde og de eldste ham og sa:

⁴²He saved others, himself he cannot save. He is King of Israel: let him descend now from the cross, and we will believe on him.

⁴²Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse! Han er jo Israels konge; la ham nu stige ned av korset, så skal vi tro på ham!

⁴³He trusted upon God; let him save him now if he will [have] him. For he said, I am Son of God.

⁴³Han har satt sin lit til Gud; han fri ham nu om han har behag i ham! Han har jo sagt: Jeg er Guds Sønn.

⁴⁴And the robbers also who had been crucified with him cast the same reproaches on him.

⁴⁴På samme måte hånte også røverne ham, de som var korsfestet med ham.

⁴⁵Now from [the] sixth hour there was darkness over the whole land until [the] ninth hour;

⁴⁵Men fra den sjette time blev det mørke over hele landet like til den niende time.

⁴⁶but about the ninth hour Jesus cried out with a loud voice, saying, Eli, Eli, lama sabachthani? that is, My God, my God, why hast thou forsaken me?

⁴⁶Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst og sa: Eli! Eli! lama sabaktani? det er: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?

⁴⁷And some of those who stood there, when they heard [it], said, This [man] calls for Elias.

⁴⁷Men da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Han roper på Elias!

⁴⁸And immediately one of them running and getting a sponge, having filled [it] with vinegar and fixed [it] on a reed, gave him to drink.

⁴⁸Og straks løp en av dem frem og tok en svamp og fylte den med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke.

⁴⁹But the rest said, Let be; let us see if Elias comes to save him.

⁴⁹Men de andre sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å frelse ham!

⁵⁰And Jesus, having again cried with a loud voice, gave up the ghost.

⁵⁰Men Jesus ropte atter med høi røst og opgav ånden.

⁵¹And lo, the veil of the temple was rent in two from the top to the bottom, and the earth was shaken, and the rocks were rent,

⁵¹Og se, forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst, og jorden skalv, og klippene revnet,

⁵²and the tombs were opened; and many bodies of the saints fallen asleep arose,

⁵²og gravene åpnedes, og mange av de hensovede helliges legemer stod op,

⁵³and going out of the tombs after his arising, entered into the holy city and appeared unto many.

⁵³og de gikk ut av gravene efter hans opstandelse, og kom inn i den hellige stad og viste sig for mange.

⁵⁴But the centurion, and they who were with him on guard over Jesus, seeing the earthquake and the things that took place, feared greatly, saying, Truly this [man] was Son of God.

⁵⁴Men da høvedsmannen og de som holdt vakt med ham over Jesus, så jordskjelvet og det som skjedde, blev de såre forferdet og sa: Sannelig, denne var Guds Sønn!

⁵⁵And there were there many women beholding from afar off, who had followed Jesus from Galilee ministering to him,

⁵⁵Men mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham, stod der og så på i frastand;

⁵⁶among whom was Mary of Magdala, and Mary the mother of James and Joses, and the mother of the sons of Zebedee.

⁵⁶blandt dem var Maria Magdalena, og Maria, Jakobs og Joses' mor, og Sebedeus-sønnenes mor.

⁵⁷Now when even was come there came a rich man of Arimathaea, his name Joseph, who also himself was a disciple to Jesus.

⁵⁷Men da det var blitt aften, kom en rik mann fra Arimatea ved navn Josef, som også var blitt en Jesu disippel;

⁵⁸*He*, going to Pilate, begged the body of Jesus. Then Pilate commanded the body to be given up.

⁵⁸han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme. Da bød Pilatus at det skulde gis ham.

⁵⁹And Joseph having got the body, wrapped it in a clean linen cloth,

⁵⁹Og Josef tok legemet og svøpte det i et rent, fint linklæde

⁶⁰and laid it in his new tomb which he had hewn in the rock; and having rolled a great stone to the door of the tomb, went away.

⁶⁰og la det i sin nye grav, som han hadde latt hugge i klippen, og han veltet en stor sten for døren til graven, og gikk bort.

⁶¹But Mary of Magdala was there, and the other Mary, sitting opposite the sepulchre.

⁶¹Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt like imot graven.

⁶²Now on the morrow, which is after the preparation, the chief priests and the Pharisees came together to Pilate,

⁶²Men den næste dag, som var dagen efter beredelses-dagen, kom yppersteprestene og fariseerne sammen hos Pilatus

⁶³saying, Sir, we have called to mind that that deceiver said when he was still alive, After three days I arise.

⁶³og sa: Herre! vi kommer i hu at mens denne forfører ennu var i live, sa han: Tre dager efter står jeg op.

⁶⁴Command therefore that the sepulchre be secured until the third day, lest his disciples should come and steal him away, and say to the people, He is risen from the dead; and the last error shall be worse than the first.

⁶⁴Byd derfor at de vokter graven vel til den tredje dag, forat ikke hans disipler skal komme og stjele ham og så si til folket: Han er opstanden fra de døde, og den siste forførelse bli verre enn den første.

⁶⁵And Pilate said to them, Ye have a watch: go, secure it as well as ye know how.

⁶⁵Pilatus sa til dem: Der har I vakt; gå bort og vokt graven som best I kan!

⁶⁶And they went and secured the sepulchre, having sealed the stone, with the watch [besides].

⁶⁶De gikk bort og voktet graven sammen med vakten, efterat de hadde satt segl på stenen.