¹If then [there be] any comfort in Christ, if any consolation of love, if any fellowship of [the] Spirit, if any bowels and compassions,

¹Er det da nogen trøst i Kristus, er det nogen kjærlighetens husvalelse, er det noget Åndens samfund, er det nogen medfølelse og barmhjertighet,

²fulfil my joy, that ye may think the same thing, having the same love, joined in soul, thinking one thing;

²da gjør min glede fullkommen, så I har det samme sinn, idet I har den samme kjærlighet og med én sjel har det ene sinn,

³[let] nothing [be] in the spirit of strife or vain glory, but, in lowliness of mind, each esteeming the other as more excellent than themselves;

³ikke gjør noget av trettesyke eller lyst til tom ære, men i ydmykhet akter hverandre høiere enn eder selv,

⁴regarding not each his own [qualities], but each those of others also.

⁴og ikke ser hver på sitt eget, men enhver også på andres beste.

⁵For let this mind be in you which [was] also in Christ Jesus;

⁵La dette sinn være i eder, som og var i Kristus Jesus,

⁶who, subsisting in the form of God, did not esteem it an object of rapine to be on an equality with God;

⁶han som, da han var i Guds skikkelse, ikke aktet det for et rov å være Gud lik,

⁷but emptied himself, taking a bondman's form, taking his place in [the] likeness of men;

⁷men av sig selv gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på sig, idet han kom i menneskers lignelse,

⁸and having been found in figure as a man, humbled himself, becoming obedient even unto death, and [that the] death of [the] cross.

⁸og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han sig selv, så han blev lydig inntil døden, ja korsets død.

⁹Wherefore also God highly exalted him, and granted him a name, that which is above every name,

⁹Derfor har og Gud høit ophøiet ham og gitt ham det navn som er over alt navn,

¹⁰that at the name of Jesus every knee should bow, of heavenly and earthly and infernal [beings],

¹⁰så at i Jesu navn skal hvert kne bøie sig, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden,

¹¹and every tongue confess that Jesus Christ [is] Lord to God [the] Father's glory.

¹¹Og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.

¹²So that, my beloved, even as ye have always obeyed, not as in my presence only, but now much rather in my absence, work out your own salvation with fear and trembling,

¹²Derfor, mine elskede, likesom I alltid har vært lydige, så arbeid, ikke bare som i mitt nærvær, men nu meget mere i mitt fravær, på eders frelse med frykt og beven;

¹³for it is God who works in you both the willing and the working according to [his] good pleasure.

¹³for Gud er den som virker i eder både å ville og å virke til hans velbehag.

¹⁴Do all things without murmurings and reasonings,

¹⁴Gjør alt uten knurr og tvil,

¹⁵that ye may be harmless and simple, irreproachable children of God in the midst of a crooked and perverted generation; among whom ye appear as lights in [the] world,

¹⁵forat I kan være ustraffelige og rene, Guds ulastelige barn midt iblandt en vanartet og vrang slekt, iblandt hvilken I viser eder som lys i verden,

¹⁶holding forth [the] word of life, so as to be a boast for me in Christ's day, that I have not run in vain nor laboured in vain.

¹⁶idet I holder frem livets ord, til ros for mig på Kristi dag, at jeg ikke har løpet forgjeves eller arbeidet forgjeves.

¹⁷But if also I am poured out as a libation on the sacrifice and ministration of your faith, I rejoice, and rejoice in common with you all.

¹⁷Men om jeg og blir ofret mens jeg gjør altertjeneste og bærer eders tro frem som offer, så gleder jeg mig, og gleder mig sammen med eder alle;

¹⁸In like manner do *ye* also rejoice, and rejoice with me.

¹⁸i like måte gled også I eder, og gled eder sammen med mig!

¹⁹But I hope in [the] Lord Jesus to send Timotheus to you shortly, that *I* also may be refreshed, knowing how ye get on.

¹⁹Jeg har det håp i den Herre Jesus at jeg snart kan sende Timoteus til eder, forat også jeg kan bli ved godt mot, når jeg får vite hvorledes det er med eder.

²⁰For I have no one like-minded who will care with genuine feeling how ye get on.

²⁰For jeg har ingen likesinnet, som opriktig kan ha omsorg for eder;

²¹For all seek their own things, not the things of Jesus Christ.

²¹for de søker alle sitt eget, ikke det som hører Kristus Jesus til;

²²But ye know the proof of him, that, as a child a father, he has served with me in the work of the glad tidings.

²²men hans prøvede troskap kjenner I, at likesom en sønn tjener sin far, således har han tjent med mig for evangeliet.

²³Him therefore I hope to send immediately, as soon as I shall see how it goes with me:

²³Ham håper jeg altså å sende straks jeg ser utgangen på min sak.

²⁴but I trust in [the] Lord that I myself also shall soon come;

²⁴Men jeg har den tillit i Herren at jeg og selv skal komme snart.

²⁵but I have thought it necessary to send to you Epaphroditus, my brother and fellow-workman and fellow-soldier, but your messenger and minister to my need,

²⁵Og Epafroditus, min bror og medarbeider og medstrider og eders utsending og tjener til å råde bot på min trang, har jeg funnet det nødvendig å sende til eder,

²⁶since he had a longing desire after you all, and was distressed because ye had heard that he was sick;

²⁶da han lengtes efter eder alle og var urolig i hu fordi I hadde hørt at han var blitt syk.

²⁷for he was also sick close to death, but God had mercy on him, and not indeed on him alone, but also on me, that I might not have sorrow upon sorrow.

²⁷For han blev virkelig syk, døden nær; men Gud miskunnet sig over ham, dog ikke bare over ham, men også over mig forat jeg ikke skulde ha sorg på sorg.

²⁸I have sent him therefore the more diligently, that seeing him ye might again rejoice, and that *I* might be the less sorrowful.

²⁸Derfor sender jeg ham dess snarere, forat I kan glede eder ved å se ham igjen, og jeg være mere fri for sorg.

²⁹Receive him therefore in [the] Lord with all joy, and hold such in honour;

²⁹Ta derfor imot ham i Herren med all glede, og hold slike i ære;

³⁰because for the sake of the work he drew near even to death, venturing his life that he might fill up what lacked in your ministration toward me.

³⁰for det var for Kristi gjernings skyld han kom døden nær, da han våget sitt liv for å utfylle savnet av eder i tjenesten mot mig.