¹{To the chief Musician. A Psalm of David.} In thee, Jehovah, do I trust; let me never be ashamed: deliver me in thy righteousness.

¹Til sangmesteren; en salme av David.

²Incline thine ear to me, deliver me speedily; be a strong rock to me, a house of defence to save me.

²Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet!

³For thou art my rock and my fortress; and, for thy name's sake, thou wilt lead me and guide me.

³Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig!

⁴Draw me out of the net that they have hidden for me; for thou art my strength.

⁴For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig.

⁵Into thy hand I commit my spirit: thou hast redeemed me, Jehovah, [thou] ùGod of truth.

⁵Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern.

⁶I have hated them that observe lying vanities; and as for me, I have confided in Jehovah.

⁶I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud.

⁷I will be glad and rejoice in thy loving-kindness, for thou hast seen mine affliction; thou hast known the troubles of my soul,

⁷Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren.

⁸And hast not shut me up into the hand of the enemy: thou hast set my feet in a large place.

⁸Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler;

⁹Be gracious unto me, Jehovah, for I am in trouble: mine eye wasteth away with vexation, my soul and my belly.

⁹du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.

¹⁰For my life is spent with sorrow, and my years with sighing; my strength faileth through mine iniquity, and my bones are wasted.

¹⁰Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.

¹¹More than to all mine oppressors, I am become exceedingly a reproach, even to my neighbours, and a fear to mine acquaintance: they that see me without flee from me.

¹¹For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.

¹²I am forgotten in [their] heart as a dead man; I am become like a broken vessel.

¹²For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig.

¹³For I have heard the slander of many -- terror on every side -- when they take counsel together against me: they plot to take away my life.

¹³Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.

¹⁴But I confided in thee, Jehovah; I said, thou art my God.

¹⁴For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv.

¹⁵My times are in thy hand: deliver me from the hand of mine enemies, and from my persecutors.

¹⁵Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud.

¹⁶Make thy face to shine upon thy servant; save me in thy loving-kindness.

¹⁶I din hånd er mine tider*; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere! / {* 1KR 29, 30. SLM 139, 16.}

¹⁷Jehovah, let me not be ashamed; for I have called upon thee: let the wicked be ashamed, let them be silent in Sheol.

¹⁷La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet!

¹⁸Let the lying lips become dumb, which speak insolently against the righteous in pride and contempt.

¹⁸Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket!

¹⁹[Oh] how great is thy goodness, which thou hast laid up for them that fear thee, [which] thou hast wrought for them that trust in thee, before the sons of men!

¹⁹La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!

²⁰Thou keepest them concealed in the secret of thy presence from the conspiracies of man; thou hidest them in a pavilion from the strife of tongues.

²⁰Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine!

²¹Blessed be Jehovah; for he hath shewn me wondrously his loving-kindness in a strong city.

²¹Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv.

²²As for me, I said in my haste, I am cut off from before thine eyes; nevertheless thou heardest the voice of my supplications when I cried unto thee.

²²Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by.

²³Love Jehovah, all ye his saints. Jehovah preserveth the faithful, and plentifully requiteth the proud doer.

²³Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig.

²⁴Be strong, and let your heart take courage, all ye that hope in Jehovah.

²⁴Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem.

²⁵Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren!