¹{A Psalm of Asaph.} Truly God is good to Israel, to such as are of a pure heart.

¹En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.

²But as for me, my feet were almost gone, my steps had well nigh slipped;

²Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.

³For I was envious at the arrogant, seeing the prosperity of the wicked.

³For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.

⁴For they have no pangs in their death, and their body is well nourished;

⁴For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.

⁵They have not the hardships of mankind, neither are they plagued like [other] men:

⁵De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.

⁶Therefore pride encompasseth them as a neck-chain, violence covereth them [as] a garment;

⁶Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.

⁷Their eyes stand out from fatness, they exceed the imaginations of their heart:

⁷Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.

⁸They mock and speak wickedly of oppression, they speak loftily:

⁸De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.

⁹They set their mouth in the heavens, and their tongue walketh through the earth.

⁹De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.

¹⁰Therefore his people turn hither, and waters in fulness are wrung out to them.

¹⁰Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig*. / {* d.e. de nyter stor lykke.}

¹¹And they say, How can ùGod know, and is there knowledge in the Most High?

¹¹Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?

¹²Behold, these are the wicked, and they prosper in the world: they heap up riches.

¹²Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.

¹³Truly have I purified my heart in vain, and washed my hands in innocency:

¹³Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;

¹⁴For all the day have I been plagued, and chastened every morning.

¹⁴jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.

¹⁵If I said, I will speak thus, behold, I should be faithless to the generation of thy children.

¹⁵Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således*, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt. / {* SLM 73, 13. 14.}

¹⁶When I thought to be able to know this, it was a grievous task in mine eyes;

¹⁶Og jeg tenkte efter for å forstå dette*; det var en plage i mine øine / {* SLM 73, 3-14.}

¹⁷Until I went into the sanctuaries of ùGod; [then] understood I their end.

¹⁷- inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.

¹⁸Truly thou settest them in slippery places, thou castest them down in ruins.

¹⁸Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.

¹⁹How are they suddenly made desolate! they pass away, consumed with terrors.

¹⁹Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.

²⁰As a dream, when one awaketh, wilt thou, Lord, on arising despise their image.

²⁰Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.

²¹When my heart was in a ferment, and I was pricked in my reins,

²¹Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,

²²Then I was brutish and knew nothing; I was [as] a beast with thee.

²²da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.

²³Nevertheless I am continually with thee: thou hast holden my right hand;

²³Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.

²⁴Thou wilt guide me by thy counsel, and after the glory, thou wilt receive me.

²⁴Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.

²⁵Whom have I in the heavens? and there is none upon earth I desire beside thee.

²⁵Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.

²⁶My flesh and my heart faileth: God is the rock of my heart and my portion for ever.

²⁶Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.

²⁷For behold, they that are far from thee shall perish; thou destroyest every one that goeth a whoring from thee.

²⁷For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor*. / {* d.e. i utroskap bryter pakten med dig.}

²⁸But as for me, it is good for me to draw near to God: I have put my trust in the Lord Jehovah, that I may declare all thy works.

²⁸Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.