¹I say then, Has God cast away his people? Far be the thought. For *I* also am an Israelite, of [the] seed of Abraham, of [the] tribe of Benjamin.

¹Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme;

²God has not cast away his people whom he foreknew. Know ye not what the scripture says in [the history of] Elias, how he pleads with God against Israel?

²Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet I ikke hvad Skriften sier på det sted om Elias, hvorledes han treder frem for Gud mot Israel:

³Lord, they have killed thy prophets, they have dug down thine altars; and *I* have been left alone, and they seek my life.

³Herre! dine profeter drepte de, dine alter rev de ned, og jeg blev alene tilbake, og de står mig efter livet.

⁴But what says the divine answer to him? I have left to myself seven thousand men, who have not bowed knee to Baal.

⁴Men hvad sier Guds svar til ham? Jeg har levnet mig syv tusen menn som ikke har bøiet kne for Ba'al.

⁵Thus, then, in the present time also there has been a remnant according to election of grace.

⁵Således er det da også i denne tid blitt en levning tilbake efter nådens utvelgelse;

⁶But if by grace, no longer of works: since [otherwise] grace is no more grace.

⁶men er det av nåde, da er det ikke mere av gjerninger, ellers blir nåden ikke mere nåde.

⁷What [is it] then? What Israel seeks for, that he has not obtained; but the election has obtained, and the rest have been blinded,

⁷Hvorledes altså? Det som Israel attrår, det har det ikke nådd; men de utvalgte har nådd det, de andre er blitt forherdet,

⁸according as it is written, God has given to them a spirit of slumber, eyes not to see, and ears not to hear, unto this day.

⁸som skrevet er: Gud gav dem en treghets ånd, øine til ikke å se med og ører til ikke å høre med, inntil den dag idag.

⁹And David says, Let their table be for a snare, and for a gin, and for a fall-trap, and for a recompense to them:

⁹Og David sier: La deres bord bli dem til en strikke og en snare og en felle og en gjengjeldelse for dem!

¹⁰let their eyes be darkened not to see, and bow down their back alway.

¹⁰la deres øine bli formørket, så de ikke ser, og bøi alltid deres rygg!

¹¹I say then, Have they stumbled in order that they might fall? Far be the thought: but by their fall [there is] salvation to the nations to provoke them to jealousy.

¹¹Jeg sier altså: Har de da snublet for å falle? Langt derifra! men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, forat dette skal vekke dem til nidkjærhet;

¹²But if their fall [be the] world's wealth, and their loss [the] wealth of [the] nations, how much rather their fulness?

¹²men er deres fall en rikdom for verden, og er tapet av dem en rikdom for hedninger, hvor meget mere da deres fylde!

¹³For I speak to you, the nations, inasmuch as *I* am apostle of nations, I glorify my ministry;

¹³For til eder taler jeg, I hedninger! Så sant som jeg er hedningenes apostel, priser jeg mitt embede,

¹⁴if by any means I shall provoke to jealousy [them which are] my flesh, and shall save some from among them.

¹⁴om jeg bare kunde vekke mine kjødelige frender til nidkjærhet og få frelst nogen av dem.

¹⁵For if their casting away [be the] world's reconciliation, what [their] reception but life from among [the] dead?

¹⁵For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hvad annet vil da deres antagelse bli enn liv av døde?

¹⁶Now if the first-fruit [be] holy, the lump also; and if the root [be] holy, the branches also.

¹⁶Men er førstegrøden hellig, da er deigen det også, og er roten hellig, da er grenene det også.

¹⁷Now if some of the branches have been broken out, and *thou*, being a wild olive tree, hast been grafted in amongst them, and hast become a fellow-partaker of the root and of the fatness of the olive tree,

¹⁷Om nu allikevel nogen av grenene blev avbrutt, og du som var en vill oljekvist, blev innpodet iblandt dem og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme,

¹⁸boast not against the branches; but if thou boast, [it is] not *thou* bearest the root, but the root thee.

¹⁸da ros dig ikke mot grenene! men hvis du roser dig, så er det dog ikke du som bærer roten, men roten som bærer dig.

¹⁹Thou wilt say then, The branches have been broken out in order that *I* might be grafted in.

¹⁹Du vil da si: Grenene blev avbrutt forat jeg skulde bli innpodet.

²⁰Right: they have been broken out through unbelief, and *thou* standest through faith. Be not high-minded, but fear:

²⁰Vel! ved sin vantro blev de avbrutt, men du står ved din tro; vær ikke overmodig, men frykt!

²¹if God indeed has not spared the natural branches; lest it might be he spare not thee either.

²¹for sparte Gud ikke de naturlige grener, da vil han heller ikke spare dig.

²²Behold then [the] goodness and severity of God: upon them who have fallen, severity; upon thee goodness of God, if thou shalt abide in goodness, since [otherwise] *thou* also wilt be cut away.

²²Så se da Guds godhet og strenghet: Strenghet er over dem som er falt, men over dig er Guds godhet, såfremt du holder dig til hans godhet, ellers skal også du bli avhugget.

²³And *they* too, if they abide not in unbelief, shall be grafted in; for God is able again to graft them in.

²³Men hine skal også bli innpodet, såfremt de ikke holder ved i sin vantro; for Gud er mektig til å innpode dem igjen.

²⁴For if *thou* hast been cut out of the olive tree wild by nature, and, contrary to nature, hast been grafted into the good olive tree, how much rather shall they, who are according to nature be grafted into their own olive tree?

²⁴For blev du avhugget av det oljetre som er vilt av naturen, og mot naturen innpodet i et godt oljetre, hvor meget mere skal de da bli innpodet i sitt eget oljetre, disse som av naturen hører det til.

²⁵For I do not wish you to be ignorant, brethren, of this mystery, that ye may not be wise in your own conceits, that blindness in part is happened to Israel, until the fulness of the nations be come in;

²⁵For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om denne hemmelighet - forat I ikke skal tykkes eder selv kloke - at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn,

²⁶and so all Israel shall be saved. According as it is written, The deliverer shall come out of Zion; he shall turn away ungodliness from Jacob.

²⁶og således skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal bortrydde ugudelighet fra Jakob,

²⁷And this is the covenant from me to them, when I shall have taken away their sins.

²⁷og når jeg borttar deres synder, da er dette min pakt med dem.

²⁸As regards the glad tidings, [they are] enemies on your account; but as regards election, beloved on account of the fathers.

²⁸Efter evangeliet er de fiender for eders skyld, men efter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld;

²⁹For the gifts and the calling of God [are] not subject to repentance.

²⁹for sine nådegaver og sitt kall angrer Gud ikke på.

³⁰For as indeed *ye* [also] once have not believed in God, but now have been objects of mercy through the unbelief of *these*;

³⁰For likesom I før var ulydige mot Gud, men nu har fått miskunn ved disses ulydighet,

³¹so these also have now not believed in your mercy, in order that *they* also may be objects of mercy.

³¹så har også disse nu vært ulydige, forat de også skal få miskunn ved den miskunn som er blitt eder til del;

³²For God hath shut up together all in unbelief, in order that he might shew mercy to all.

³²for Gud har overgitt dem alle til ulydighet forat han kunde miskunne sig over dem alle.

³³O depth of riches both of [the] wisdom and knowledge of God! how unsearchable his judgments, and untraceable his ways!

³³O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!

³⁴For who has known [the] mind of [the] Lord, or who has been his counsellor?

³⁴For hvem kjente Herrens sinn? eller hvem var hans rådgiver?

³⁵or who has first given to him, and it shall be rendered to him?

³⁵Eller hvem gav ham noget først, så han skulde få vederlag igjen?

³⁶For of him, and through him, and for him [are] all things: to him be glory for ever. Amen.

³⁶For av ham og ved ham og til ham er alle ting; ham være æren i evighet! Amen.