¹Now him that is weak in the faith receive, not to [the] determining of questions of reasoning.

¹Ta eder av den som er svak i troen, uten å sette eder til doms over hans tanker!

²One man is assured that he may eat all things; but the weak eats herbs.

²Den ene har tro til å ete alt, men den som er svak, eter bare urter;

³Let not him that eats make little of him that eats not; and let not him that eats not judge him that eats: for God has received him.

³den som eter, ringeakte ikke den som ikke eter, og den som ikke eter, dømme ikke den som eter! for Gud har jo tatt sig av ham.

⁴Who art *thou* that judgest the servant of another? to his own master he stands or falls. And he shall be made to stand; for the Lord is able to make him stand.

⁴Hvem er du som dømmer en fremmed svenn? Han står eller faller for sin egen herre; dog, han skal bli stående; for Herren er mektig til å holde ham oppe.

⁵One man esteems day more than day; another esteems every day [alike]. Let each be fully persuaded in his own mind.

⁵Den ene akter en dag fremfor en annen, den andre akter alle dager like; enhver være fullt sikker i sitt eget sinn!

⁶He that regards the day, regards it to [the] Lord. And he that eats, eats to [the] Lord, for he gives God thanks; and he that does not eat, [it is] to [the] Lord he does not eat, and gives God thanks.

⁶Den som akter på dagen, gjør det for Herren, og den som ikke akter på dagen, gjør det for Herren. Og den som eter, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke eter, gjør det for Herren og takker Gud.

⁷For none of us lives to himself, and none dies to himself.

⁷For ingen av oss lever for sig selv, og ingen dør for sig selv;

⁸For both if we should live, [it is] to the Lord we live; and if we should die, [it is] to the Lord we die: both if we should live then, and if we should die, we are the Lord's.

⁸for om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren; enten vi da lever eller vi dør, hører vi Herren til.

⁹For to this [end] Christ has died and lived [again], that he might rule over both dead and living.

⁹For derfor døde Kristus og blev levende igjen at han skulde være herre både over levende og over døde.

¹⁰But thou, why judgest thou thy brother? or again, thou, why dost thou make little of thy brother? for we shall all be placed before the judgment-seat of God.

¹⁰Men du, hvorfor dømmer du din bror? eller du, hvorfor ringeakter du din bror? vi skal jo alle stilles frem for Guds domstol.

¹¹For it is written, *I* live, saith [the] Lord, that to me shall bow every knee, and every tongue shall confess to God.

¹¹For det er skrevet: Så sant jeg lever, sier Herren, for mig skal hvert kne bøie sig, og hver tunge skal prise Gud.

¹²So then each of us shall give an account concerning himself to God.

¹²Så skal da hver av oss gjøre Gud regnskap for sig selv.

¹³Let us no longer therefore judge one another; but judge ye this rather, not to put a stumbling-block or a fall-trap before his brother.

¹³Derfor, la oss ikke mere dømme hverandre, men fell heller den dom at I ikke skal legge anstøt eller felle for eders bror!

¹⁴I know, and am persuaded in the Lord Jesus, that nothing is unclean of itself; except to him who reckons anything to be unclean, to that man [it is] unclean.

¹⁴Jeg vet og er viss på det i den Herre Jesus at ingen ting er uren i sig selv; men for den som holder noget for urent, for ham er det urent.

¹⁵For if on account of meat thy brother is grieved, thou walkest no longer according to love. Destroy not him with thy meat for whom Christ has died.

¹⁵For dersom det voldes din bror sorg ved din mat, da vandrer du ikke lenger i kjærlighet; før ikke ved din mat den i fortapelse som Kristus er død for!

¹⁶Let not then your good be evil spoken of;

¹⁶La da ikke eders gode bli spottet!

¹⁷for the kingdom of God is not eating and drinking, but righteousness, and peace, and joy in [the] Holy Spirit.

¹⁷Guds rike består jo ikke i å ete og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i den Hellige Ånd;

¹⁸For he that in this serves the Christ [is] acceptable to God and approved of men.

¹⁸for den som heri tjener Kristus, han er velbehagelig for Gud og tekkelig for mennesker.

¹⁹So then let us pursue the things which tend to peace, and things whereby one shall build up another.

¹⁹La oss derfor strebe efter det som tjener til fred og til innbyrdes opbyggelse!

²⁰For the sake of meat do not destroy the work of God. All things indeed [are] pure; but [it is] evil to that man who eats while stumbling [in doing so].

²⁰Nedbryt ikke Guds verk for mats skyld! Alt er vel rent, men det er ondt for det menneske som eter med samvittighets-anstøt;

²¹[It is] right not to eat meat, nor drink wine, nor [do anything] in which thy brother stumbles, or is offended, or is weak.

²¹det er godt ikke å ete kjøtt eller drikke vin eller gjøre noget som din bror støter sig ved.

²²Hast *thou* faith? have [it] to thyself before God. Blessed [is] he who does not judge himself in what he allows.

²²Du har tro? Ha den hos dig selv, for Gud! Salig er den som ikke dømmer sig selv i det han velger;

²³But he that doubts, if he eat, is condemned; because [it is] not of faith; but whatever [is] not of faith is sin.

²³men den som tviler - dersom han eter, så er han dømt, fordi det ikke er gjort av tro; alt som ikke er av tro, er synd.