¹What shall we say then that Abraham our father according to flesh has found?

¹Hvad skal vi da si at vår far Abraham har opnådd efter kjødet?

²For if Abraham has been justified on the principle of works, he has whereof to boast: but not before God;

²For blev Abraham rettferdiggjort av gjerninger, da har han noget å rose sig av. Men det har han ikke for Gud;

³for what does the scripture say? And Abraham believed God, and it was reckoned to him as righteousness.

³for hvad sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet;

⁴Now to him that works the reward is not reckoned as of grace, but of debt:

⁴men den som har gjerninger, ham tilregnes lønnen ikke av nåde, men som skyldighet;

⁵but to him who does not work, but believes on him who justifies the ungodly, his faith is reckoned as righteousness.

⁵den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, ham regnes hans tro til rettferdighet.

⁶Even as David also declares the blessedness of the man to whom God reckons righteousness without works:

⁶Således priser også David det menneske salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:

⁷Blessed [they] whose lawlessnesses have been forgiven, and whose sins have been covered:

⁷Salige er de hvis overtredelser er forlatt, og hvis synder er skjult,

⁸blessed [the] man to whom [the] Lord shall not at all reckon sin.

⁸salig er den mann som Herren ikke tilregner synd.

⁹[Does] this blessedness then [rest] on the circumcision, or also on the uncircumcision? For we say that faith has been reckoned to Abraham as righteousness.

⁹Gjelder nu denne saligprisning de omskårne, eller også de uomskårne? Vi sier jo at troen blev regnet Abraham til rettferdighet;

¹⁰How then has it been reckoned? when he was in circumcision, or in uncircumcision? Not in circumcision, but in uncircumcision.

¹⁰hvorledes blev den da tilregnet ham? da han var omskåret, eller da han hadde forhud? Ikke da han var omskåret, men da han hadde forhud,

¹¹And he received [the] sign of circumcision [as] seal of the righteousness of faith which [he had] being in uncircumcision, that he might be [the] father of all them that believe being in uncircumcision, that righteousness might be reckoned to them also;

¹¹og han fikk omskjærelsens tegn som et segl på rettferdigheten ved den tro som han hadde da han var uomskåret, forat han skulde være far til alle de uomskårne som tror, så rettferdigheten kunde tilregnes også dem,

¹²and father of circumcision, not only to those who are of [the] circumcision, but to those also who walk in the steps of the faith, during uncircumcision, of our father Abraham.

¹²og far til de omskårne som ikke bare har omskjærelsen, men også vandrer i fotsporene av den tro som vår far Abraham hadde da han var uomskåret.

¹³For [it was] not by law that the promise was to Abraham, or to his seed, that he should be heir of [the] world, but by righteousness of faith.

¹³For ikke ved loven fikk Abraham eller hans ætt det løfte at han skulde være arving til verden, men ved troens rettferdighet.

¹⁴For if they which [are] of law be heirs, faith is made vain, and the promise made of no effect.

¹⁴For dersom de som holder sig til loven, er arvinger, da er troen blitt unyttig, og løftet blitt til intet;

¹⁵For law works wrath; but where no law is neither [is there] transgression.

¹⁵for loven virker vrede; men hvor det ikke er nogen lov, er det heller ingen overtredelse.

¹⁶Therefore [it is] on the principle of faith, that [it might be] according to grace, in order to the promise being sure to all the seed, not to that only which [is] of the law, but to that also which [is] of Abraham's faith, who is father of us all,

¹⁶Derfor fikk han løftet ved troen, forat det kunde være som en nåde, så løftet kunde stå fast for hele ætten, ikke bare for den som har loven, men også for den som har Abrahams tro, han som er far til oss alle

¹⁷(according as it is written, I have made thee father of many nations,) before the God whom he believed, who quickens the dead, and calls the things which be not as being;

¹⁷- som skrevet er: Til mange folks far har jeg satt dig - for Guds åsyn, hvem han trodde, han som gjør de døde levende og nevner det som ikke er til, som om det var til.

¹⁸who against hope believed in hope to his becoming father of many nations, according to that which was spoken, So shall thy seed be:

¹⁸Mot håp trodde han med håp, forat han skulde bli mange folks far efter det som sagt var: Så skal din ætt bli;

¹⁹and not being weak in faith, he considered not his own body already become dead, being about a hundred years old, and the deadening of Sarah's womb,

¹⁹og uten å bli svak i troen så han på sitt eget legeme, som var utlevd, han var næsten hundre år gammel, og på Saras utdødde morsliv;

²⁰and hesitated not at the promise of God through unbelief; but found strength in faith, giving glory to God;

²⁰på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men blev sterk i sin tro, idet han gav Gud æren

²¹and being fully persuaded that what he has promised he is able also to do;

²¹og var fullt viss på at det han hadde lovt, det var han også mektig til å gjøre.

²²wherefore also it was reckoned to him as righteousness.

²²Derfor blev det også regnet ham til rettferdighet.

²³Now it was not written on his account alone that it was reckoned to him,

²³Men ikke bare for hans skyld er det skrevet at det blev tilregnet ham,

²⁴but on ours also, to whom, believing on him who has raised from among [the] dead Jesus our Lord,

²⁴men også for vår skyld, som det vil bli tilregnet, vi som tror på ham som opvakte Jesus, vår Herre, fra de døde,

²⁵who has been delivered for our offences and has been raised for our justification, it will be reckoned.

²⁵han som blev gitt for våre overtredelser og opreist til vår rettferdiggjørelse.