1Ne fanfaronu pri la morgauxa tago; CXar vi ne scias, kion naskos la tago.
1Ros dig ikke af Dagen i Morgen, du ved jo ikke, hvad Dag kan bringe.
2Alia vin lauxdu, sed ne via busxo; Fremdulo, sed ne viaj lipoj.
2Lad en anden rose dig, ikke din Mund, en fremmed, ikke dine egne Læber.
3Peza estas sxtono, kaj sablo estas sxargxo; Sed kolero de malsagxulo estas pli peza ol ambaux.
3Sten er tung, og Sand vejer til, men tung fremfor begge er Dårers Galde.
4Kolero estas kruelajxo, kaj furiozo estas superakvego; Sed kiu sin tenos kontraux envio?
4Vrede er grum, og Harme skummer, men Skinsyge, hvo kan stå for den?
5Pli bona estas riprocxo nekasxita, Ol amo kasxita.
5Hellere åbenlys Revselse end Kærlighed, der skjules.
6Fidelkoraj estas la batoj de amanto; Sed tro multaj estas la kisoj de malamanto.
6Vennehånds Hug er ærligt mente, Avindsmands Kys er mange.
7Sata animo malsxatas mieltavolon, Sed por malsata animo cxio maldolcxa estas dolcxa.
7Den mætte vrager Honning, alt beskt er sødt for den sultne.
8Kiel birdo, kiu forlasis sian neston, Tiel estas homo, kiu forlasis sian lokon.
8Som Fugl, der må fly fra sin Rede, er Mand, der må fly fra sit Hjem:
9Oleo kaj odorfumajxo gxojigas la koron, Kaj la konsilo de amiko estas dolcxajxo por la animo.
9Olie og Røgelse fryder Sindet, men Sjælen sønderslides af Kummer.
10Ne forlasu vian amikon kaj la amikon de via patro, Kaj en la domon de via frato ne iru en la tago de via mizero; Pli bona estas najbaro proksima, ol frato malproksima.
10Slip ikke din Ven og din Faders Ven, gå ej til din Broders Hus på din Ulykkes Dag. Bedre er Nabo ved Hånden end Broder i det fjerne.
11Estu sagxa, mia filo, kaj gxojigu mian koron; Kaj mi havos kion respondi al mia insultanto.
11Vær viis, min Søn, og glæd mit Hjerte, at jeg kan svare den, der smæder mig.
12Prudentulo antauxvidas malbonon, kaj kasxigxas; Sed naivuloj antauxenpasxas, kaj difektigxas.
12Den kloge ser Faren og søger i Skjul, tankeløse går videre og bøder,
13Prenu la veston de tiu, kiu garantiis por aliulo; Kaj pro la fremduloj prenu de li garantiajxon.
13Tag hans Klæder, han borged for en anden, pant ham for fremmedes Skyld!
14Kiu frue matene benas sian proksimulon per lauxta vocxo, Tiu estos opiniata malbenanto.
14Den, som årle højlydt velsigner sin Næste, han får det regnet for Banden.
15Defluilo en pluva tago Kaj malpacema edzino estas egalaj.
15Ustandseligt Tagdryp en Regnvejrsdag og trættekær Kvinde ligner hinanden;
16Kiu sxin retenas, tiu retenas venton Kaj volas kapti oleon per sia dekstra mano.
16den, som vil skjule hende, skjuler Vind, og hans højre griber i Olie.
17Fero akrigxas per fero, Kaj homon akrigas la rigardo de lia proksimulo.
17Jern skærpes med Jern, det ene Menneske skærper det andet.
18Kiu gardas figarbon, tiu mangxos gxiajn fruktojn; Kaj kiu gardas sian sinjoron, tiu estos honorata.
18Røgter man et Figentræ, spiser man dets Frugt; den, der vogter sin Herre, æres.
19Kiel en la akvo vizagxo speguligxas al vizagxo, Tiel la koro de homo estas kontraux alia koro.
19Som i Vandspejlet Ansigt møder Ansigt, slår Menneskehjerte Menneske i Møde.
20SXeol kaj la abismo neniam satigxas; Kaj ankaux la okuloj de homo neniam satigxas.
20Dødsrige og Afgrund kan ikke mættes, ej heller kan Menneskens Øjne mættes.
21Kiel fandujo por argxento kaj forno por oro, Tiel estas por homo la busxo de lia lauxdanto.
21Digel til Sølv og Ovn til Guld, efter sit Ry bedømmes en Mand.
22Se vi pistos malsagxulon en pistujo inter griajxo, Lia malsagxeco de li ne apartigxos.
22Om du knuste en Dåre i Morter med Støder midt imellem Gryn, hans Dårskab veg dog ej fra ham.
23Bone konu viajn sxafojn, Atentu viajn brutarojn.
23Mærk dig, hvorledes dit Småkvæg ser ud, hav Omhu for dine Hjorde;
24CXar ricxeco ne dauxras eterne, Kaj krono ne restas por cxiuj generacioj.
24thi Velstand varer ej evigt, Rigdom ikke fra Slægt til Slægt;
25Aperas herbo, montrigxas verdajxo, Kaj kolektigxas kreskajxoj de la montoj.
25er Sommergræsset svundet, Grønt spiret frem, og sankes Bjergenes Urter,
26SXafidoj estas, por vesti vin, Kaj kaproj, por doni al vi la eblon acxeti kampon.
26da har du Lam til at give dig Klæder og Bukke til at købe en Mark,
27Estas suficxe da kaprina lakto, por nutri vin, por nutri vian domon, Kaj por subteni la vivon de viaj servantinoj.
27Gedemælk til Mad for dig og dit Hus, til Livets Ophold for dine Piger.