1De David. Al Vi, ho Eternulo, mi levas mian animon.
1Av David. Til dig, Herre, løfter jeg min sjel.
2Ho mia Dio, Vin mi fidas; Ne lasu min hontigxi; Ne lasu, ke miaj malamikoj moku pri mi.
2Min Gud, til dig har jeg satt min lit; la mig ikke bli til skamme, la ikke mine fiender fryde sig over mig!
3CXar neniu el tiuj, kiuj esperas al Vi, hontigxos; Nur tiuj hontigxos, kiuj forlasas Vin senpripense.
3Ja, ingen av dem som bier på dig, skal bli til skamme; de skal bli til skamme som er troløse uten årsak.
4Viajn vojojn, ho Eternulo, montru al mi; Instruu min sekvi Vian iradon.
4Herre, la mig kjenne dine veier, lær mig dine stier!
5Gvidu min en Via vero kaj lernigu min, CXar Vi estas la Dio, kiu min helpas; Al Vi mi esperas cxiun tagon.
5Led mig frem i din trofasthet og lær mig! for du er min frelses Gud, på dig bier jeg hele dagen.
6Rememoru, ho Eternulo, Vian kompatemecon kaj Vian favorkorecon, CXar ili estis de cxiam.
6Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger! for de er fra evighet.
7La pekojn de mia juneco kaj miajn krimojn ne rememoru; Laux Via favorkoreco rememoru min, Pro Via boneco, ho Eternulo!
7Kom ikke min ungdoms synder og mine misgjerninger i hu! Kom mig i hu efter din miskunnhet for din godhets skyld, Herre!
8Bona kaj justa estas la Eternulo, Tial Li montras al pekantoj la vojon.
8Herren er god og rettvis; derfor lærer han syndere veien.
9Li gvidas la humilulojn en justeco, Kaj instruas al la humiluloj Siajn vojojn.
9Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei.
10CXiuj vojoj de la Eternulo estas favorkoreco kaj fideleco al tiuj, Kiuj observas Lian interligon kaj Liajn legxojn.
10Alle Herrens stier er miskunnhet og trofasthet imot dem som holder hans pakt og hans vidnesbyrd.
11Pro Via nomo, ho Eternulo, pardonu al mi mian pekon, CXar gxi estas granda.
11For ditt navns skyld, Herre, forlat mig min misgjerning! for den er stor.
12Al cxiu homo, kiu timas la Eternulon, Li montras la vojon, kiun tiu devas elekti.
12Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge.
13Lia animo gxuos bonon, Kaj liaj idoj posedos la teron.
13Hans sjel skal stadig ha det godt, og hans avkom skal arve landet.
14Konfidon de la Eternulo havas Liaj timantoj; Kaj Sian arangxon Li sciigas al ili.
14Herren har fortrolig samfund med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort.
15Miaj okuloj estas cxiam direktitaj al la Eternulo, CXar Li eltiras el reto miajn piedojn.
15Mine øine er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet.
16Turnu Vin al mi kaj korfavoru min, CXar mi estas soleca kaj mizera.
16Vend dig til mig og vær mig nådig! for jeg er enslig og elendig.
17La suferoj de mia koro estas grandaj; El mia premateco elkonduku min.
17Mitt hjertes angst har de* gjort stor; før mig ut av mine trengsler! / {* d.e. mine fiender.}
18Rigardu mian suferon kaj mizeron, Kaj pardonu cxiujn miajn pekojn.
18Se min elendighet og min nød, og forlat mig alle mine synder!
19Rigardu, kiel multaj estas miaj malamikoj Kaj per kia kruela malamo ili min malamas.
19Se mine fiender, de er mange, og de hater mig med urettferdig hat.
20Gardu mian animon kaj savu min; Ne lasu min hontigxi, cxar Vin mi fidas.
20Bevar min sjel og redd mig, la mig ikke bli til skamme! for jeg tar min tilflukt til dig.
21Senkulpeco kaj justeco defendu min, CXar al Vi mi esperas.
21La uskyld og opriktighet verge mig! for jeg bier på dig.
22Liberigu, ho Dio, Izraelon el cxiuj liaj suferoj.
22Forløs, Gud, Israel av alle dets trengsler!