1Psalmo de David. Pro memoro. Ho Eternulo, ne en Via kolero min riprocxu, Kaj ne en Via furiozo min punu.
1En salme av David; til ihukommelse.
2CXar Viaj sagoj penetris en min, Kaj pezas sur mi Via mano.
2Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
3Ekzistas neniu sana loko en mia korpo pro Via kolero, Nenio sendifekta ekzistas en miaj ostoj pro mia peko.
3For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
4CXar miaj krimoj superas mian kapon; Kiel peza sxargxo, ili estas tro pezaj por mi.
4Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
5Malbonodoras kaj pusas miaj ulceroj Pro mia malsagxeco.
5For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
6Mi kurbigxis kaj klinigxis treege, La tutan tagon mi iras malgaja.
6Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
7CXar miaj internajxoj estas plenaj de brulumo, Kaj ne ekzistas sana loko en mia korpo.
7Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
8Mi tute senfortigxis kaj kadukigxis, Mi kriegas pro malkvieteco de mia koro.
8For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
9Mia Sinjoro, antaux Vi estas cxiuj miaj deziroj, Kaj mia gxemo ne estas kasxita antaux Vi.
9Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
10Mia koro tremegas, forlasis min mia forto; Kaj ecx la lumo de miaj okuloj ne estas cxe mi.
10Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
11Miaj amikoj kaj kamaradoj repasxis pro mia pesto, Kaj miaj proksimuloj starigxis malproksime.
11Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
12Kaj insidis kontraux mi tiuj, kiuj celas mian vivon, Kaj miaj malbondezirantoj parolas pri mia pereo, Kaj malicojn ili pripensas cxiutage.
12Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
13Kaj mi estas kiel surdulo kaj ne auxdas; Kiel mutulo, kiu ne malfermas sian busxon.
13Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
14Mi estas kiel homo, kiu ne auxdas Kaj kiu ne havas en sia busxo reparolon.
14Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
15Sed al Vi, ho Eternulo, mi esperas; Vi auxskultos, mia Sinjoro, mia Dio.
15Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
16CXar mi diris:Ili povus gxoji pri mi; Ili fanfaronus pri mi, kiam mia piedo eksxanceligxus.
16For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
17CXar mi estas preta fali, Kaj mia sufero estas cxiam antaux mi.
17For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
18CXar mi konfesas mian kulpon; Kaj min cxagrenas mia peko.
18For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
19Kaj la malamikoj de mia vivo estas fortaj, Kaj multaj estas miaj senkauxzaj malamantoj.
19For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
20Kaj tiuj, kiuj pagas al mi malbonon por bono, Atakas min pro tio, ke mi celas bonon.
20Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
21Ne forlasu min, ho Eternulo; Mia Dio, ne malproksimigxu de mi.
21Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
22Rapidu, por helpi min, Mia Sinjoro, mia helpo!
22Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
23Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!