1Psalmo de Asaf. Dio de la dioj, la Eternulo, ekparolis, Kaj vokis la teron de la sunlevigxo gxis la sunsubiro.
1En salme av Asaf. Den Allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens opgang til dens nedgang.
2El Cion, la perfektajxo de beleco, Dio ekbrilis.
2Fra Sion, skjønnhetens krone, stråler Gud frem.
3Nia Dio venas kaj ne silentas; Fajro ekstermanta estas antaux Li, CXirkaux Li estas granda ventego.
3Vår Gud kommer og skal ikke tie; ild fortærer for hans åsyn, og omkring ham stormer det sterkt.
4Li vokas la cxielon supre kaj la teron, Por jugxi Sian popolon:
4Han kaller på himmelen der oppe og på jorden for å dømme sitt folk:
5Kolektu al Mi Miajn fidelulojn, Kiuj faris kun Mi interligon cxe oferdono.
5Samle til mig mine fromme, som har inngått pakt med mig om offer!
6Kaj la cxielo proklamis Lian justecon, CXar Dio estas tiu jugxanto. Sela.
6Og himmelen kunngjør hans rettferdighet; for Gud er den som skal dømme. Sela.
7Auxskultu, ho Mia popolo, kaj Mi parolos; Ho Izrael, Mi atestos pri vi; Mi estas Dio, via Dio.
7Hør, mitt folk, jeg vil tale, Israel, jeg vil vidne for dig: Gud, din Gud, er jeg.
8Ne pro viaj oferdonoj Mi vin riprocxos, CXar viaj bruloferoj estas cxiam antaux Mi.
8Ikke for dine offers skyld vil jeg straffe dig; dine brennoffer er alltid for mig.
9Mi ne prenos el via domo bovidon, Nek el viaj kortoj kaprojn:
9Jeg vil ikke ta okser fra ditt hus eller bukker fra dine hegn.
10CXar al Mi apartenas cxiuj bestoj en la arbaroj, Miloj da brutoj sur la montoj;
10For mig hører alle dyr i skogen til, dyrene på fjellene i tusentall.
11Mi konas cxiujn birdojn sur la montoj, Kaj cxiuj bestoj de la kampoj estas antaux Mi.
11Jeg kjenner alle fjellenes fugler, og det som rører sig på marken, står for mig.
12Se Mi farigxus malsata, Mi ne dirus al vi, CXar al Mi apartenas la mondo, kaj cxio, kio gxin plenigas.
12Om jeg hungret, vilde jeg ikke si det til dig; for mig hører jorderike til og alt det som fyller det.
13CXu Mi mangxas viandon de bovoj, Kaj cxu Mi trinkas sangon de kaproj?
13Mon jeg skulde ete oksers kjøtt og drikke bukkers blod?
14Oferdonu al Dio dankon, Kaj plenumu antaux la Plejaltulo viajn promesojn.
14Ofre Gud takksigelse og gi den Høieste det du har lovt,
15Voku Min en la tago de mizero; Mi vin liberigos, kaj vi Min gloros.
15og kall på mig på nødens dag, så vil jeg utfri dig, og du skal prise mig.
16Sed al la malpiulo Dio diris: Por kio vi parolas pri Miaj legxoj Kaj portas Mian interligon en via busxo,
16Men til den ugudelige sier Gud: Hvad har du med å fortelle om mine lover og føre min pakt i din munn?
17Dum vi malamas moralinstruon Kaj jxetas Miajn vortojn malantauxen de vi?
17Du hater jo tukt og kaster mine ord bak dig.
18Kiam vi vidas sxteliston, vi aligxas al li, Kaj kun adultuloj vi estas partoprenanto;
18Når du ser en tyv, er du gjerne med ham, og med horkarler gjør du felles sak.
19Vian busxon vi uzas por malbono, Kaj via lango plektas falsajxon;
19Din munn slipper du løs med ondt, og din tunge spinner sammen svik.
20Vi sidas kaj parolas kontraux via frato, Pri la filo de via patrino vi kalumnias.
20Du sitter og taler imot din bror, du baktaler din mors sønn.
21Tion vi faris, kaj Mi silentis; Kaj vi pensis, ke Mi estas tia, kiel vi. Mi punos vin, kaj Mi metos cxion antaux viajn okulojn.
21Dette har du gjort, og jeg har tidd; du tenkte jeg var som du; men jeg vil straffe dig og stille det frem for dine øine.
22Komprenu cxi tion, vi, kiuj forgesas Dion; Alie Mi dissxiros, kaj neniu savos.
22Legg merke til dette, I som glemmer Gud, forat jeg ikke skal sønderrive, og det er ingen som redder!
23Kiu oferdonas dankon, tiu Min honoras; Kaj kiu estas singarda en la vojo, Al tiu Mi aperigos Dian helpon.
23Den som ofrer takksigelse, ærer mig, og den som går den rette vei, ham vil jeg la skue Guds frelse.