1Al la hxorestro. Por Jedutun. Psalmo de David. Nur al Dio esperas mia animo; De Li venas mia savo.
1Til sangmesteren, for Jedutun; en salme av David.
2Nur Li estas mia fortikajxo kaj mia savo, mia rifugxejo; Mi ne tute renversigxos.
2Bare i håp til Gud er min sjel stille; fra ham kommer min frelse.
3GXis kiam vi insidos kontraux viro kaj cxiuj vi penos faligi lin, Kiel klinigxintan muron, kiel barilon kadukan?
3Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes meget.
4Ili meditas nur pri tio, ke ili dejxetu lin de lia altajxo; Placxas al ili malvero; Per la busxo ili benas, kaj interne ili malbenas. Sela.
4Hvor lenge vil I alle storme løs på en mann, bryte ham ned som en mur som heller, et gjerde som støtes om?
5Nur Dion fidu, mia animo; CXar Li estas mia espero.
5De rådslår bare om å styrte ham ned fra hans høihet, de har sin lyst i løgn; med sin munn velsigner de, men i sitt hjerte forbanner de. Sela.
6Nur Li estas mia fortikajxo kaj mia savo, mia rifugxejo; Mi ne renversigxos.
6Bare i håp til Gud vær stille, min sjel! for fra ham kommer mitt håp.
7En Dio estas mia savo kaj mia honoro; Mia forta roko, mia sxirmo estas en Dio.
7Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes.
8Fidu Lin en cxiu tempo, ho popolo; Elversxu antaux Li vian koron: Dio estas nia defendo. Sela.
8Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe, min tilflukt er i Gud.
9Nur vantajxo estas la malaltranguloj, malverajxo estas la altranguloj; Metitaj sur pesilon, ili cxiuj estas malpli ol vantajxo.
9Sett eders lit til ham til enhver tid, I folk! Utøs eders hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt. Sela.
10Ne fidu perfortajxon, kaj rabitajxon ne fidu vane; Kiam kreskos ricxeco, ne atentu gxin per via koro.
10Bare tomhet er menneskenes barn, bare løgn er mannens sønner; i vektskålen stiger de til værs, de er tomhet alle sammen.
11Unu vorton diris Dio, Dufoje mi gxin auxdis, Ke la forto estas cxe Dio.
11Stol ikke på vold, og sett ikke fåfengt håp til røvet gods! Når rikdommen vokser, så akt ikke på det!
12Kaj Vi, ho mia Sinjoro, havas favorkorecon; CXar Vi redonas al homo laux liaj faroj.
12En gang har Gud talt, ja to ganger har jeg hørt det*, at styrke hører Gud til. / {* d.e. Gud har gjentatte ganger sagt.}
13Og dig, Herre, hører miskunnhet til; for du betaler enhver efter hans gjerning.