1Pregxo de Moseo, homo de Dio. Mia Sinjoro, Vi estis por ni logxejo De generacio al generacio.
1En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.
2Antaux ol la montoj naskigxis Kaj Vi kreis la teron kaj la mondon, Kaj de eterne gxis eterne, Vi estas Dio.
2Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.
3Vi venigas homon al polvo; Kaj Vi diras:Revenu, homidoj.
3Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!
4CXar mil jaroj estas en Viaj okuloj Kiel la hierauxa tago, kiu pasis, Kaj kiel nokta gardoparto.
4For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.
5Vi forfluigas ilin torente, ili estas kiel songxo; Matene ili renovigxas kiel herbo:
5Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;
6Matene gxi floras kaj gxermas, Vespere gxi dehakigxas kaj sekigxas.
6om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.
7Jes, ni pereas de Via kolero, Kaj de Via kolerego ni neniigxas.
7For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.
8Vi metis niajn malbonagojn antaux Vin, Nian kasxitajxon antaux la lumon de Via vizagxo.
8Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.
9CXar cxiuj niaj tagoj pasis sub Via kolero, Malaperis niaj jaroj, kiel sono.
9For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.
10La dauxro de nia vivo estas sepdek jaroj, Kaj cxe forteco okdek jaroj; Kaj ilia tuta majesto estas penado kaj suferado, CXar gxi forkuras rapide kaj ni forflugas.
10Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.
11Kiu scias la forton de Via kolero, Vian timindecon kaj Vian indignon?
11Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?
12Instruu nin kalkuli niajn tagojn, Por ke ni akiru sagxan koron.
12Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!
13Returnu Vin, ho Eternulo! Kiel longe? Kaj kompatu Viajn sklavojn.
13Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!
14Satigu nin matene per Via boneco; Kaj ni kantos kaj gxojos en la dauxro de nia tuta vivo.
14Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!
15GXojigu nin tiel longe, kiel Vi nin premis, Tiom da jaroj, kiom ni vidis mizeron.
15Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!
16Al Viaj sklavoj aperu Viaj faroj, Kaj Via beleco al iliaj infanoj.
16La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!
17Kaj la favoro de la Eternulo, nia Dio, estu super ni; Kaj la faron de niaj manoj fortikigu al ni, Kaj fortikigu la faron de niaj manoj.
17Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!